Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Da Nima kom til Norge, våget han ikke fortelle om polioskadene
Da Nima kom til Norge, våget han ikke fortelle om polioskadene
– Jeg var redd for at det kunne påvirke saken min negativt, forteller Nima Mashouri om hvorfor han ikke nevnte polioskadene for utlendingsmyndighetene da han kom til Norge. Nå arbeider han for å gi hjelp og støtte til andre i innvandrerbefolkningen som har hatt polio.
Nima Mashouri hadde bodd flere år i Norge før han fikk kontakt med noen med den samme diagnosen som ham selv.
– I 2015 jobbet jeg som brukerstyrt personlig assistent. Hjemme hos arbeidslederen så jeg et eksemplar av Handikapnytt og oppdaget at det finnes noe som heter Landsforeningen for Polioskadde, forteller han videre.
Vet ikke hvor de skal gå
I dag er Nima Mashouri med i en gruppe som Landsforeningen for Polioskadde (LFPS) har opprettet for å nå ut til polioskadde i minoritetsbefolkningen.
Han ser at mange med liknende bakgrunn som han selv har lite kjennskap til det norske systemet og samfunnet.
Derfor blir det også vanskelig å finne ut hvor man skal gå og hvem man kan kontakte for å få hjelp.
Mangfold og endring
Mange her hjemme tenker nok at den fryktede virussykdommen poliomyelitt hører fortiden til. Det er over 50 år siden det siste kjente sykdomstilfellet som skyldtes smitte i Norge.
Fortsatt er LFPS den største landsforeningen i Norges Handikapforbund, men mange av medlemmene er etter hvert blitt godt voksne. Og de aller fleste har etnisk norsk opprinnelse.
Men noe er i ferd med å endre seg. I en stadig mer mangfoldig befolkning er stadig flere som Nima: Yngre mennesker med polioskader som har innvandret til Norge – som flyktninger, asylsøkere eller på andre måter.
Det er disse menneskene LFPS nå ønsker å nå ut til for å tilby informasjon, veiledning og fellesskap.
– Vi vet at det er ganske mange nye landsmenn med polio. Men det er vanskelig å finne ut hvordan vi skal nærme oss dem og komme i kontakt, slik at vi kan gi dem den informasjonen de trenger, sier Ragnhild Skovly Hartviksen, som leder minoritetsutvalget i LFPS.
Selv ble hun rammet av sykdommen som barn i Korea, før hun ble adoptert til Norge.
MINORITETSUTVALG: Landsforeningen for polioskadde i Norges Handikapforbund ønsker å ut til innvandrerbefolkningen og har nedsatt et eget utvalg: Bak: Arne Furulund og Nima Mashouri. Foran: Sadia Jabeen Iqbal og Ragnhild Skovly Hartviksen.
Aktivitet og fellesskap
Den første utfordringen for minoritetsutvalget blir altså å få kontakt med folk. Det vil kreve tålmodighet, ikke minst fordi polioskader og andre funksjonsnedsettelser fortsatt er forbundet med stigma og skam i mange miljøer.
Det forklarer Sadia Jabeen Iqbal, som selv ble rammet av polio under et besøk i familiens hjemland Pakistan da hun var barn. Hun har lang erfaring fra inkluderingsarbeid blant funksjonshemmede med innvandrerbakgrunn.
– Skal vi lykkes, må vi tilby aktiviteter og fellesskap. Folk må få oppleve at de får være del av noe som er større enn dem selv, at de kan få mer ut av livet enn bare sykdom og plager, sier hun.
Rådene hennes gjenspeiles i minoritetsutvalgets strategi, som handler om å begynne i det små med å invitere til lokale møteplasser i liten skala og med lav terskel. De ser også behov for å utarbeide informasjonsmateriell på flere språk.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Gjemt bort av familien
At behovet for informasjon og ikke minst et godt fellesskap er stort, illustreres av hva Arne Furulund har erfart når han har møtt mennesker med minoritetsbakgrunn på Sunnaas sykehus.
Jeg har møtt voksne mennesker som tror at de fortsatt er smittebærere, selv om de ble rammet av polio som barn. Dette er personer som har erfart å bli gjemt bort eller kastet ut når familien skulle få besøk fordi man har fryktet smitte.
– Jeg har møtt voksne mennesker som tror at de fortsatt er smittebærere, selv om de ble rammet av polio som barn. Dette er personer som har erfart å bli gjemt bort eller kastet ut når familien skulle få besøk fordi man har fryktet smitte. Disse menneskene har et stort behov for å møte noen å snakke med som selv har erfaring med polio. Vi snakker om klassisk likepersonarbeid, sier Furulund.
Nima Mashouri kjenner igjen i et Arne Furulund forteller.
– Selv hadde jeg en normal oppvekst. Men jeg har jo sett at noen barn ble holdt hjemme fordi de har hatt polio, sier han.
Sadia Jabeen Iqbal sier hun kjenner til flere tilfeller av at personer har blitt diagnostisert med cerebral parese når de har kommet til Norge, enda skadene deres i virkeligheten skyldes polio.
Årsaken kan være at både bevissthet og kompetanse når det gjelder polio, er i ferd med å bli borte i helsevesenet.
– Arne og jeg har vokst opp med at det finnes en norsk ekspertise på polio, men slik er det ikke lenger. Man er i mye større grad enn før nødt til å være ekspert på sin egen diagnose, sier Ragnhild Skovly Hartviksen.
LETER ETTER MENNESKER: Den første del av jobben er å få kontakt med menneskene i minoritetsbefolkningen som lever med polioskader, forklarer Ragnhild Skovly Hartviksen. Sadia Jabeen Iqbal (til venstre) mener nøkkelen handler om å tilby fellesskap.
Ikke utryddet
LFPS-medlemmene følger nøye med på den internasjonale utviklingen når det gjelder polio. Sykdommen er slett ikke utryddet, slik mange kanskje trodde.
– Polioviruset lever i dårlig infrastruktur, Sadia Jabeen Iqbal.
Les mer: DE TRODDE DE ENDELIG HADDE VUNNET. MEN SÅ KOM POLIOVIRUSET TILBAKE
Viruset antar dessuten nye former som gjør at man ikke er vaksinert en gang for alle.
– Derfor er det så viktig at man revaksinerer seg. Det gjelder også oss som har hatt polio tidligere i livet. Mange tror de er immune, men det stemmer ikke nødvendigvis, advarer Hartviksen.
LFPS samarbeider med Rotary om et revaksinasjonsprogram, som igjen er støttet av Bill & Melinda Gates Foundation.
***
Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 02/20.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
