Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Ungt par promenerer i byen. Han i rullestol, hun gående.
LIVSUTFOLDELSE: For at BPA-ordningen skal bli et likestillingsverktøy, må det handle om langt mer enn å dekke basale behov. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Endelig får vi være eksperter på eget liv

MENINGER: I dag samles utvalget som skal lage en offentlig utredning om brukerstyrt personlig assistanse til sitt første møte. I denne kronikken skriver Handikapforbundets leder Tove Linnea Brandvik om hvor viktig det er at funksjonshemmede selv ser så sterkt representert i utvalget.

Ivar Kvistum
Publisert 19.11.2019 10:32

I flere år har vi kjempet for å få en ordning som gir oss med assistansebehov et verktøy for å kunne være frie, likestilte mennesker med ansvar for hvordan vi selv velger å leve.

Sammensetningen av utvalget som nå skal utrede ordningen, ble et viktig første skritt i jobben med å utforme et verktøy etter intensjonen.

Jeg er blant dem som er med i utvalget – som representant for Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo).

Les mer: HER ER UTVALGET SOM SKAL UTREDE FREMTIDENS BPA

Endelig er funksjonshemmede selv definert som eksperter på funksjonshemmedes rettigheter. Tidligere har vi erfart at vi er blitt fratatt ekspertstatusen på vårt felt, mens fagprofesjonene i form av medisinsk, juridisk og økonomisk kompetanse har fått definere hva de viktige og riktige løsningene skulle være ut fra sine faglige synspunkt.

Denne gangen har vår kompetanse blitt vurdert som faglig ekspertise. Vi er ikke tildelt rollene i referansegrupper som blir orientert om hva ekspertene mener, men gitt ansvaret for å selv på egne vegne definere hva som er riktig og viktig. Dette var et av innspillene vi som organisasjoner ga til regjeringen.

Også mandatet vi har fått, ivaretar svært mange av våre innspill. BPA skal utformes som et verktøy for likestilling, noe om har vært vårt hovedkrav.

I dag får mange som har et assistansebehov bare hjelp til helt basale oppgaver utført i sin egen bolig. La det ikke være noe tvil: Jeg mener det er avgjørende at de basale behovene dekkes, men ærlig talt – å sitte nydusjet og mett alene i sin egen stue ligner ikke mye på drømmetilværelsen jeg så for meg som tenåring.

Det er avgjørende at de basale behovene dekkes, men ærlig talt – å sitte nydusjet og mett alene i sin egen stue ligner ikke mye på drømmetilværelsen jeg så for meg som tenåring.

Tanken på at noen andre skulle bestemme hva jeg skulle kunne gjøre løpet av året, nærmest ned i detalj, var et fremtidsbilde som aldri dukket opp i hodet mitt. At noen jeg ikke kjente skulle få makt til å bestemme når jeg skulle stå opp og om jeg fikk dusje, evnet jeg ikke å forestille meg.

Min historie ble ikke slik. Jeg fikk innvilget assistanse allerede i 1996. Informasjonen om at dette kunne være en god løsning, fikk jeg fra kommunale saksbehandlere. Det har ført til at jeg kunne være mamma, ektefelle, bruke tid sammen med venner og kunne være aktiv i jobb og politikk.

Med BPA som verktøy kunne jeg forme mitt liv og min hverdag slik at mine styrker og mine valg ble mitt ansvar å ta og å stå for. Noen humper i veien underveis har det vært, men på det jevne en historie om hvordan systemet var ment å skulle fungere.

Portrettfoto av Tove Linnea Brandvik.

HÅND PÅ RATTET: Tove Linnea Brandvik er blant dem som skal utrede BPA-ordningen i Norge. I dag, tirsdag 19. november, har utvalget sitt første møte. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Situasjonen er ikke slik for så uendelig mange som trenger assistanse. Jeg snakker med folk som ikke har fått informasjon om at dette er en mulighet. Folk avspises med hjelp kun til å overleve. De er prisgitt at andre synes det er greit at man ikke kan bestemme selv når man vil legge seg.

Noen har vedtak som sier at de helst skal gjøre alle innkjøp på nettet og bare unntaksvis får handle i «gammeldagse butikker».

Når vi som utvalg skal begynne jobben med å utrede hvordan lovverket må utformes for at BPA skal kunne være et likestillingsverktøy, må vi derfor definere hva likestilling betyr.

Vi må bli enige om hva vi legger i likestilling, det høres muligens ut som et banalt arbeid, men jeg tror det kan bli den viktigste delen av arbeidet. Dette blir en svært viktig oppgave når vi nå skal starte opp arbeidet.

Tove Linnea Brandvik er forbundsleder i Norges Handikapforbund og medlem i utvalget som skal utrede BPA-ordningen.

***

Denne kommentaren ble først publisert i magasinet Handikapnytt 05/19.

Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.

Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.