Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Forsker: Derfor sliter funksjonshemmede på arbeidsmarkedet
Funksjonshemning rammer så hardt at det nesten utjevner kjønnsforskjellene som ellers preger arbeidslivet. Forsker Jannike Gottschalk Ballo har lett etter årsakene.
Barrierene for funksjonshemmede begynner allerede i barneskolen, ifølge forsker Jannike Gottschalk Ballo.
– Det fører til at de opplever ulemper i tilgangen til utdanning og muligheter for å gjennomføre høyere utdanning, sier hun.
En stabel av ulikheter
Disse ulempene blir med videre inn i arbeidsmarkedet:
– Når funksjonshemmede skal søke på jobber, har de allerede lavere utdanningsnivå. De har opplevd forskjellsbehandling gjennom et langt skoleløp og stiller ikke på lik linje med andre. Samtidig vil de møte diskriminering. Ulikhetene bare legger seg oppå hverandre, beskriver forskeren.
Jannike Gottschalk Ballo har nettopp tatt doktorgraden ved Oslomet på unge funksjonshemmedes deltagelse i arbeidslivet. Nå forsker hun videre ved Nifu – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Klarer ikke å jevne ut forskjellene
Hun omtaler ulikhetene som «sterkt strukturelle og vedvarende».
– Det at de er strukturelle, betyr at systemet ikke klarer å jevne ut den forskjellen, forklarer hun.
Da snakker hun om skolesystemet, i samarbeid med velferdssystemet, i samarbeid med arbeidsmarkedet.
– Ulike sektorer jobber jo sammen. Utdanningssystemet skal være en arena for inkludering og utjevning av sosial ulikhet, men det virker oftere som en forsterker av ulikhet. Det er vanskeligere for funksjonshemmede å fullføre, mens funksjonsfriske fullfører og får gode jobber, sier Ballo.
Utdanningssystemet skal være en arena for inkludering og utjevning av sosial ulikhet, men det virker oftere som en forsterker av ulikhet.
FORSKER: Jannike Gottschalk Ballo har tatt en doktorgrad på unge funksjonshemmedes deltagelse i arbeidslivet. (Foto: Nifu)
Hun peker på helt enkle ting som for dårlig tilrettelegging, for dårlig tilgang på nødvendige hjelpemidler og hjelpemidler som ikke tas i bruk selv om de finnes.
Kunnskapen om hva som trengs, er for dårlig, og samarbeidet mellom Nav og studiestedene er for dårlig, mener hun.
Etterlyser enkel informasjon
Det er ikke alle tiltakene som er vanskelige og dyre. Jannike Gottschalk Ballo peker på lavthengende frukter som teleslynger i forelesningene, opptak og teksting – og fysiske tiltak som tilgjengelige toaletter, heiser og ramper.
De hun har intervjuet, etterlyser også helt enkel informasjon slik som å kunne gå inn på hjemmesiden til universitetet og se hvor de tilgjengelige toalettene er i forhold til auditoriene.
Og hvorfor er det ikke en person som kan veilede studentene gjennom Lånekassen, muligheten til å finne tilrettelagt bolig og hvordan de kan beholde BPA-tilbudet når de studerer i en annen kommune enn hjemkommunen?
– Fullføringen på videregående skole er dårligere blant funksjonshemmede, og enda dårligere er den i høyere utdanning, forteller Ballo.
Kjønnsforskjeller
Hun har også sett på kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet, blant både funksjonshemmede og andre. Det viser seg at ulempen som funksjonsnedsettelsen gir på arbeidsmarkedet, er større for menn enn for kvinner. Likevel kommer funksjonshemmede kvinner aller dårligst ut.
Kjønnsforskjellene er der hele tiden – de er bare litt mindre mellom funksjonshemmede menn og kvinner enn mellom menn og kvinner uten funksjonsnedsettelse.
Det er funn som Tor Andreas Bremnes kjenner seg igjen i. Bremnes leder Inclue – rekrutterings- og kompetansehuset som Handikapforbundet startet opp nettopp fordi personer med funksjonsnedsettelse henger etter på arbeidsmarkedet.
– Mannens privilegier er litt nedspilt når du er funksjonshemmet i tillegg. Fallet blant menn er veldig gjenkjennelig i de kandidatene jeg har jobbet med. Man kan nesten si at «funkis er funkis», sier Bremnes.
Søker først når de kan alt
Han beskriver en trend der kvinner ofte søker en stilling når de kan alt i jobben, mens menn søker når de kan noe av den og er klare for å lære resten. I den sammenhengen oppfører de aller fleste funksjonshemmede seg som den stereotypiske kvinnen:
– De søker stillinger hvor de kan nesten alt, fordi de vet at de møter diskrimineringen og hindringene som ligger der. Da må de være sikre på at de i hvert fall kan den jobben de søker, sier han.
Tor Andreas Bremnes utfordrer både myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidssøkerne. Myndighetene bør gi bedre funksjonsassistanse, mener han. Arbeidsgiverne må slutte å se etter superhelter, og kandidatene må slutte å ekskludere seg selv og snakke mindre om utfordringene sine i første intervju, ifølge Bremnes.
Doktoravhandlingen
Her finner du Jannike Gottschalk Ballos doktoravhandling «Labour market participation of young disabled people in Norway – A study of gendered, structural, and persistent inequality».
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
