Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Nærbilde av en bunke engangsmunnbind.
PSYKISK SAMMENHENG: Voksne med sjeldne diagnoser er mer utsatt for å få psykiske helseplager av angst for covid-19, viser ny studie. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Mer angst for covid-19 blant folk med sjeldne diagnoser

Voksne med sjeldne diagnoser har mer angst for covid-19 enn befolkningen for øvrig. Det må fagpersoner ta på alvor, er forskernes råd.

Ivar Kvistum
Publisert 04.02.2022 12:42

Det er forskere ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser som har undersøkt hvordan frykten for å bli syk av Covid-19 arter seg for denne gruppen i befolkningen. 

Undersøkelsen viser at voksne med sjeldne diagnoser har dårligere psykisk helse, mer angst for covid-19 enn personer uten diagnoser.

Og det går fram at angst for covid-19 henger sammen med psykiske helseplager hos voksne med sjeldne diagnoser.

Lever med høyere risiko

Frykten for pandemien kan gi psykiske problemer for alle i hele befolkningen. Men om du vet at du er i større fare for å bli alvorlig syk eller dø på grunn av diagnosen din, kan det føre til økt nivå av angst, ifølge Frambu.

Både velferdsstatens sosiale sikkerhetsnett og tilgangen på gode helsetjenester kan redusere covid-angst blant nordmenn flest.

Men funnene indikerer likevel at på tross av velferdssystemet har nordmenn med sjeldne diagnoser mer frykt for covid-19 enn nordmenn uten slike diagnoser, skriver forskerne i den publiserte artikkelen.

Krister W. Fjermestad er prosjektleder  for studien. Han forteller til Handikapnytt at han selv har fått mange henvendelser fra mennesker med sjeldne diagnoser under pandemien. Også foreldre, søsken og andre pårørende har tatt kontakt.

– Mange lurer på hvordan diagnosen påvirker risikoen ved smitte, eller hva som skjer med medisinene de tar. Og så vet vi ikke alltid fordi dette er så små grupper, og det er lite forskning, sier Fjermestad.

Studerer koronakonsekvenser

Frambus undersøkelse av korona-angst er en del av et større forskningsprosjekt om hvordan covid-19 påvirker habiliteringstjenester for barn og voksne med funksjonsnedsettelser. Her samarbeider forskere ved Frambu, Universitetet i Oslo, Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Østfold og Yale-universitetet i USA.

Et viktig spørsmål i prosjektet er hvordan koronapandemien har påvirket barn og voksne med funksjonsnedsettelser og om tjenestetilbudet er blitt påvirket under pandemien.

– Det vi har publisert nå, er den første rapporten fra studien. Det neste vi skal gjøre, er å gå inn i habliteringstjenesten for å kartlegge hva de har gjort og hva de tenker å gjøre, sier Krister W. Fjermestad.

Bevissthet hos behandlere

Frambu råder fagpersoner til å undersøke den psykiske helsen til voksne personer med sjeldne diagnoser og hvor mye angst de har for covid-19.

– Man kan ikke ta for gitt at folk forteller om dette av seg selv. Mange med sjeldne diagnoser er vant til å klare seg selv, og man blir fort en kasteball i systemet, sier Fjermestad.

Angst for covid-19 bør bli tatt opp i konsultasjonene. Dette kan være viktig i seg selv, siden frykten for covid-19 påvirker livskvaliteten. Men det er også en mulig sammenheng til psykisk helse, skriver forskerne.

Forskerne råder fagpersoner til å sette i verk tiltak for å redusere nivået av angst for covid-19.

Mer forskning trengs for å finne ut hvordan covid-19-angst best kan håndteres, skriver forskerne i artikkelen. Men de råder likevel til å være oppmerksom på – og snakke om – hvordan det tar på psykisk når sosial kontakt og hverdagsrutiner, knyttet til søvn, mat og fysisk aktivitet har vært så sterkt begrenset under pandemien.

Sjeldne, men ganske mange

En diagnose defineres som sjelden når den rammer færre enn 0,5 promille av befolkningen, altså mindre enn 1:2000 individer. Men over 7000 slike diagnoser er kartlagt, så derfor snakker vi om ganske mange mennesker likevel.

Og selv om det er stor variasjon i hvordan de sjeldne diagnosene påvirker folks medisinske tilstand og funksjonsevne, er det likevel felles at det er noen psykososiale fellestrekk knyttet til sjeldenheten i seg selv.

Dette omfatter psykisk helse, risiko for sosial isolasjon og ensomhet. De psykososiale risikofaktorene er blitt forverret under pandemien, skriver Frambu-forskerne.

– Vi ser også uavhengig av pandemien at det er for lite systematikk i den psykososiale oppfølgingen av personer med sjeldne diagnoser, sier posjektleder Krister W. Fjermestad til Handikapnytt.

***

Saken ble oppdatert med kommentarer fra prosjektleder Krister W. Fjermestad 4. februar 2022 kl. 14.30.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.