Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Alle illustrasjoner: Tor Edvin Strøm

Drømmen om nordlyset

Norsk reiseliv skal bli tilgjengelig for alle, uansett funksjonsnivå. Forskere og fagfolk jobber sammen for å finne ut hva som skal til for å lykkes. Så la oss reise til fremtiden og bli med familien Lee på tilgjengelig norgesferie i 2040.

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 06.08.2019 11:42

I et møterom i tredje etasje på det nyåpnede hotellet The Hub i Oslo sentrum sitter 11 workshopdeltakere og hører historien om ferieturen til Mr. Lee fra Kina, den han skal ta med storfamilien i år 2040.

«Mr. Lee er rullestolbruker, kona hans er gående. Bestemor har sterkt nedsatt hørsel, bestefar er nesten blind. Ekteparet Lee har to barn, det ene med multiallergi, det andre har dysleksi. Mr. Lee har latt seg inspirere av reiseblogger for å finne reisemål. Han er fascinert av nordlyset og mytologien rundt det. Nordlyset er noe han virkelige ønsker å oppleve! Han velger Norge som reisemål.»

Mr. Lees ferie er et tenkt tilfelle; et av flere framtidsscenarioer som deltakerne på workshopen «Turisme for alle – Opplevelser for alle i 2040» har kommet opp med etter en dags arbeid. Temaet er «Hvordan kan fremtidens reiseliv i år 2040 tilrettelegges slik at besøkende med funksjonsnedsettelser kan delta på linje med andre?»

Viktige signaler

Norsk reiseliv skal nemlig bli tilgjengelig for alle, uansett funksjonsnivå. Tilgjengelig for turister i eget land og for turister fra utlandet. Workshopen på The Hub er en del av forsknings- og utviklingsprosjektet «Opplevelser for alle», som skal bidra til å utvikle kunnskap for å videreutvikle et inkluderende reiseliv i Norge. Prosjektet ledes av Nordlandsforskning som sammen med USN, Vest-Agder Fylkeskommune og USUS AS og fikk 2,2 millioner kroner fra Forskningsrådets idélab for reiselivet i 2018.

Deltakerne er alle eksperter på sitt felt. De representerer ulike reiselivsaktører og universiteter, blant annet Avinor, Norsk Turistutvikling AS, Nordland Fylkeskommune, Lofotr Vikingmuseum, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Universitetet i Stavanger og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Funksjonshemmedes organisasjoner er representert ved Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo). Oppgaven med framtidsscenarioer skal gi grunnlag for å se hvor det må settes i gang tiltak – og dermed gi viktige signaler til politikere og aktører.

«Accessible tourism» – tilgjengelig turisme eller turisme for alle – er et etablert begrep og et satsingsområde i mange land. Men ifølge «Opplevelser for alle»-prosjektleder Merete Kvamme Fabritius ved Nordlandsforskning er det jobbet forholdsvis lite med dette feltet i Norge.

Accessible tourism handler om at alle skal kunne delta i og sette pris på turistopplevelser. Dette gjelder folk i rullestol, men også familier med små barn, eldre, gravide, kronisk syke og folk med midlertidige funksjonsnedsettelser.

Accessible tourism handler om at alle skal kunne delta i og sette pris på turistopplevelser. Dette gjelder folk i rullestol, men også familier med små barn, eldre, gravide, kronisk syke og folk med midlertidige funksjonsnedsettelser.

Feriereisen er full av potensielle utfordringer i alle ledd, fra tilgang til informasjon og tjenester til tilrettelegging under transport og tilgjengelighet på attraksjoner og til opplevelsesprodukter.

Marked og muligheter

Ideen til forskningsprosjektet tok utgangspunkt i at mange mennesker ikke har mulighet til å velge reisemål kun ut fra motivasjon og ønsker om opplevelser. Bare i Europa har 50 millioner mennesker en eller flere former for nedsatt funksjonsevne som de må ta hensyn til. En milliard mennesker lever med en eller annen form for handikap, ifølge FNs økonomiske og sosiale råd.

I Norge lever 15 prosent av befolkningen med bevegelseshemning, nedsatt syn eller hørsel eller psykososiale funksjonsnedsettelser, ifølge Norges Handikapforbund. Antall mennesker med nedsatt funksjonsevne forventes å øke både i Norge og i andre land fordi vi lever stadig lenger, men også som resultat av flere livsstilsrelaterte sykdommer og at flere overlever alvorlig sykdom og ulykker. 

Mange av disse har tenkt seg på ferie, men behøver tilrettelagte fasiliteter og opplevelser.

I tillegg øker antallet aktive eldre stadig. De reiser mer enn før og ønsker flere tilpassede tilbud. Sammenhengen mellom høyere alder og funksjonsnedsettelser er åpenbar. Ved å utvikle et godt tilrettelagt reiseliv vil man nå større deler av nasjonale og internasjonale markeder enn i dag.

Kort sagt: Markedet er enormt, og mulighetene likeså.

Kort sagt: Markedet er enormt, og mulighetene likeså.

Forutsetninger for framtiden

Fram til i vår brukte forskerne i «Opplevelser for alle» tiden på å samle inn data gjennom å intervjue medlemmer av ulike interesseorganisasjoner som forteller om erfaringer fra reiser i inn- og utland. Slik får de innsikt i barrierer folk møter på som reisende. Workshopen i Oslo tar prosjektet videre.

«Mr. Lee arrangerer reisen selv. Han søker Visit Norway og får tips og informasjon om tilgjengelighet på reiseblogger. Alta blir fremhevet som spesielt tilgjengelig og et godt potensielt reisemål som kan gi alle i familien gode reiseopplevelser. Han får råd hos visitnorway.com om å kontakte Arctic Travels. På deres hjemmeside kan han booke hele reisen; fly, transfer, hotell, opplevelser – og han kan hake av for funksjonsnedsettelser for alle familiens medlemmer. Han får også råd om å laste ned en reiseapp, som fungerer som en virtuell reiseleder, og som følger ham gjennom hele turen. Den gir også gode råd om tilgjengelige reisemål underveis. Reisebestillingen/bekreftelsen ligger inne i en chip.»

 Mange forutsetninger må være på plass når man skal lage framtidsscenarioer i forskningsøyemed. Vi skrur klokka tilbake til 9 på morgenen: Det råder forventningsfull stemning i møterommet på The Hub. Ivor Ambrose, direktør for European Network for Accessible Tourism (ENAT), sparker dagen i gang på Skype fra England med peptalk og en analyse av «Tilgjengelig reiseliv i Norge sett fra utlandet».

Ambrose har fulgt norsk politikk på universell utforming siden 1990-tallet. Han er svært entusiastisk over det som skjer i Norge i forbindelse med forskningsprosjektet. Med workshopen etableres det et nasjonalt nettverk av ulike aktører og interessenter på feltet opplevelser for alle, understreker Ambrose overfor deltakerne. Det mener han har stor verdi. Han framhever behovet for en «accessability champion» som kan bidra til å dra utviklingen framover internasjonalt, og antyder at Norge kan ha mulighet til å ta en slik plass.

Utilgjengelighetens tydelige tall

Han mener Norge er i en gunstig posisjon fordi vi har politiske plattformer på plass. Spesielt nevner han regjeringens strategi for likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelse for 2020-2030, «Et samfunn for alle», som ble presentert i desember 2018. Her er et av fire satsningsområder nettopp kultur og fritid.

Til dette kommenterer Cato Lie fra FFO at det er mye som ser fint ut på papiret her til lands, men at det skorter på implementering. Han nevner noen tall: Kun sju prosent av norske publikumsbygg er tilgjengelige for rullestolbrukere. Åtte prosent av togstasjonene i Norge er universell utformet – det vil si 28 av 336 stasjoner. Bare 95 stasjoner er tilgjengelige.

Kartet stemmer ikke alltid med terrenget, og dette er også noe de tar med seg inn i dagens oppgaveløsning.

Holder fram holdninger

I løpet av formiddagen, mellom kaffe- og fruktpauser, har deltakerne også definert utfordringene og oppgaven, vurdert, tenkt kritisk og gått i dybden og diskutert:

Norge er gode på velferdsordninger, men ikke på holdninger. Det er et viktig bakteppe for den jobben vi skal gjøre, mener Cato Lie.

Holdninger er alt og gjelder alle, slår Kai Breivoll i Nordland fylkeskommune fast. Fylkeskommunen har som i sin reiselivsstrategi nedfelt et mål om å utvikle et mest mulig tilgjengelig reiseliv i Nordland.

Min erfaring er at det er mangel på kunnskap som legger til rette for holdninger, sier Torhild Jørgensen Solbakken, som er rådgiver i Norsk Turistutvikling AS.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Ekspertene er også blitt briefet om prosessen med å skape framtidsscenarioer. Det er variabler og trender, og det er drivere for framtidens turisme: Ulik økonomisk utvikling globalt, klimaendringer, forbrukerkrav, sentralisering, demografi og digitalisering.

All IKT skal være universell i 2021, og utviklingen er positiv. Det er ambisiøst, men på IKT-området burde det være realistisk, mener professor og workshopleder Trond Bliksvær fra Nordlandsforskning.

Flaskehalser på løpende bånd

Gardinene i møterommet holder sola ute og konsentrasjonen inne. Flere tema trekkes fram som spesielt viktige etter som dagen utvikler seg:

Perspektiv, kunnskap og prioritering. Tilrettelegging og tilgjengelighet blir ofte oppfattet som et spørsmål om kostnader, regler og lovlighet, istedenfor som en gyllen mulighet for utvikling og innovasjon. Derfor blir ikke tilgjengelighet markedsført aktivt fra turistbransjens side. Det handler om hvilke briller man har på.

Tilrettelegging og tilgjengelighet blir ofte oppfattet som et spørsmål om kostnader, regler og lovlighet, istedenfor som en gyllen mulighet for utvikling og innovasjon.

Informasjon: Dette er kanskje den største flaskehalsen i kundereisen for den som har behov for tilrettelegging. Teknologi har skapt store endringer i måten informasjon blir gitt på, for eksempel talestyring. Virtual reality visker ut grensene mellom informasjon og opplevelser. Man kan for eksempel besøke reisemålet før man reiser. Destinasjoner må lære seg å markedsføre tilgjengelighet som et konkurransefortrinn og ikke som et utført punkt på en sjekkliste. Informasjonen må være tilgjengelig på internett.

Transport er en annen stor flaskehals – både lokal transport, fly og tog.

Lokal forankring er viktig. Skal en lykkes med opplevelser for alle, må man utvikle tiltak i samarbeid med lokalsamfunnene, tiltak som gjør det bedre for turister og er til nytte for lokalbefolkningen – og omvendt.

Virtuell reiseleder        

Alt som er kommet på bordet og på papiret, på whiteboard og på skjerm, har deltakerne tatt med inn i to fantasifaser, som igjen har gitt grunnlag for gruppeoppgaven som presenteres mot slutten av dagen, der Mr. Lee entrer arenaen.

«Den virtuelle reiselederen følger opp kontaktpunkter underveis. Mr. Lee gjennomfører en kvalitetssjekk av reisen sammen med sin virtuelle reiseleder en ukes tid før avreise. Turen til Norge går med elektrisk drevet fly. Mr. Lee kan trille egen rullestol inn i flyet, og setene er justerbare. Alle aktørene underveis har informasjon som er koordinert med Mr. Lees reiseplan, og følger denne planen. Reisen går i store trekk som planlagt. Framme ved reisemålet får alle hotellrom som er skreddersydd deres behov. Allergikeren og rullestolbrukeren har parkett på gulvet. På rommet er det vannkoker til nudler. Varsling ved eventuell brann gjøres også med vibrerende pute. Språket: Den virtuelle reiselederen oversetter fra kinesisk til norsk/engelsk, og svarene blir også simultanoversatt (eventuelt som tekst på telefonen). Mat: Det som ikke er forhåndsbestilt og klart er på hotellet merket med allergisymboler og har innholdsdeklarasjon som den virtuelle reiselederen oversetter til kinesisk.»

Professor Trond Bliksvær ved Nordlandsforskning har ansvar for denne delen av forskingsprosjektet, og var også med i utviklingen av scenarioet med Mr. Lee. Han påpeker at den digitale reiseassistenten står sentralt. Den er en avansert reiseapp som kan fungere som en virtuell reiseleder, og den syr familiens reise sammen fra begynnelse til slutt.

Opplevelsesopptur

Han mener det er verdt å merke seg at teknologien som skal til for å utvikle denne, i stor grad finnes allerede. Google og Facebook er også eksempler på teknologiske og juridiske løsninger som kan brukes i en slik virtuell reiseleder. Det er altså snakk om informasjonsknutepunkter som kan koordinere og realisere de tekniske løsningene som langt på vei finnes i dag, slik at resultatet blir en sømløs reise også for familier med sammensatte behov.

Mr. Lee og alle andre reisende får på sin side muligheter de i dag bare kan drømme om, og sitter igjen med gode opplevelser som igjen gir grunnlag for flere reiser og turister. På The Hub får deltakerne høre om resten av ferieturen.

«Det er klart for opplevelser på reisen. Familien hentes av en elbuss med elektronisk rampe som Mr. Lee kan betjene selv. Ved ankomst blir de fraktet av reinsdyr ut i villmarken. Barna, som ønsker spenning, kan kjøre rundt i rødmerket løype, mens Mr. Lee velger grønnmerket. Guiden simultantolkes via den elektroniske reiseassistenten (app-en). Og hele familien får se nordlyset! Opplevelsen blir formidlet i sanntid via sosiale medier til venner og familie i Kina. Visit Norway ber om tilbakemelding på reiseopplevelsen, samt tillatelse til å markedsføre dette til andre kunder (jf. Tripadvisor). Vurderinger i form av karakterer eller terningkast blir gitt på ulike punkter gjennom hele reisen.»

Får forskerne og bidragsyterne det som de vil, blir det terningkast 6 i 2040.

 

Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 03/19.

Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskapet.

Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.