Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Forsker: Linde-veteranene kjempet fram velferdsstaten – nå er den truet
Veteranene fra Linde internatskole og deres generasjon funksjonshemmede har spilt en nøkkelrolle i å bygge opp velferdsstaten. Forskerne som har studert deres historie, advarer mot at den kan gå tapt med dem.
De polioskadde barna ble sendt fra hele landet til Linde internatskole i Vestfold, der de skulle få skolegang og – fremfor alt – lære å «gå pent». De tilbrakte barndommen i stor grad adskilt fra sine egne foreldre.
Skolen ble drevet fra 1947 til 1972. I 2020 tok en gruppe tidligere elever – Astrid Staalesen, Rigmor Eide og Sverre Bergenholdt – fatt på oppgaven med samle tidligere elver fra Linde internatskole.
Les mer: SVERRE VAR SJU ÅR. HAN HUSKER AT MOREN STO IGJEN PÅ PERRONGEN OG GRÅT
Ambisjonene med prosjektet var langt høyere enn et hyggelig møte mellom gamle skolevenner. Det har handlet om å dokumentere en vesentlig del av funksjonshemmedes historie i etterkrigstidens Norge – mens aktørene fortsatt er til stede for å fortelle.
En viktig tanke bak prosjektet har vært at Lindeveteranenes erfaringer er nyttige for dagens likestillingskamp.
Fire vitenskapelige artikler
I september 2021 var 23 tidligere elever samlet til gjensynstreff i Kristiansand. Til stede på samlingen var tre forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN): Halvard Vike, Heidi Haukelien og Hans A. Hauge.
De har arbeidet systematisk med å samle veteranenes fortellinger, ikke bare fra oppveksten på Linde, men også gjennom livsløpet deres senere.
Forskningsarbeidet på Linde-veteranene har resultert i fire vitenskapelige artikler som blir publisert neste år.
Les mer: DE VAR VENNINNER PÅ INTERNATET. 70 ÅR ETTER SNAKKER DE UT OM MINNENE
RAPPORT: På avslutningsseminaret delte professor Halvard Vike av funnene og konklusjonene i de fire vitenskapelige artiklene som bygger på studiene av Linde-veteranenes liv. (Foto: Ivar Kvistum)
Velferd som slår sprekker
På avslutningsseminaret for Linde-prosjektet i Oslo onsdag 6. desember ble hovedfunnene i forskningen presentert.
– Linde-veteranenes historie kaster lys over en helt særegen periode i Norge. De er tidsvitner som har vært med på å skape det velferdssamfunnet vi nå ser er i ferd med å slå sprekker, sier professor Halvard Vike ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag på USN til Handikapnytt.
Linde-veteranenes historie kaster lys over en helt særegen periode i Norge. De er tidsvitner som har vært med på å skape det velferdssamfunnet vi nå ser er i ferd med å slå sprekker.
Han påpeker at dette ikke skal leses som en spådom, men som en advarsel om hva som kan komme til å skje om ikke velferdsstatens fundament holdes oppe.
Og det er her Linde-veteranenes historie gir verdifull innsikt som kan brukes i forsvaret av universelle velferdsordninger, mener han.
Lokalt gjennomslag
Fordi: Mange av veteranene – og andre funksjonshemmede i samme generasjon – kanaliserte sine opplevelser som funksjonshemmede inn i aktivisme og politisk arbeid som forskerne påpeker var av stor betydning for framveksten av den moderne velferdsstaten fra etterkrigstiden og inn i vår tid.
Det handlet om å gå fra en tenkning om veldedighet til å fastslå universelle rettigheter og bygge samfunnsinstitusjoner som var sterke nok til at rettighetene kunne realiseres.
Mye av dette sprang fram lokalt. Halvard Vike snakket i foredraget sitt om hvordan velferdsstaten ikke bare er resultatet av politisk ideologi i partiene, men også at den i konkret praksis utvikler seg lokalt og har vokst fram gjennom lokale og kommunale initiativ.
Imponerende aktivisme
– Aktivismen blant Lindeveteranene har imponert oss veldig. Den viser tydelig hvordan det var mulig å påvirke praktisk gjennom iherdig kamp, påvirkning og noen ganger personlige kontakter på måter som satte varige spor, sa han.
Et eksempel er universell utforming, der ideene universelle, men gjennomføringen er lokal.
– Vi tror at Lindeveteranenes suksess med å realisere rettigheter for funksjonshemmede i form av en praktisk politikk for hele samfunnet, er et uttrykk for at det får store konsekvenser når lokale arenaer er kraftfulle nok til å utforme praktisk politikk.
Vi tror at Lindeveteranenes suksess med å realisere rettigheter for funksjonshemmede i form av en praktisk politikk for hele samfunnet, er et uttrykk for at det får store konsekvenser når lokale arenaer er kraftfulle nok til å utforme praktisk politikk.
Truslene mot velferdsstaten
Halvard Vike pekte på to trusler som velferdsstaten står overfor i dag. Den ene er veldedighetstanken, der man forlater ideen om universelle rettigheter som gjelder alle, og heller setter ulike gruppers behov opp mot hverandre. Den andre er sentralisering og statliggjøring.
– Sentralstyrte stater blir aldri velferdsstater, påsto han.
Vike viste til Nav som et nærliggende og digert eksempel på en institusjon som ikke lenger opplever å være forpliktet til å møte menneskers behov i et lokalt miljø, men som i stedet har som sin primære oppgave å avgrense ressursbruken.
– Der Linde-veteranene opplevde stor grad av tilgang og gjennomslag på 1960-tallet, er Nav et sted der du møter veggen og ikke engang får svar på spørsmål, sa han.
Samtidig er kommunene redusert til aktører som forventes å levere tjenester som staten har diktert betingelsene for og omfanget av, uten å ha selvstendighet eller økonomi til å utforme et godt tjenestetilbud i dialog med innbyggerne.
INNTRYKK: Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon – her sammen med Handikapforbundets leder Tove Linnea Brandvik – er redd for at ettertiden også vil felle en hard dom over manglende likestilling i vår tid. (Foto: Ivar Kvistum)
Skeptisk til statlig BPA
Halvard Vike satte brukerstyrt personlig assistanse (BPA) inn i denne sammenhengen. Det er uttalte mål om likestilling og frihet på et overordnet, politisk plan, men under ligger en betydelig motstand som handler om kostnader.
På direkte spørsmål fra Handikapnytt om hva han i lys av forholdet mellom statlig og lokal velferd tenker om funkis-bevegelsens stadig mer entydige krav om å løfte BPA ut av kommunene og over i til staten, svarte han.
– Jeg er veldig skeptisk til statlig overtakelse. Hvis staten overtar ansvaret for dette, er jeg redd for at vi opplever det samme som med Nav, at vi får et effektivt avgrensningssystem, svarte Vike.
Han begrunnet skepsisen med at kommunene i større grad enn staten står nærmere befolkningen den skal gi tjenester til, og de kan i større grad holdes ansvarlige.
Hvordan ser det ut om 40 år?
På avslutningsseminaret ble filmen «Brutte lenker» vist. Den er også en del av Linde-prosjektet og forteller om veteranenes barndomsopplevelser og et voksenliv som funksjonshemmede. I tillegg møter vi Hannah Lunden, som nå er i 20-årene og som kjemper sin kamp for å få BPA i dag.
Les mer: HISTORISK FILMDOKUMENT MED KRAFTIG ADVARSEL TIL VÅR TID
Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon sa på seminaret at filmen gjorde et sterkt inntrykk på ham.
– Det er verdt å reflektere over hvordan vi vil lage en film om 40 år som viser hvordan vi behandler folk i dag. Kanskje vil den se stygg ut, i lys av konfliktene om brukerstyrt personlig assistanse, sa Thon.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
