Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Sverre Bergenholdt
VIKTIG LÆRDOM: Sverre Bergenholdt kom til Linde internatskole første gang som sjuåring. Han mener det er viktig å dokumentere hvordan en institusjonstilværelse preger et menneske gjennom et livsløp. (Foto: Ivar Kvistum)
Portrettfoto av Sverre Bergenholdt

Sverre var sju år. Han husker at moren sto igjen på perrongen og gråt

Sverre var sju år. Han husker at moren sto igjen på perrongen og gråt

De var bare sju år gamle da de ble sendt bort fra foreldrene. Hvordan preger en barndom på institusjon et menneske gjennom livet? Nå inviterer Handikapforbundet veteranene fra Linde internatskole for poliorammede til gjensynstreff.

Ivar Kvistum
Publisert 11.12.2020 07:00

I dag er barna fra Linde blitt godt voksne og vel så det.

Blant dem er Sverre Bergenholdt – nå pensjonist, men med et langt yrkesliv bak seg med tillitsverv og lederoppgaver i Handikapforbundet og handikapidretten.

Han husker fortsatt hvordan det var å bli sendt bort som barn.

I hukommelsen bærer han med seg et uutslettelig bilde: Han befinner seg på et tog som forlater Vestbanestasjonen i Oslo og ser sin mor‚ stå igjen på perrongen. Og hun gråter.

Denne opplevelsen gjentok seg før hver skolestart de fem årene lille Sverre var elev på Linde. Kanskje derfor er bildet så tydelig.

– Fordi hun gråt, tenkte jeg aldri at foreldrene mine ville bli kvitt meg, sier han.

Liten, puslete og redd

Sverre kom til Linde første gang i 1952.

– Jeg var liten, puslete og redd. De eldre jentene fikk omsorg for meg og passet på meg. Derfor har jeg egentlig ingen andre negative minner fra Linde enn varm tran og behandlingene, forteller Sverre Bergenholdt i dag.

Jeg var liten, puslete og redd. De eldre jentene fikk omsorg for meg og passet på meg. Derfor har jeg egentlig ingen andre negative minner fra Linde enn varm tran og behandlingene.

For andre elever kunne det være annerledes. Handikapnytt har flere ganger gjennom årene belyst forholdene som barna på Linde vokste opp under.

Flere har fortalt om mangel på nærhet og voksenkontakt, om sår adskillelse, smertefulle behandlinger og om mobbing i elevflokken.

Men andre har protestert mot dette bildet og hevdet at det er blir altfor ensidig. Noen mener at årene på Linde var den beste delen av barndommen.

Bilde av bygningen, en hvit, herskapelig villa med veranda. Huset ligger i en stor hage.

HISTORISK: Linde internatskole ved Nøtterøy i Tønsberg. Bygningen er nå revet.

Lukket og kontrollert

Sverre Bergenholdt forteller at det lille samfunnet på Linde var lukket og kontrollert. Og mamma og pappa var langt unna; de elevene som bodde lengst fra skolen fikk ikke engang reise hjem til jul, bare om sommeren. Noen barn opplevde å bli mobbet.

Og datidens behandlingsregime kunne være smertefullt og traumatiserende. Han forteller at man hadde ideer om at polioskader kunne «rettes ut» med tvang, strekk og skinner mens barna vokste.

Det ble også lagt stor vekt på at barna skulle fostres til å bli selvhjulpne. Det skjedde på den harde måten.

– Vi skulle lære å klare oss selv. Vi redde senger og vasket gulv. Ingen skulle bruke rullestoler, forteller Sverre.

Vi skulle lære å klare oss selv. Vi redde senger og vasket gulv. Ingen skulle bruke rullestoler.

Hans egen tid på Linde var to år kortere enn for mange andre. Han ble vurdert til å være så selvhjulpen etter femte klasse at han fikk flytte hjem til Oslo og fullføre skolegangen der.

Linde internatskole
  • Linde internatskole ble opprinnelig gitt som gave til Norges Vanførelag (Nå Norges Handikapforbund) fra Oslokvinnen Lilly Norenberg i 1946. Hun mistet sin egen sønn i poliomyelitt.
  • Linde ble regnet som et av 1950-tallets beste tilbud til funksjonshemmede og poliorammede barn.
  • Nye bygninger ble innviet i 1972, og tolv år sendere overtok Vestfold fylkeskommune stedet og innlemmet det i Vestfold-sykehuset.

Etterlyser Linde-veteranene

Linde internatskole var eid av Norges Vanførelag, som senere skiftet navn til Norges Handikapforbund (NHF).

Neste år markerer NHF sitt 90-årsjubileum. Og som en del av denne markeringen ønsker NHF å samle veteraner fra Linde til et gjenforeningstreff på Scandic Hotel Bystranda i Kristiansand, i september 2021.

Sverre Bergenholdt er med og arrangerer gjensynstreffet, sammen med Rigmor Eide og Astrid Staalesen – to av de eldre jentene som tok seg av ham da han var «liten og puslete».

Nå ønsker de å komme i kontakt med så mange som mulig av Lindeveteranene.

De søker etter personer som gikk på Linde i årene fra 1947 til 1972, de årene holdt til i den opprinnelige, gamle bygningen med alle sine mangler når det kom til tilgjengelighet.

– Vi har regnet oss fram til at det kan dreie seg om rundt 150 personer, og de er i dag mellom 60 og 80 år gamle. Foreløpig har vi et hundretall personer på blokka, men det er en utfordring å finne kontaktinformasjonen, sier Sverre Bergenholdt.

Gruppebilde av de tre.

ETTERLYSNING: Rigmor Eide (til venstre), Sverre Bergenholdt og Astrid Staalesen står i bresjen for å gjenforene Linde-veteranene og ta vare på deres erfaringer. (Foto: Privat)

Viktig dokumentasjon

Når arrangørene leter etter Linde-veteraner, handler det om mer enn bare å arrangere et hyggelig treff, selv om det er viktig nok.

I tillegg er det et mål å samle veteranenes erfaringer i en forskningsrapport og i en dokumentarfilm. Bergenholdt mener at han og andre Linde-veteraner sitter på erfaringer som det er viktig å løfte fram også i dag.

– Vi ser signaler i vår tid som tyder på at nye institusjoner for funksjonshemmede vokser fram, sier han og viser til hvordan stadig flere kommuner ivrer for «samlokalisering» av boliger og avlastningstilbud.

– Da er det viktig å dokumentere hvordan en institusjonstilværelse preger et menneske gjennom et livsløp. Dette er det forsket lite på.

Vi ser signaler i vår tid som tyder på at nye institusjoner for funksjonshemmede vokser fram.

Barndom i isolasjon

Til å være med og tette dette kunnskapshullet har NHF knyttet til seg professor i sosialantropologi Halvard Vike ved Universitetet i Sørøst-Norge.

I tillegg ønsker prosjektgruppa at dokumentarfilmskaper Mari Storstein får mulighet til å lage en kortfilm eller tv-program som setter søkelyset på det samme: hvordan institusjonserfaringer preger livsløpet.

Tanken er altså at gjensynstreffet blir starten på et større prosjekt som både skal få fram, ta vare på og ikke minst sørge for å dele kunnskap som er viktig også for debatt og politikk i dag.

Bergenholdt forklarer:

– Forskningen vil kunne gi svar på hvordan det har gått med oss senere i livet. På hvilken måte er vi blitt preget av å ha levd isolert sju år av barndommen, og kan det fortelle noe om hva det innebærer å bo på institusjon? Kan vi lære noe av dette?

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

Viktig å dele

Han forteller om gjennomgående positive reaksjoner fra dem som er blitt kontaktet til nå. 

– Mitt inntrykk er også mange synes det er viktig å få dele sine fortellinger og erfaringer fra tiden på Linde. Dette er en mulighet til å sette ord på hva man har opplevd og hvordan det har formet dem senere i livet.

Handikapforbundet har søkt om prosjektstøtte fra blant annet Stiftelsen Dam for å gjennomføre prosjektet. Hvor mye de får tildelt, vil avgjøre hvor mye av det planlagte prosjektet de klarer å gjennomføre.

Var du elev på Linde internatskole i årene 1947 til 1972 og vil være med på gjensynstreffet? Skriv til Rigmor Eide, Kalkveien 2, 3931 Porsgrunn, e-post, rigmo-e@online.no eller ring 35511542.

***

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 06/20.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.