Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Reiselivet har alt å vinne på bedre tilrettelegging
Tallenes tale er klar. Reiselivet kan tjene stort på bedre tilrettelegging for reisende med nedsatt bevegelsesevne.
285.000 flere turistdøgn i Nord-Norge og en økt omsetning på over 200 millioner kroner årlig kan være gevinsten for økt tilrettelegging.
Det kommer fram i en rapport fra Menon Economics, som på oppdrag fra Sunnasstiftelsen har gjennomført en mulighetsstudie om reiseliv i Nord-Norge for personer med nedsatt bevegelsesevne.
Vinn-vinn
– Et reiseliv som er tilgjengelig for alle – også dem med funksjonsnedsettelse – bidrar både til økt inkludering og til utvidet markedsgrunnlag for reiselivsaktørene. Det er vinn-vinn, sier daglig leder i Sunnaasstiftelsen, Marianne Holth Dybwad.
Stiftelsen har gjennom flere år jobbet for å bidra til et mer tilgjengelig reiseliv, og har blant annet etablert bedriftsnettverket Adapt2Explore sammen med reiselivsaktører i Nord-Norge.
Nettverket jobber for at personer med funksjonsnedsettelse skal få lik tilgang til reiser og opplevelser, og vil vise hva som kan gjøres for å få det til.
– Ofte er det lite som skal til for å inkludere. Samfunnet skal bli 100 prosent universelt utformet, men på veien dit er det mye som kan gjøres veldig enkelt. Håndklær trenger ikke legges på øverste hylle. Knagger kan festes lavt nede på veggen. Kanskje er dørene på rommet brede nok for mange rullestolbrukere, men det kan ikke potensielle gjester vite hvis det ikke opplyses om slike fakta når man booker, sier Marianne Holth Dybwad til Handikapnytt.
Et reiseliv som er tilgjengelig for alle – også dem med funksjonsnedsettelse – bidrar både til økt inkludering og til utvidet markedsgrunnlag for reiselivsaktørene. Det er vinn-vinn.
Aktørene ønsker å lykkes
I tillegg til det økonomiske insentivet for næringen, er det kunnskap, holdning og kommunikasjon som må til for å inkludere flere, mener Dybwad.
– Det har vi sett i Lofoten, og vi opplevde det i Kautokeino og Alta da Sunnaasstiftelsen hadde vår Camp Spinal der i vinter. Vår erfaring er at aktørene virkelig ønsker å utvikle bedre tilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser og deres følge, de trenger bare kunnskap om hvordan dette kan gjøres, sier Marianne Holth Dybwad.
Hun forteller begeistret om ringvirkningene når noen tilrettelegger og merker at det fungerer:
– Da vi reiste nord for første gang, ønsket 24 rullestolbrukere å surfe i Lofoten. Det mente aktøren at var umulig. Men med kunnskap og dialog fikk vi det til. Nå vet vi at denne aktøren har kunnskap om dette, så jeg booker der. Sånn er spin-off-effekten!
Les også: DRØMMEN OM NORDLYSET
INKLUDERENDE REISELIV: Marianne Holth Dybwad leder Sunnaasstiftelsen, som gjennom Adapt2Explore og reiselivsaktører i nord jobber for å gjøre reiselivet tilgjengelig for alle. (Foto: Sunnaasstiftelsen)
Litt gjør mye
– Er det noe med rapporten som overrasket deg?
– Ja, det overrasket meg at veldig mange aktører sa at de hadde mye kunnskap om tilpasning. «Hvorfor er det ikke bedre da?» tenkte jeg. Men det viser seg at de aller fleste kjenner kravene om universell utforming. Og at det er det de tenker på som tilpassede opplevelser og tilpasset reiseliv. Mange sier det er dyrt og krevende å gjøre det universelt utformet. Så sier vi at de kan gjøre mye ved bare ved å endre holdninger, ved informasjon og små tilpasninger. At det vil gjøre at veldig mange flere kan benytte seg av tilbudene deres.
Reiselivsnæringen i Nord-Norge opplevde en sterk vekst gjennom 2010-tallet, men turistsegmentet «personer med nedsatt bevegelsesevne» bidro i liten grad til det. En årsak er at personer med nedsatt bevegelsesevne reiser i mindre grad og at de i liten grad ferierer i Nord-Norge.
Mestring og trivsel
I følge Menon-rapporten kan tiltak for å øke tilgjengeligheten i reiselivet i de tre nordligste fylkene gi en økning på over 10 prosent fra 2019, året før koronapandemien. I tillegg til de direkte effektene finnes det også en rekke indirekte effekter som er verdifulle på samfunnsnivå.
– Det å kunne reise bidrar til mestring og trivsel, og dersom man gjennom et mer tilgjengelig reiseliv for eksempel kan redusere sykdomsbyrden med kun én prosent for befolkningen med nedsatt bevegelsesevne, utgjør dette i følge Menon over 420 millioner kroner i årlige reduserte samfunnskostnader, påpeker Marianne Holth Dybwad.
Koordinering og tiltak
Mer enn 600 000 mennesker lever med funksjonshemming i Norge i dag, og mange av trenger tilrettelegging. 1 av 8 nordmenn er over 70 år, og i 2060 vil 1 av 5 nordmenn være over 70 år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Behovet for tilrettelegging og økt tilgjengelighet vil med andre ord øke i tiden framover.
Menon-rapporten anbefaler at det bør etableres et forum i reiselivsnæringen som koordinerer arbeidet med å gjøre reiselivet mer inkluderende. Den mener også at man bør se på relevante måleindikatorer i «Merket for Bærekraftig Reiseliv».
Viktigst av alt er likevel tiltak rettet mot å øke bedriftenes kunnskap i form av å synliggjøre det økonomiske potensialet og tilby rådgivning knyttet til utvikling av skreddersydde tilbud eller tilpasning av eksisterende tilbud.
Jeg ønsker meg en standard på alle bookinger med info om rom, dørkarmbredde, terskler – alt – så kan hver enkelt vurdere og gjøre et bevisst valg.
Grundig info på nett
Blant de mer konkrete tiltakene som anbefales er at bedrifter legger ut informasjon på nettsidene om sine tilbud og tilgjengelighet.
– Jeg ønsker meg en standard på alle bookinger med info om rom, dørkarmbredde, terskler – alt – så kan hver enkelt vurdere og gjøre et bevisst valg, sier Marianne Holth Dybwad.
Det anbefales også at destinasjonsselskapene legger ut en oversikt på sine nettsider over tilrettelagte bedrifter.
Marianne Holth Dybwad vil følge opp rapporten inn mot reiselivsaktører og myndigheter.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
