Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Trond Hammer i full politiuniform, sittende i rullestol.
ELITESTYRKE: Beredskapstroppen Delta består av de best trente politifolkene som finnes i Norge. Trond Hammer jobber i dag som instruktør med ansvar for utvelgelse av nye medlemmer.
Trond hammer i rullestol og politiuniform.

Trond Hammer er instruktør for Delta-styrken … og rullestolbruker

Trond Hammer er instruktør for Delta-styrken … og rullestolbruker

Til daglig jobber Trond Hammer (45) i politiets beredskapstropp, Delta-styrken. Som styreleder i Sunnaasstiftelsen vil han kjempe om midler til mer forskning på ryggmargsskader.

Bjørnhild Fjeld og Tore Fjeld (foto)
Publisert 28.10.2018 20:16

– Jeg prøver ikke å få til det jeg gjorde før, men skaper meg den nye normalen, sier Trond Hammer.

– Da jeg deltok på Camp Spinal første gang, fikk jeg se hvor mange ulike aktiviteter jeg faktisk kan være med på. Så jeg kan selv skrive under på at Sunnaasstiftelsens arbeid betyr veldig mye for veldig mange.

Sommeren for tre år siden tok livet en annen vending for den spreke tobarnsfaren fra Hønefoss.

Han var på sykkeltur Norge på langs sammen med en kompisgjeng. I Volda fikk han problemer med sykkelen sin, havnet i grøfta, brakk ryggen og punkterte lungene.

Han fikk alvorlige indre skader, og det sto om livet.

Men takket være en gjennomtrent kropp, flinke leger og en god porsjon flaks, kunne Trond noen måneder senere troppe opp på jobb som politimann igjen.

I rullestol.

Tilrettelagt jobb

– Sjefen min, Helge Mehus, var den første som kom og besøkte meg på sykehuset. Han sa «det er ikke beina dine jeg trenger, det er huet ditt». Det var aldri et alternativ for meg å slutte å jobbe.

Og selv om en rullestolbruker per i dag ikke kan komme inn i politiet, følger politiet reglene for inkluderende arbeidsliv med plikt til å tilrettelegge arbeidsplassen dersom en av de ansatte skulle få en funksjonsnedsettelse.

Så etter noen uker først på St. Olavs hospital i Trondheim, deretter Ullevål sykehus i Oslo og deretter et tre måneders rehabiliteringsopphold på Sunnaas sykehus, var det på med politiuniformen igjen.

Det vil si, i hans avdeling går de som regel i sivile klær når de ikke er ute på oppdrag.

Detaljbilde av Hammers politiskilt på armen og rullestolhjul.

RULLENDE POLITI: Det er strenge fysiske krav for å komme inn på Politihøgskolen, og enda strengere krav for å bli opptatt i beredskapstroppen. Det hører derfor til sjeldenhetene å møte en politimann i rullestol.

Elitepoliti

Trond Hammer tilhører nemlig den ypperste eliten i norsk politi. Siden 2001 har han vært en del av beredskapstroppen Delta.

Dette en spesialstyrke på cirka 100 personer som blant annet blir satt inn mot terroraksjoner og gisselaksjoner. Trond hadde for eksempel en sentral rolle på Utøya 22. juli 2011.

I dag jobber han som instruktør med ansvar blant annet for seleksjon av nye tjenestemenn i beredskapstroppen.

Det er et trangt nåløye å komme igjennom. Fysiske tester er én ting; det er det mulig å trene seg til.

Men hvordan takler du ekstremt stressende situasjoner der liv står på spill?

Det legges ned mye arbeid for å finne dem som er absolutt best egnet til denne farlige og viktige jobben.

– Vi som jobber i beredskapstroppen, blir på mange måter som en stor familie som stiller opp for hverandre. Det har betydd ekstremt mye for meg og min familie. For eksempel brukte kollegene mine sine egen fritid til å hente meg på Hønefoss for å komme på jobb, fordi jeg ikke hadde fått bil fra Nav ennå. Vi har et fantastisk miljø og jeg er veldig glad jeg kan få bidra med min kompetanse også i årene fremover, sier Hammer.

Vi som jobber i beredskapstroppen, blir på mange måter som en stor familie som stiller opp for hverandre. Det har betydd ekstremt mye for meg og min familie.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

Offensiv styreleder

Hammer kom som nevnt i kontakt med Sunnaasstiftelsen første gang via Camp Spinal, et årlig treff for ryggmargsskadde på Olympiatoppen i Oslo.

Det tok ikke lang tid før han ble spurt om å bli med i styret, og i vår overtok han vervet som styreleder.

– Jeg synes det var en ære å bli spurt. Og så er jeg skrudd sammen sånn at når jeg først engasjerer meg i noe, går jeg inn for det hundre prosent. Jeg synes Sunnaasstiftelsen har fått til mye som er veldig bra og som betyr mye for de som er i en tilsvarende situasjon som meg selv. Men jeg tror det er mulig å få til mye mer også. Jeg ønsker vi skal satse enda mer på teknologi og innovasjon.

Jeg synes Sunnaasstiftelsen har fått til mye som er veldig bra og som betyr mye for de som er i en tilsvarende situasjon som meg selv. Men jeg tror det er mulig å få til mye mer også.

Trond Hammer rygger ned trappen med rullestol mens han holder seg i håndløperen på begge sider.

TAR TRAPPA: Politihuset på Grønland har heis, men noen ganger synes Trond Hammer det er like greit å rulle ned med rullestolen.

Hammer sier han er overbevist om at legevitenskapen en gang i fremtiden vil klare å reparere skadde ryggmarger slik at lamme kan klare å gå igjen.

Men for å få til dette og andre banebrytende innovasjoner, trengs det penger, mye penger.  

– Det er ikke nødvendigvis så lett for en liten gruppe som ryggmargsskadde å «konkurrere» med andre diagnosegrupper som for eksempel kreft. Men samtidig er en ryggmargsskade noe som koster samfunnet veldig mye. Hvis vi en gang kommer dit at lamme kan gå igjen, vil det bety en enorm samfunnsøkonomisk besparelse, påpeker han.

Selv om Norge ikke er så stort mener han at vi som verdens rikeste land også har en plikt til å bidra både til forskning og utvikling av ny teknologi. Vi kan ikke sette oss bakpå og forvente at andre skal ta hele regninga.

Sunnaasstiftelsen
  • Stiftet i 2006 av privatpersoner som ønsket å gjøre mer for pasientene ved Sunnaas sykehus enn det offentlige kunne tilby. Stiftelsen har siden oppstarten bevilget over 40 millioner kroner til ulike små og store prosjekter innenfor rehabiliteringsfeltet, nasjonalt og internasjonalt.
  • Noen av prosjektene som har fått støtte er for eksempel mestringsleiren Camp Spinal, Brain Camp i forbindelse med Ridderuka, innkjøp av forskningsutstyr som robotskjelettet Exobionics, nye uteområder på Sunnaas sykehus og Sunnaaslekene som introduserer pasientene for forskjellige former for handikapidrett.

Framtid i robotdrakt?

Han understreker likevel at det viktigste for Sunnaasstiftelsen er å bedre livskvaliteten til dem som opplever alvorlig ulykke eller sykdom og som trenger hjelp til å mestre sin nye livssituasjon.

– Det kan være nye hjelpemidler som kan gjøre en stor forskjell. Ta for eksempel «robotdraktene». Foreløpig er de ikke bra nok til å fungere i en praktisk hverdag, men om noen år kan de kanskje bli et alternativ til rullestol i noen situasjoner. Bare det å komme opp i stående posisjon og kunne se folk i øynene kan bety utrolig mye for den enkelte.

At Hammer er i stand til å skaffe penger har han i hvert fall bevist til fulle, allerede før han ble styreleder.

Tidligere i år satte han i gang sin egen innsamlingsaksjon til inntekt for Sunnaasstiftelsen på Facebook. Etter noen uker kunne han overrekke én million kroner til stiftelsen.

Da han startet aksjonen hadde han håpet på 30.000 kroner, men takket være et stort nettverk og blant annet bidrag fra lokale bedrifter klarte han å mangedoble summen.

– Vi må tørre å tenke litt stort for å være med på framtida. Det trengs store penger, og da må vi få med oss investorer som er villige til å gjøre store ting. Det er jo sånn at hvis du skal få til en forandring må du også tenke nytt. Vi kan ikke si oss fornøyde med å bare gjøre det samme som vi gjorde året før, sier Trond Hammer.

Vi må tørre å tenke litt stort for å være med på framtida. Det trengs store penger, og da må vi få med oss investorer som er villige til å gjøre store ting.

Trond Hammer poserer i rullestol. På veggen bak står det skrevet «Kampvilje».

LIVET GÅR VIDERE: Trond Hammer mener han fortsatt har et godt liv. Nå vil han arbeide for å skaffe mer midler til forskning på ryggmargsskader.

Et fantastisk liv

Selv tenker ikke så mye på det å kunne gå igjen. Som de fleste andre spurte han legen da han kom på Sunnaas om det var noen mulighet for det.

Men legen forklarte at han hadde fått en komplett skade, og derfor måtte regne med å bruke rullestolen som fremkomstmiddel resten av livet.

– Det var selvfølgelig en tøff beskjed å få, men samtidig var det greit å få vite hva jeg kunne forholde meg til. Jeg synes jeg har et fantastisk bra liv nå. Det tror jeg er fordi jeg velger å gjøre det beste ut av det jeg har. Jeg kan ikke sykle og løpe lenger som jeg kunne før, men jeg kan håndsykle, jeg pigger mye i rullestol og er håndballtrener for datteren min. Jeg har en spennende jobb og en fin familie. Ulykken var rett og slett bare uflaks, det er noe som kan skje alle.

Fysisk aktivitet og trening har alltid vært viktig for ham, og en sentral del i «den nye normalen». Samtidig er han opptatt av at alle rullestolbrukere ikke må gjøre som ham.

– Det er ikke en konkurranse i hvor mye du klarer, det er veldig individuelt. Noen har også skader som ikke synes utenpå, det kan være kjempetøft når det da forventes at de skal klare det samme som «alle andre». Men samtidig er vi mennesker slik at vi av og til trenger noen som pusher oss ut av komfortsonen.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.