Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

astronauten med kamera ser ut gjennom vinduet og ned på jorden.
DIN FRAMTIDSUTSIKT? ESAs astronaut Samantha Cristoforetti fotograferer utsikten fra den internasjonale romstasjonen. (Foto: ESA)

Du kan bli første funkis på månen

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA åpner for at funksjonshemmede kan få jobbe som astronaut. Nå leter de etter gode kandidater, også i Norge.

Av Ivar Kvistum
Publisert 26.03.2021 16:06

ESA (European Space Agency) er i ferd med å rekruttere nye astronauter som blant annet skal være med på å bemanne den internasjonale romstasjonen.

I neste omgang skal de nye astronautene forhåpentlig delta i arbeidet med Lunar Gateway – den planlagte romstasjonen som skal gå i bane rundt månen – og en av dem kan bli den første europeiske mann eller kvinne på månens overflate om noen år.

Og kanskje blir dette en person med nedsatt funksjonsevne. Fra Norge.

For aller første gang i romfartshistorien ønsker ESA denne gangen nemlig å velge ut også en para-astronaut.

Ønsker norske søkere

Norge er ett av 22 land som deltar i ESA-samarbeidet, og nå går Norsk Romsenter ut og oppfordrer kvalifiserte funksjonshemmede til å søke på opptaket.

Jeg forventer å se mange gode norske søkere til jobben som para-astronaut. Vi har dyktige mennesker med funksjonsnedsettelse her i landet.

– Ved siste astronautopptak i ESA var det 8000 søkere fra hele Europa. Jeg forventer å se mange gode norske søkere til jobben som para-astronaut. Vi har dyktige mennesker med funksjonsnedsettelse her i landet. Her bør Norge være et foregangsland, sier Marianne Vinje Tantillo til Handikapnytt.

Hun er sektoransvarlig for internasjonalt samarbeid i Norsk Romsenter og dessuten styreleder for bemannet romfart i ESA.

Norsk Romsenter
  • Norsk Romsenter er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet og ble opprettet i 1987 da Norge ble med i ESA (European Space Agency).
  • Norges medlemskap i den europeiske romorganisasjonen ESA forvaltes av Norsk Romsenter.

Ikke bare alfahanner

Bakgrunnen for pilotprosjektet er at ESA ønsker å legge vekt på inkludering, mangfold og representasjon fra alle deler av samfunnet.

Hvis du ellers har de kvalifikasjonene som skal til for å reise og arbeide i verdensrommet, skal det ikke utelukke deg fra å delta at du har en funksjonsnedsettelse.

Marianne Vinje Tantillo forklarer at romfart kan kreve andre kvaliteter enn dem vi tradisjonelt forbinder med «klassiske» amerikanske astronauter som Buzz Aldrin og Neil Armstrong.

– I romfart sender vi ut mennesker på lange reiser som skal bo og arbeide tett sammen i lang tid. Da trenger vi mennesker som tåler stress, som har god kulturforståelse og så videre. Det er ikke nødvendigvis slik at det er alfahanner med pilotbakgrunn som er best egnet, sier hun.

Tegning av tre mulige para-astronauter med tekst.

UNIVERS-UTFORMING: Grafisk framstilling av hvilke funksjonsnedsettelser du kan ha som para-astronaut. (Illustarsjon: ESA)

Åpner en stengt dør

ESA skriver på sine nettsider at romfart handler om samarbeid mellom flinke folk. Derfor er de avhengige av å finne de riktige menneskene for å lykkes.

«En effektiv måte å gjøre det på, er å inkludere flere begavede mennesker av ulike kjønn, alder og bakgrunn. Og også mennesker med funksjonsnedsettelse», skriver ESA.

Organisasjonen erkjenner at de står foran et helt uutforsket område.

«Vi starter på null. Døren er stengt for funksjonshemmede i dag. Ambisjonen med dette pilotprosjektet er åpne døren og ta det første skrittet», skriver ESA.

Portrettfoto av Marianne Vinje Tantillo.

GÅSEHUD: – Det er nesten uvirkelig stort, sier Marianne Vinje Tantillo i Norsk Romsenter om tanken på at en person med nedsatt funksjonsevne kan reise til månen. (Foto. Norsk Romsenter)

Funkis-fordeler i rommet?

I første omgang er begrenset hvilke funksjonsnedsettelser du kan ha for å komme i betraktning. Man har åpnet for mennesker med kortvoksthet, med beinamputasjoner under kneet eller bein av ulik lengde.

Begrensningene handler om at du skal være en operativ astronaut som deltar i arbeidet på like vilkår og som kan ta ansvar for deg selv og egen sikkerhet.

Men Marianne Vinje Tantillo ser ikke bort fra at flere funksjonsnedsettelser kan bli inkludert etter hvert som ESA får mer kunnskap og erfaring.

– ESA begynner stykkevis, så får vi se hvor langt man kan komme etter hvert. I det vektløse verdensrommet er ikke en rullestol noen hindring. Kanskje kan det til og med være fordeler ved noen former for funksjonsnedsettelser, sier hun.

Utforskertrangen

I uttaket leter ESA etter fire til seks nye astronauter og rundt 20 reserveastronauter. Para-astronauten skal i utgangspunktet rekrutteres til reservene, siden det gjenstår mye forskning og utvikling før man er klar for å skyte opp en funkis.

I første omgang handler det om å finne ut hvordan man skal legge til rette på den internasjonale romstasjonen som går i bane rundt jorden. Deretter vil man se på om og hvordan det er mulig å ta inkluderingen videre, til prosjektet med Lunar Gateway, den planlagte bemannede romstasjonen som skal gå i bane rundt månen.

– Hva mener du bør være den viktigste motivasjonen for å søke seg til astronautyrket som funksjonshemmet?

– Utforskertrangen, det å være med når mennesket skal utforske verdensrommet, og det å kunne være der når det åpner seg en mulighet som aldri har vært der før, svarer Tantillo.

Jeg får gåsehud av å tenke på det. Det er nesten utenkelig stort. For en gruppe som har vært utestengt fra så mange arenaer, vil det være som en ny månelanding. Bokstavelig talt.

Bilde av Lunar Gateway med månen og jorda i bakgrunnen.

LANGT HJEMMEFRA: Slik kommer den til å se ut, Lunar Gateway, som skal gå i bane rundt månen. Kanskje er det du som skal hit? (Illustrasjon: ESA)

En ny månelanding

Byggingen av Lunar Gateway tar til tidligst neste år om alt går etter planen. Mye er usikkert og det er langt fram, men ESA har i det minste fjernet den første hindringen for at det skal bli en norsk funkis som blir første europeer på månen.

Marianne Vinje Tantillo mener det knapt er mulig å overdrive betydningen av en slik begivenhet, dersom den blir til virkelighet.

– Jeg får gåsehud av å tenke på det. Det er nesten utenkelig stort. For en gruppe som har vært utestengt fra så mange arenaer, vil det være som en ny månelanding. Bokstavelig talt.

Hvis du som leser dette, mener at verdensrommet kaller på nettopp deg, finner du mer informasjon om hvordan du skal gå fram for å søke på astronautopptaket på ESAs nettsider.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.
Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?

Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Du kan også bruke kontonummer 8200.02.03277. Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.