Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Helsearbeidere holder et barn som får vaksine dryppet i munnen.
KAMPANJE: Omfattende vaksinasjonskampanjer er satt i gang etter at nye tilfeller av polio ble bekreftet i september 2019. Frivillige fra Røde Kors vaksinerer barna i slummen i byen Davao.
Helsearbeidere holder et barn som får vaksine dryppet i munnen.

De trodde de endelig hadde vunnet. Men så kom polioviruset tilbake

De trodde de endelig hadde vunnet. Men så kom polioviruset tilbake

Mens hele verden nå står midt i kampen mot Covid-19, kjempes det også mot et annet virus. Filippinene er blant landene som var erklært fritt for polio. Så ble 17 nye smittetilfeller bekreftet.

Av Bengt Sigvardsson og Jesper Klemedsson (foto)
Publisert 29.05.2020 18:20

I midten av september 2019 slo nyheten om et polioutbrudd på Filippinene ned som en bombe.

I år 2000 var landet nemlig erklært å være fritt for den fryktede sykdommen som i løpet av 1900-tallet påførte millioner av mennesker funksjonsnedsettelser, også i Norge.

Plutselig sto 11 millioner filippinske barn i fare for å bli lammet eller å dø, dersom de blir smittet.

– Jeg fikk sjokk da jeg høre at polioviruset hadde kommet tilbake. Med en gang gikk jeg til en helsestasjon med minte yngste barn og fikk dem vaksinert. Jeg vet at de kan bli lammet av polio, sier den 32 år gamle nibarnsmoren Dina Marsan.

Vi møter Dina utenfor det enkle hjemmet hennes i et slumområde som ligger i strandkanten utenfor byen Davaos på øya Mindanao.

Polio rammer i første rekke barn under fem år og forårsakes av tre nært beslektede virus som angriper det sentrale nervesystemet. På 1900-tallet ble millioner av mennesker i ulike deler av verden rammet.

På 1950-tallet utviklet man en vaksine som førte til at viruset kunne bekjempes, i rike land. Men den globale krigen mot polio tok til først i 1988. Det innebar en reduksjon fra cirka 350 000 poliotilfeller det året, til bare 33 tilfeller i 2018.

Men i 2019 begynte kurven å peke oppover igjen, med 94 tilfeller. Av dem var altså 17 på Filippinene.

– Da polio brøt ut igjen, ble jeg redd for at barna mine skulle bli smittet. Vi lever i et skittent og uhygienisk område, sier Dinas nabo, den 36 år gamle seksbarnsmoren Marie Jane Araman.

Da polio brøt ut igjen, ble jeg redd for at barna mine skulle bli smittet. Vi lever i et skittent og uhygienisk område.

Nekter vaksine

Det er i fattige områder at smittefaren er størst. Bydelen som Dina og Marie Jane bor i, er det reneste marerittet for funksjonshemmede. De fleste av skurene er bygd av planker og presenninger, og de hviler på bambuspåler som er slått ned i havbunnen.

BYGD PÅ PÅLER: Slummen i byen Davao på øya Mindanao sør på Filippinene. Boligene er bygd av planker og blikkplater, og står på bambuspåler. For å komme seg mellom husene må innbyggerne balansere på vaklevorne plankebroer.

Skurene er forbundet med hverandre via desimeterbrede, vaklevorne «broer» av planker og bambus. Den som mister balansen, havner i en stinkende suppe av sjøvann, søppel og avføring. Polioviruset utsondres fra kroppen i avføring og spres først og fremst gjennom forurenset vann.

– Derfor er smittefaren stor her, konstaterer Marie Jane.

Bydelen mangler rennende vann. Innbyggerne bader og vasker seg i sjøvannet rundt skurene. Ved det nye polioutbruddet dro myndighetene og frivillige organisasjoner straks i gang en landsomfattende vaksinasjonskampanje som fortsatt pågår. Målet er at 95 prosent av alle barn under 5 år skal vaksineres.

22 år gamle Brent Saludo er frivillig i det filippinske Røde Kors og inngår i en gruppe som reiser rundt på Mindanao og gir vaksine oralt. Samtidig informerer de om hvordan man kan redusere risikoen for å bli smittet.

– Vi forklarer hvordan man vasker hendene og passer på hygienen på best mulig måte, sier Brent.

Portrett av Marie Jane Araman.

REDD: Marie Jane Araman (36) bor i slummen med sine seks barn. Hun vaksinerte barna så fort hun fikk høre om det nye polioutbruddet.

Filippinene består av 7107 øyer, hvorav 900 er bebodd. Enkelte områder er det vanskelig å nå ut til, og det gjør vaksinasjonsarbeidet vanskeligere.

– Og mange foreldre vil ikke vaksinere barna sine, blant annet av kulturelle og religiøse årsaker, sier Brent.

Andre foreldre er redde for at vaksine er farlig for barna. Fra 2017 til midten av 2019 døde nemlig cirka 600 personer, de fleste barn, etter å ha blitt vaksinert mot dengueviruset. Brent forteller at de fleste likevel velger å vaksinere barna.

– Vi forklarer at om barna deres får polio, så finnes det ingen behandling. De kommer til å måtte leve med polioskader resten av livet, sier han.

Utrydningstruede

I hovedstaden Manila ligger Tahanang Walang Hagdanan, som betyr «huset uten trapper». Det rommer fire fabrikker med et par hundre ansatte. 80 prosent av dem er funksjonshemmede, og de produserer blant annet rullestoler, pakker legemidler og syr handleposer av tøy.

Vi bruker å spøke med at vi polioskadde er en utrydningstruet art.

35 år gamle Gloria Grace Nadawa jobber i husets markedsføringsavdeling. Hun er rullestolbruker fordi hun er lammet i beina på grunn av polio.

– Tidligere var de fleste ansatte polioskadde, men nå er det i første rekke amputerte og ryggmargsskadde som jobber her. Vi bruker å spøke med at vi polioskadde er en utrydningstruet art, sier hun.

Gloria Grace sitter og arbeider.

LAMMET: Gloria Grace Nadawa ble født i 1984 på landsbygda nord på Filippinene. Hun ble lammet i beina etter å ha fått polio som toåring. (Foto: Bengt Sigvardsson)

Gloria Grace ble født i 1984 i en isolert by i Cagayandalen nord på Filippinene. Foreldrene hennes var analfabeter og visste ingenting om polio.

– Da jeg var to år gammel, fikk jeg høy feber. Det fantes ingen helsestasjon i byen. Foreldrene mine tok meg med til en albolaryo (en tradisjonell heksedoktor/medisinmann) som trodde jeg hadde blitt besatt av onde ånder. Han forsøkte å helbrede meg med urter og bønner, forteller hun.

Hun ble sendt hjem med et halsbånd som skulle skremme bort de onde åndene, men i stedet ble hun bare sykere. Til slutt tok foreldrene henne med til nærmeste helsestasjon.

– Der fantes det bare noen «pleiersker» uten utdanning. De ga meg en eller annen injeksjon i hoftene. Etter det ble jeg lam i beina, forteller hun.

Diskriminering

De neste seks årene tilbrakte Gloria Grace hjemme.

– Mange av barna i landsbyen ble lammet av polio på 1980-tallet. De fikk aldri gå ut. Men jeg var heldig. Da jeg var åtte, traff en brødrene mine en prest som tok meg med til en ortopedisk klinikk i Manila, forteller hun.

På klinikken ble hun operert. Etterpå kunne hun gå korte strekninger ved hjelp av krykker og benskinne. En frivillig organisasjon ga henne en rullestol, hun flyttet inn på et internat for barn med funksjonsnedsettelser i Manila, og hun begynte på en spesialskole.

Etter grunnskole fortsatte hun med å studere markedsføring på høyskole. Den hadde flere etasjer, men manglet heis. Den største utfordringen var likevel å ta seg til og fra skolen. Ingen transportmidler var tilgjengelige.

– Det tok meg 40 minutter å komme meg til skolen i rullestol og like lang tid hjem igjen. Det var en enorm påkjenning, sier hun.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Fem måneder etter eksamen fikk Gloria Grace jobb i Tahanang Walang Hagdanan. Hun bor i et kollektiv inne på området, og alt er tilrettelagt. I resten av Manila er det annerledes. Svært få bygninger har heis.

Det finnes ingen tilgjengelige transportmidler. Om hun skal ta bussen, må hun betale for to seter – ett til henne selv og ett til rullestolen. Det hender også at bussjåfører nekter å hjelpe henne. Det samme kan skje når hun tar drosje.

– En del taxisjåfører krever ekstra betalt for å kjøre meg, sier hun.

Filippinene ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser i 2008. Siden den gang har det dukket opp en del ramper i Manila.

– Men de fleste er for høye og bratte til at de kan brukes. Et annet problem er at dørene på handikaptoalettene er for smale for en rullestol, sier hun.

Eneste poliotilfellet i Manila

Ifølge det filippinske statistiske sentralbyrået har 1,57 prosent – eller 1,4 millioner – av landets 108 millioner innbyggere, en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

Det finnes ingen statistikk som sier hvor mange av dem som er rammet av polio, heller ikke hvor mange barn som har fått lammelser i det seneste polioutbruddet.

Men i et ettroms hus i Manilas tettest befolkede område, Batasan Hills, møter vi en av dem. Den fire år gamle gutten er det eneste bekreftede poliotilfellet i Manila. Hans 35 år gamle pappa vil ikke at familiens identitet blir kjent.

Gutten ble vaksinert mot polio i november 2019, men trolig var det for sent. Han hadde allerede viruset i kroppen. Etter kort tid fikk han høy feber og lammelser i beina.

På sykehuset trodde legene at sønnen hadde fått tuberkulose.

– Han lå på sykehus i tre uker og fikk behandling. Han ble sterkere, og lammelsene i beina slapp taket, sier faren.

En uke etter at gutten hadde blitt utskrevet, fikk faren beskjed om at sønnen hadde polio, ikke tuberkulose. Faren mistenker at sønnen ble smittet da familien besøkte Nueva Ecija-distriktet noen uker før han ble syk. De første symptomene etter inkubasjonstiden melder seg etter ni til tolv dager. Inkubasjonstiden fram til lammelser er 11 til 17 dager.

Legene sier at han er frisk nå. De tror ikke han kommer til å få varige funksjonsnedsettelser, men ingen kan gi en sikker beskjed.

– Jeg vet ikke hvordan dette kommer til å påvirke min sønns framtid. Legene sier at han er frisk nå. De tror ikke han kommer til å få varige funksjonsnedsettelser, men ingen kan gi en sikker beskjed, forteller faren.

Usikker framtid

Postpoliosyndrom kan ramme personer etter 20–30 år. Det innebærer ytterligere svekkelse i muskulaturen som er rammet av sykdommen.

Hvordan framtiden vil se ut for den nye generasjonen av polioskadde på Filippinene, avhenger av i hvilket av landets 238 distrikter de bor. Det forteller Maureen Ava Mata, generalsekretær i Akap Pinoy, som er et nettverk av funksjonshemmedes organisasjoner.

Ifølge loven skal minst én prosent av budsjettene til distriktsmyndighetene settes av til eldre og funksjonshemmede.

– Men det er ikke alle distriktsmyndigheter som understøtter personer med funksjonsnedsettelse. Faktum er at majoriteten ikke gjør det, sier Maureen.

Portrettfoto av Maureen Ava Mata.

AKTIVIST: Maureen Ava Mata er generalsekretær i Akap Pinoy, et nettverk av funksjonshemmedes organisasjoner.

Dermed må mange funkiser selv bekoste rullestoler og andre hjelpemidler. Det forutsetter selvsagt at man har råd til det. Det er få forunt et land der 40 prosent av befolkningen lever i fattigdom.

– Mange barn med funksjonsnedsettelse begynner aldri på skolen, siden offentlig transport ikke er tilgjengelig. Foreldrene har ikke råd til å betale for drosje, sier Maureen.

Mange barn med funksjonsnedsettelse begynner aldri på skolen, siden offentlig transport ikke er tilgjengelig. Foreldrene har ikke råd til å betale for drosje

Det leder inn i en ond sirkel av arbeidsløshet, isolasjon og fattigdom. Akap Pinoys fremste våpen i kampen for en fungerende handikaplovgivning er personlige møter med beslutningstakere. De har lykkes med å få en del over på sin side, og har også lagd informasjonskampanjer som retter seg mot allmennheten. Mye gjenstår likevel før personer med polioskader og andre funksjonshemmede blir en integrert del av samfunnet.

– Vi har ikke engang nådd ut til 50 prosent av befolkningen. Kunnskapsløsheten om funksjonsnedsettelser og våre rettigheter er stor, også blant funksjonshemmede selv, sier Maureen.

***

Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 02/20.

Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.

Klikk her for å bli medlem.

Nærbilde av vaksine som gjøres klar.

LIVSFORSIKRING: Poliovaksinen gjøres klar til bruk.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.