Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Trond Hammer i rullestol og politiuniform.
ET STORT SPRANG: Trond Hammer jobber til daglig som fagansvarlig for beredskapstroppen i Oslo-politiet, men kan om noen måneder bytte ut politiuniformen med romdrakt. (Foto: Tore Fjeld)

Trond Hammer kan bli verdens første rullende romfarer

Dersom alt går etter planen, skal han fire norske rullestolbrukere og en protesebruker reise opp til den internasjonale romstasjonen innen 2025. – En mulighet jeg ikke kan si nei til, sier politimannen Trond Hammer, en av dem som er med på prosjektet.

Bjørnhild Fjeld
Publisert 21.02.2023 08:57

Politimannen Trond Hammer som ble lam etter en sykkelulykke 2015, er en av fem kandidater med funksjonsnedsettelse som er plukket ut til et nytt romprosjekt i regi av astronaututdannede Nima Shahinian.

– Jeg må innrømme at da jeg ble oppringt første gang, syntes jeg at det hørtes i overkant vilt ut. Jeg var litt usikker på om det var en telefonspøk. Men så ble jeg enig med Nima om å ta et møte, og jeg skjønte at dette er helt seriøst. Jeg synes dette er utrolig spennende, og en mulighet jeg ikke kan si nei til, sier Trond Hammer til Handikapnytt.

Astronauttrening i Russland

Shahinian har tidligere gjennomgått astronauttrening i regi av den russiske romfartsorganisasjonen Gagarin Cosmonaut Training Centre (GCTC).

Målet var å reise til verdensrommet i 2023. Men da Russland invaderte Ukraina, valgte han å avbryte astronauttreningen og reise hjem.

– Jeg har ikke vært i rommet, så kan dessverre ikke kalle meg astronaut, men jeg er astronautkandidat, sier han.

Nytt team til romstasjonen

Tilbake i Norge har han valgt å sette i gang et nytt romprosjekt. Denne gangen ønsker han å lede et team bestående av totalt åtte personer – fem av disse har funksjonsnedsettelser.

I tillegg til Trond Hammer består teamet av tre andre rullestolbrukere og en beinamputert: Lege og kjelkehockeyspiller Lena Schrøder, hjelpemiddelgründer Sigurd Groven, økonom og paralangrennsambassadør Christine Utne, og jurist og tidligere yrkesmilitær Kjetil Bragstad.

De tre siste i astronautteamet er Nima Shahinian, radiolog og pilot Nils Mykleby, og nevrokirurg Terje Sæhle, som også er medlem av ESA (European Space Agency) Medical Board som velger ut ESAs romfarere.

Prosjektet går ut på å trene opp disse kandidatene til å gjennomføre en tur til den internasjonale romstasjonen, for å tilbringe to uker der, før retur til jorda.

Nima Shahinian i astronautdrakt i et rromtreningsanlegg.

HØYE MÅL: Industridesigneren Nima Shahinian dro til Star City i Russland, med mål om å bli Norges første astronaut. På grunn av krigen i Ukraina måtte utdanningen avsluttes, men han gir ikke opp, og ønsker nå å lede et team med åtte nordmenn ut i verdensrommet. (Foto: Privat)

Først i verden

Shahinian er utdannet industridesigner, med spesialisering innenfor universell utforming, og forteller at det er første gang i verdenshistorien at det planlegges en romferd som inkluderer astronauter med funksjonsnedsettelser.

– Dette er i første rekke et vitenskapsprosjekt, men også et inkluderingsprosjekt, sier han.

Dette er i første rekke et vitenskapsprosjekt, men også et inkluderingsprosjekt.

Trond Hammer og de fire andre astronautkandidatene med funksjonsnedsettele ble plukket ut fra en gruppe på cirka 50 personer som Shahinian og hans samarbeidspartnere gjorde research på.

– Det er en del fysiske krav, for eksempel må man kunne bruke armene, og heller ikke ha nedsatt syn eller hørsel. Det er også lagt vekt på god formidlingsevne, forteller Shahinian.

Planen er at astronautteamet om ikke alt for lenge skal reise til NASA i USA og gjennomgå medisinske tester. Etter dette kan de bli godkjent for videre trening mot en romferd.

– For å få gjennomført dette prosjektet, trenger vi 10-15 millioner kroner. Det skal vi få til, på en eller annen måte. Men jeg oppfordrer sterkt de som har penger til overs, om å våkne opp og bidra til at vi får gjort denne viktige forskningen som vil komme samfunnet til gode, sier Shahinian.

Romprosjektet drives foreløpig gjennom Shahinians eget firma, men er i prosess for å stiftes som en stiftelse.

Trond Hammer snakker mens han gestikulerer og retter blikket oppover.

VERDENSROMMETS FØRSTE? Han hadde ikke noen guttedrøm om å bli astronaut, men Trond Hammer synes det er spennende at han kanskje får sjansen til en tur ut i verdensrommet. (Foto: Tore Fjeld)

Tommel opp fra familien

Trond Hammer sier han er ydmyk og tar en dag av gangen. Foreløpig jobber han som fagansvarlig for utdanning av beredskapstroppen i Oslo-politiet, men hvis det blir astronauttrening må han naturligvis få permisjon fra jobben.

Både arbeidsgiver og familien har gitt «tommel opp» til å bli med på romeventyret.

Normalt tar planleggingen av en romferd gjerne sju til ti år, men i dette tilfellet mener teamleder Nima Shahinian at det skal være mulig å gjøre treningen raskere.

– Vi skal for eksempel ikke gjøre en romvandring, så det trenger vi ikke å trene på, sier han.

Vi vet jo at tidligere romferder har bidratt mye til utvikling av teknologi som også brukes i andre sammenhenger. Jeg håper at dette prosjektet kan gjøre det samme for utviklingen av hjelpemidler.

Utvikle nye hjelpemidler

Det de derimot skal utforske, er hvordan funksjonsnedsettelser påvirkes av vektløshet, og hvordan funksjonshemmede kan fungere i et romskip og på romstasjonen.

– Vi vet jo at tidligere romferder har bidratt mye til utvikling av teknologi som også brukes i andre sammenhenger. Jeg håper at dette prosjektet kan gjøre det samme for utviklingen av hjelpemidler, sier Hammer.

Han er spent på hvordan kroppen håndterer å være i vektløs tilstand, og mener at for eksempel smerteproblematikk er spennende å utforske i rommet.

– Det kan også skje at en astronaut blir skadet under en romferd. Hva gjør man da? Jeg synes det er spennende å se på løsninger som kan gjøre jobben lettere, og med mindre skaderisiko, sier Hammer.

På lang sikt er det også noen som mener at menneskeheten skal bosette seg permanent andre steder enn på jorda, for eksempel på Mars. Da er det ikke bare å dra tilbake hvis en person får en skade som medfører en funksjonsnedsettelse.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.