Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Myanmars funksjonshemmede ut av diktaturets skygge
Khin San Wai og andre handikapaktivister fikk sikkerhetstjenesten og de militære på nakken. Men nå skal det være trygt å kjempe for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse i Myanmar.
40 år gamle Khin San Wai møter oss i rullestol på en smal sti som skjærer gjennom frodiggrønne omgivelser i Oakkan-distriktet sør i Myanmar.
Ved enden av stien står et stort bambushus der hun bor sammen med foreldrene sine. Hun ønsker velkommen med et varmt smil. Det er vanskelig å mistenke henne for å være en samfunnsfiende.
– Da vi begynte å reise rundt i byene for å rekruttere medlemmer, ble vi forfulgt av de militære og av sikkerhetstjenesten. De forhørte oss om hvem vi var, hva vi gjorde og å videre. Vi var livredde, forteller hun.
Khin San Wai og andre handikapaktivister fikk sikkerhetstjenestens øyne på seg i 2013 da hun ble talsperson for MILI (Myanmar Independent Living Initiative) i Oakkan-distriktet.
– Det var fælt. Vi ble nødt til å be noen kvinner i som er med og styrer distriktet om hjelp til å overbevise sikkerhetstjenesten om at vi ikke gjorde noe ulovlig, sier hun.
Da vi begynte å reise rundt i byene for å rekruttere medlemmer, ble vi forfulgt av de militære og av sikkerhetstjenesten. De forhørte oss om hvem vi var, hva vi gjorde og å videre. Vi var livredde.
Etter diktaturet
Etter nesten et halvt århundre med militærdiktatur er handikapbevegelsen på frammarsj i Myanmar. På veien utfordres de av diktaturets etterlatenskaper, etniske konflikter og mangelfull kunnskap.
MILI ble grunnlagt i Myanmars største by Yangon i 2011 i kjølvannet av at landet hadde hatt parlamentsvalg og begitt seg inn på demokratiets vei etter nærmere 50 år med militærdiktatur. For første gang siden begynnelsen av 1960-tallet ble det tillatt å danne selvstendige organisasjoner, selv om diktaturets kontrollapparat åpenbart eksisterte fortsatt.
I militærjuntaens tid var politikken på handikapområdet preget av veldedighet, men i 2011 ratifiserte Myanmar FN-konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser (CRPD).
– MILIs arbeid er rettighetsbasert. Vi jobber for å øke kunnskapen om funksjonsnedsettelser og våre rettigheter i parlamentet og blant allmennheten. Samtidig har vi kapasitetsbyggende program for personer med funksjonsnedsettelser, sier Khin San Wai.
FORFULGT: – Da vi begynte å reise rundt i byene for å rekruttere medlemmer, ble vi forfulgt av de militære og av sikkerhetstjenesten. De forhørte oss om hvem vi var, hva vi gjorde og å videre. Vi var livredde, forteller Khin San Wai.
Syende kjemiker
I november 2015 vant det største opposisjonspartiet, Nasjonalligaen for Demokrati (NLD), flertallet av stemmene i parlamentsvalget. Etter det har sikkerhetstjenesten ligget unna Khin San Wai.
– I 2015 ble CRPD innlemmet i den nye loven for mennesker med funksjonsnedsettelser. Planen var at loven skulle være gjeldende fra 2017, men sånn er det ikke, konstaterer hun.
Khin San Wai ble bevegelseshemmet i beina etter å ha fått en feilinjeksjon mot polio som treåring. I barne- og ungdomsårene tok hun seg fram med krykker. Hun kunne derfor gå på både vanlig grunnskole og videregående.
– Etter det ville jeg studere til ingeniør på universitetet i Yangon, men de tok ikke imot personer med funksjonsnedsettelser. Mitt eneste alternativ var å studere kjemi, noe jeg gjorde, til tross for at jeg egentlig ikke var interessert, forteller hun.
Etter eksamen søkte hun jobb som kjemiker uten å lykkes. Siden 2004 har hun jobbet som skredder med arbeidsplass hjemme. Rundt 65 prosent av Myanmars 54 millioner innbyggere bor på landsbygda. Der er det utfordrende for personer med funksjonsnedsettelser å bevege seg utenfor hjemmet. Ingen ting er tilpasset eller tilgjengelig, verken transportmidler, bygg eller veier.
– Fordi de fleste personer med funksjonsnedsettelser på landsbygda aldri forlater hjemmene sine, søker vi opp de som bor i byene, sier Khin San Wai.
Man antar at 4,6 prosent av befolkningen har en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Vrangforestillingene vrimler.
– I en nabolandsby tror for eksempel innbyggerne at man bare kan kommunisere med døve personer gjennom å vifte og slå med kapper foran dem, opplyser hun.
Klikk på bildene i galleriet under for å forstørre dem:
Rundt 90 prosent av Myanmars befolkning er buddhister.
Myanmars regjering viser undertrykkende tendenser. Flere journalister er blitt arrestert og tiltalt. På bildet demonstrerer journalister i Yangon mot at Reuters-journalistene Wa Lone og Kyaw Soe Oo ble dømt til sju års fengsel i september 2018 for å ha gransket militærets overgrep mot rohingyaene. De ble løslatt 7. mai i år.
Bussene i Yangon har nå ett sete avsatt for personer med funksjonsnedsettelser, men det mangler ramper for rullestolbrukere.
Sidegatene i sentrum av Yangon okkuperes av markeder.
Myanmars regjeringssjef Aung San Suu Kyi, som fikk Nobels fredspris 1991, har fått hard internasjonal kritikk etter at den myanmarske armeen fordrev om lag 750 000 muslimske rohingyaer til Bangladesh sommeren 2017.
Mange av de flerfilede hovedveiene sentralt i Yangon kan bare passeres via høye gangbroer som mangler heiser.
Etniske konflikter
MILI har informasjonskampanjer for å bekjempe vrangforestillinger. Samtidig tilbyr de undervisning i lesing og skriving til personer med funksjonsnedsettelser. 67 prosent av dem har aldri gått på skole. Bare to prosent har tatt eksamen. Det skyldes framfor alt at ingen skoler er tilpasset og at det mangler tilstrekkelig med spesialskoler.
– Av våre 101 medlemmer i Oakkan har bare jeg og en annen kvinne universitetseksamen, forteller Khin San Wai.
Om lag 90 prosent av befolkningen i Myanmar er buddhister. De resterende er kristne, muslimer, hinduer og animister. De utgjør igjen 135 etniske grupper. I delstaten Nordre Rakhine fordrev armeen rundt 750 000 muslimske rohingyaer til Bangladesh sommeren 2017.
Væpnede konflikter som startet på begynnelsen av 1960-tallet pågår fortsatt mellom etniske separatistmilitser og armeen nord i Myanmar. 100 000 personer, hovedsakelig kristne, antas å leve på flukt grunnet kamper i delstatene Khan og Shan. MILI har 28 avdelinger i elleve av Myanmars 14 delstater og regioner.
– Personer med funksjonsnedsettelser finnes i alle konfliktområdene. Vi har større risiko for å miste livet eller skades på grunn av våre begrensede bevegelsesmuligheter. Derfor er det viktig at vi også jobber for fred, påpeker Khin San Wai.
MILI er ikke til stede i Nordre Rakhine der rohingyaene bodde før de ble fordrevet. Utlendinger forbys å besøke konfliktsonene. Det er til og med vanskelig for myanmarske innbyggere å komme seg dit.
– Men på slutten av hvert år treffes rundt 200 MILI-representanter fra ulik deler av Myanmar i Yangon. Våre medlemmer fra Khan og Shan forteller om livet der. Vi lærer av hverandre og forstår hverandre, forteller Khin San Wai.
FREDSARBEID: Htet Htet Aung er daglig leder på MILI i Yangon.
Samarbeider med lhbt-personer
På MILIs hovedkontor i Yangon jobber organisasjonens audioingeniør, Saw Manine Phaung (28), og leder Htet Htet Aung (32). De sier at synet på den egne etnisitetens overlegenhet er like utbredt blant personer med funksjonsnedsettelser som blant folk generelt.
Derfor har MILI arrangert fredsskapende workshops for medlemmene sine siden april 2018. Målet er at de skal bringe sameksistens og fredsarbeid videre der de bor. Man samarbeider med ulike minoritetsgrupper for å sammen å bekjempe diskriminering.
– Vi samarbeider for eksempel med lhbt-personer som er en svært diskriminert gruppe i Myanmar, opplyser Htet Htet Aung.
Saw Manine Phaung er blind og kristen, mens Htet Htet Aung er buddhist og bevegelseshemmet i beina som følge av polio. I buddhismen tror man på karma og reinkarnasjon, det vil si at menneskets gjerninger i tidligere liv belønner eller straffer i det nåværende.
– Mange, inkludert min familie, tror at min funksjonsnedsettelse er straff for at jeg var en dårlig person i mitt forrige liv, forteller Htet Htet Aung.
Mange, inkludert min familie, tror at min funksjonsnedsettelse er straff for at jeg var en dårlig person i mitt forrige liv.
– Samtidig tror buddhister at godhet gir belønning i neste liv. Derfor gir mange penger til trengende. Det er en av grunnene til at de fleste organisasjoner for funksjonshemmede driver med veldedighet, forklarer Saw Manine Phaung.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Truet ytringsfrihet
Snuoperasjonen mot en mer rettighetsbasert politikk for funksjonshemmede har resultert i noen forbedringer i Yangon, en by med 2,5 millioner innbyggere.
– Det har blitt noe enklere å reise kollektivt. Bussene har fått et sete som er reservert personer med funksjonsnedsettelser. Samtidig er det sånn at rullestolbrukere ikke kan komme på bussene fordi de mangler ramper, sier Htet Htet Aung.
Selv bruker hun krykker, men tar seg som oftest rundt i byen med saiq-ka, som er sykkeltaxi. Hovedgatene er har flere filer. Mange av dem kan bare passeres via høye gangbroer som mangler heiser. Det er til og med en utfordring å ta seg fram på smågatene som okkuperes av markeder. Nesten ingen bygg er tilpasset.
– Det er på tide at vi får de samme muligheter som andre til utdanning, arbeid og framkommelighet. Under militærstyret turte ingen å be om rettighetene sine, men fra 2011 har vi kunnet gjøre det, sier Saw Manine Phaung.
FLERE STRENGER: I tillegg til jobben som audioingeniør på MILI i Yangon er Saw Manine Phaung også fiolinist i et orkester for blinde som blant annet spiller på fredskonferanser.
Samtidig tyder en del på at ytringsfriheten trues. Siden midten av 2017 har flere journalister blitt arrestert. Noen av dem er dømt til fengsel. Til og med menneskerettighetsaktivister har blitt angrepet. Yu Yu Swe, koordinator på MILI, sier at dette ikke påvirker MILIs arbeid.
– For oss er det trygt å kreve våre rettigheter. Vårt problem er at ikke lovene iverksettes, sier hun.
Språkbarrierer
Hun mener personer med funksjonsnedsettelser må sette hardere press på regjeringen. Med unntak av ministeren for sosial velferd kjenner få ministre til lovgivningen på området.
– Men vi ser en økende interesse for funksjonshemmedes saker blant parlamentarikere. Nylig hadde vi vellykket workshop om inkludering der flere parlamentarikere deltok, forteller Yu Yu Swe.
Mange personer med funksjonsnedsettelser er ikke klar over hvilke rettigheter de har.
– Men jeg vil si at funksjonshemmedes kunnskap om politikk, demokrati og rettigheter har økt betraktelig gjennom våre kurs. Vi gir informasjon på punktskrift, audio, tegnspråk med mer, forteller Yu Yu Swe.
JOBBER FOR GJENNOMSLAG: Yu Yu Swe (t.v.) er koordinator på MILI og Theint Theint Phooe er ansvarlig for organisasjonens politiske program.
De væpnede konfliktene er et stort hinder for at MILI skal nå alle deler av landet, det samme er språkbarrierer. Det snakkes nærmere 100 ulike språk i Myanmar. I delstatene Shan, Kayin og Rakhine forstår mange ikke burmesisk som er det offisielle språket.
– Vi har ikke finansielle midler til å oversette informasjon til deres språk, sier Yu Yu Swe.
Derimot har MILI siden 2010 et vellykket samarbeid med det statlige Union Election Commission (UEC) som har ansvar for å organisere og overvåke valgene i landet. Valglokalene i byene ble gjort tilgjengelige før valgene i 2010 og 2015.
– Nå arbeider vi med UEC for at valglokalene også skal være tilgjengelige i byene til parlamentsvalget i 2020, opplyser Yu Yu Swe.
Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 03/19.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskapet.
