Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Europa får sin første para-astronaut
Britiske John McFall er valgt ut av Det europeiske romfartsbyrået for å forberede at funksjonshemmede kan arbeide i verdensrommet.
(NTB og Handikapnytt:) To kvinner og tre menn utgjør kvintetten av nye europeiske astronauter som kom gjennom det trange nåløyet hos Det europeiske romfartsbyrået (Esa).
Det er første gang siden 2009 at det utnevnes nye medlemmer av det europeiske astronautkorpset. Esas nye «førsterekke», som ble presentert av den europeiske romfartsdirektøren Josef Aschbacher onsdag, består av Sophie Adenot (Frankrike), Pablo Álvarez Fernández (Spania), Rosemary Coogan (Storbritannia), Raphael Liégeois (Belgia) og Marco Sieber (Sveits).
Nytt denne gangen er at det opprettes en reserve på rundt 20 personer.
Funksjonshemmede i verdensrommet
I tillegg får Europa sin første «parastronaut» – britiske John McFall – som en del av et prosjekt for å se på muligheten for at personer med fysiske funksjonshindringer kan jobbe i verdensrommet.
41 år gamle McFall mistet høyrebeinet etter en motorsykkelulykke da han var 19. I 2008 tok han bronse på 100 meter sprint i De paralympiske lekene i Beijing og har tatt medalje i alle valører i internasjonale mesterskap for parautøvere.
– Som amputert kunne jeg ikke forestille meg at det var mulig å bli astronaut, sier John McFall i et intervju som Esa har publisert og som er gjengitt i avisen Washington Post.
– Jeg er svært glad for at jeg kan bruke ferdighetene mine til å løse problemer og overkomme barrierer slik at fysisk funksjonshemmede kan fungere i denne jobben på lik linje med andre, fortsetter han.
Et ubesvart spørsmål som McFall vil bidra til å finne svar på, er hva som faktisk skjer med kroppen i et miljø uten tyngdekraft når man er amputert.
Esa har tidligere uttalt at det er i tråd med nye forventninger og normer om inkludering at organisasjonen nå rekrutterer astronauter med funksjonsnedsettelser. For Det europeiske romfartsbyrået handler det ikke bare om å legge til rette for å inkludere, men også å kunne nyttiggjøre seg funksjonshemmedes erfaring med å tilpasse seg utfordrende omgivelser.
Over 22.000 søkere
Det kom inn 22.523 søknader til årets astronautopptak, og 1.361 av disse gikk videre til fase to i opptaksprosessen. 319 nordmenn har søkt om å bli astronauter, og 18 av dem – 15 menn og 3 kvinner – gikk videre til fase to. Underveis har det vært både fysiske tester og andre oppgaver, før et intervju med Aschbacher i den siste runden.
Men selv da de astronautene sto på scenen i Paris, visste de ikke hvem som skulle få de fem plassene som såkalte «karriereastronauter» og hvem som skulle inn i reserven. I den sistnevnte gruppen havnet blant annet svenske Marcus Wandt.
– Men det er viktig å huske at alle her er astronauter. Det er ingen forskjell, understreket Esa-direktøren et par ganger i løpet av presentasjonen.
Mindre budsjett enn ønsket
Rett før de nye astronautene ble kunngjort, holdt Esa et ministermøte der budsjettet for de neste tre årene ble vedtatt. Frankrikes næringsminister Bruno Le Maire sier medlemslandene ble enige om et budsjett på 17 milliarder euro – rundt 178 milliarder kroner med dagens kurs. Det er en økning på 17 prosent fra forrige budsjettsyklus, men likevel et stykke unna det romfartsorganisasjonen hadde ønsket seg.
Esas mål var å øke budsjettet med hele 28 prosent til 18,5 milliarder euro for perioden 2023–2025.
(©NTB)
