Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Enklere overgang fra barn til voksen i helseforetakene
Regjeringens nye oppdragsdokumenter for de regionale helseforetakene krever at det blir lagt bedre til rette for unge pasienter med kroniske lidelser.
— Dette er vi glade for, og dette er noe vi har jobbet med dette lenge sammen med mange andre fagmiljøer, sier generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Synne Lerhol.
Det er fordi overgangen fra barn til voksen er tøff for mange.
– Når du er barn, er tjenestene nøye på å tenke tverrfaglig og du har foreldre å støtte deg på. Men når du er voksen, må du klare deg mer alene.
— Vet lite om egen sykdom
Det at man sikrer en bedre overgang mellom helsetjenestene, er et helt nødvendig tiltak for å gi unge muligheten til å takle utfordringer med sin sykdom, mener Lerhol.
— Mange forteller at de vet lite om egen sykdom og hvilke avdelinger de skal kontakte for ulike problemstillinger. Så dette er helt avgjørende for å gi unge de verktøyene de trenger for å takle utfordringene de møter som voksne, sier hun.
— Det at så mange er misfornøyde med helsetilbudet, vitner om noe vi må ta på alvor. Vi har snakket med mange som opplever et todelt helsesystem der kronikere blir mindre prioritert enn pasienter med alvorlige skader som kan fikses, sier Synne Lerhol.
— Vil bidra til mer selvstendighet
Generalsekretæren i Unge funksjonshemmede er derfor glad for at regjeringen nå vil sikre en lettere overgang fra barn til voksen når det gjelder egen sykdom. Dette tror hun vil hjelpe flere unge funksjonshemmede å klare seg på egen hånd.
— Man må lære seg å leve med egen sykdom for å få et godt liv. Jo mer informasjon man har og jo mer kompetanse man har, desto lettere vil det være for unge funksjonshemmede å frigjøre seg fra foreldre for å for eksempel flytte for å studere, slår hun fast.
Håper på å få inkluderte ungdomsråd
Lerhol håper at bedringen av rutiner også vil få innvirkning på hvordan det jobbes med ungdomsrådene i helseforetakene.
– Det er i dag etablert 25 ungdomsråd, og de fem siste holder på å bli etablert, men vi vet lite om hvordan disse blir implementert i arbeidet med å sikre gode helsetjenester for barn og unge. Vi håper de blir tatt med i arbeidet med å sikre gode, skriftlige rutiner for kommunikasjonen med barn og unge. Vi vil jo at de skal ha noe å si i saker som angår dem, sier Lerhol.
