Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Virke: Arbeidsgivere må ta større ansvar for å inkludere
Arbeidsgivere har lite erfaring og kunnskap om funksjonshemmede. Det hindrer dem ikke i å tro at det er dyrt og vanskelig å inkludere dem.
Arbeidsgivere kan spille en viktigere rolle enn i dag for å få flere funksjonshemmede ut i jobb.
Det tror arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som har satt seg fore å løfte arbeidsgivernes rolle i inkluderingen de kommende tre årene.
– En mulig forklaring på at man ikke har lykkes bedre med å få funksjonshemmede ut i jobb, er at tiltakene i for stor grad har vært rettet mot hjelpeapparatet og kandidatene selv, og i for liten grad mot arbeidsgiverne.
Det sa Rune Busch fra Proba samfunnsanalyse da han tidligere denne uken presenterte et notat som er lagd for arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Notat belyser barrierene som funksjonshemmede møter på arbeidsmarkedet og ser særlig på arbeidsgiverperspektivet.
Lite kunnskap – negative holdninger
En hovedkonklusjon i notatet er at arbeidsgivere har lite kunnskap om og erfaring med funksjonshemmede.
Likevel skorter det ikke på negative forventninger og forestillinger, særlig om hvor dyrt det er å inkludere dem og hvor lite produktive de er.
Virksomheter overvurderer ofte de negative sidene og undervurderer de positive sidene ved å ha ansatte med funksjonsnedsettelse, ifølge notatet.
– Bare 25 prosent av dem som besvarer undersøkelsen bygger holdningene sine på reelle erfaringer. 75 prosent har ikke erfaringer, men har likevel klare oppfatninger om kostnader. Det sier noe om holdningene blant arbeidsgivere, sa Rune Busch på møtet i Virke.
En form for diskriminering
Og han spurte:
– Kan man si at slike forutinntatte holdninger er en indirekte form for diskriminering?
For Busch viste til at mange arbeidsgivere har et ulikt syn på kostnader ved tilrettelegging for ulike grupper arbeidstakere. Mange er veldig bevisste er positive til å legge til rette for småbarnsforeldre med fleksibilitet, aksept for sykefravær, og så videre. Det er innarbeidet som en helt naturlig del av et inkluderende arbeidsliv.
Når det derimot kommer til å legge til rette for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, blir det sett på som mye mer risikofylt, og man har et mye mindre bevisst forhold til gevinstene ved å legge til rette.
Stor samfunnsgevinst
Rune Busch viste til de velkjente tallene om at bare 40 prosent av funksjonshemmede deltar i arbeidslivet mot 75 prosent for befolkningen i yrkesaktiv alder som helhet. Over 100.000 funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet, sier de ønsker å jobbe.
Samtidig er etterspørselen etter arbeidskraft i samfunnet stor.
– Samfunnsgevinsten ved å få flere i arbeid er så stor at du kan legge ganske mange kostnader på bordet før den blir spist opp, sa han.
Men samtidig behøver det ikke alltid kose så mye å legge til rette heller.
– Ofte er det enklere enn man tror, sa Busch.
Samfunnsgevinsten ved å få flere i arbeid er så stor at du kan legge ganske mange kostnader på bordet før den blir spist opp.
Oversett kompetanse
Funnene som ble presentert i Proba-notatet, faller i svært god jord hos likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
– Rapporten supplerer kunnskap vi allerede har og bekrefter noe vi vet, sa han.
Thon mener vi har lett for å glemme hvor mange det faktisk gjelder. Mellom 13 og 17 prosent av befolkningen har en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Den glemte minoriteten er samtidig den største.
– Jeg tror mange overser kompetansen folk har i egenskap av å være funksjonshemmet. For eksempel: de som har brukerstyrt personlig assistanse, får erfaring med rekruttering, intervjuer og arbeidsledelse. De opparbeider seg en erfaring som andre ikke har. De kjenner svakheter i Nav-systemet bedre enn dem som ikke selv har opplevd å slåss mot systemet, sa Thon.
Sjefen kan bestemme
I Proba-rapporten er en av konklusjonene at opplæring av ledere og medarbeidere innen HR og personal er det mest effektive tiltaket for at arbeidsgivere skal bli villige til å inkludere funksjonshemmede.
Men likestillings- og diskrimineringsombudet mener det er vel så viktig hvilke signaler toppledelsen sender, og hvilke krav de stiller. Sjefer som sier at dette SKAL vi gjøre, har en effekt.
– Det er mye vi ikke vet så mye om, men vi vet at lederes signaler virker, sa Thon.
Utilgjengelige virkemidler
Daglig leder Tor Andreas Bremnes i Handikapforbundets eget rekrutteringsselskap Inclue kjenner igjen mange av observasjonene og konklusjonene i Probas notat for Virke.
Når arbeidsgivere ikke gjør mer for inkludering, mener han det også handler om at virkemiddelapparatet hos Nav er vanskelig å finne fram i. Ledere i arbeidslivet blir målt på økonomiske resultater og mange jobber veldig mye og hardt for å oppfylle forpliktelsene sine. Da er det vanskelig å ta seg tid til å drive inkluderingsarbeid når det er så kronglete å finne de virkemidlene du trenger for å få det til, mener Bremnes.
– Ikke engang Navs egne veiledere vet hva funksjonsassistanse er. Det er så mye bra i Nav, men det er så komplisert å finne ut av. Jeg er selv i målgruppen, men jobber likevel hver dag for å finne ut av det, bemerket han.
Bremnes påpekte også at mange funksjonshemmede møter arbeidslivet med en historie om seg selv som er skapt av et helt livs erfaring med det såkalte hjelpeapparatet.
– Funkiser selv blir lært fra de er små å presentere alt de ikke kan for å få tilgang på det de trenger, sa han.
KUNNSKAP, ANSVAR OG HOLDNINGER: Tor Andreas Bremnes (til venstre) i Inclue AS, Rune Busch i Proba samfunnsanalyse og likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon mener arbeidsgivere kan gjøre mer for å skape inkludering. (Foto: Ivar Kvistum)
Se personen
Bremnes understreket hvor viktig det er at arbeidsgivere klarer å se personen og kompetansen hos kandidater med funksjonsnedsettelse. Det krever bevissthet og kompetanse.
– Mens noen får bruke jobbintervjuet til å fortelle hvor dyktige de er, så må kandidater med funksjonsnedsettelse fortelle hvordan de går på do. Vi som arbeidsgivere har et ansvar for å likebehandle kandidater og se på mennesker som en ressurs. Spør heller: hva har du lært av å være arbeidsleder eller å leve med hvit stokk som du kan bruke i arbeidet. Funksjonshemmede som mer enn alle andre må planlegge dagene sine, får en unik trening i prosjektledelse, for eksempel.
Mens noen får bruke jobbintervjuet til å fortelle hvor dyktige de er, så må kandidater med funksjonsnedsettelse fortelle hvordan de går på do.
Fra rapport til handling
Ida Hauge Dignes, som er leder for kommunikasjon og politikk i BPA-selskapet Medvind Assistanse snakket om at utenforskap begynner allerede i barnehagen, og at barrierer som skaper utenforskap setter seg i hodene. Så minnet hun om at rapporter og notater i seg selv ikke er nok.
– Jeg er begeistret for Virke og dere som lager rapporter. Men det er viktig å omsette dem i handling, politisk. At det skjer noe med det, sa hun.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
