Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Feirer 100 år med håp om rekruttering
Gjennomslag for saker man har jobbet for gir en god følelse, men rekruttering av unge medlemmer er en utfordring. Slik kan vi oppsummere NHF Trøndelags markering av hundreårsjubileet, som samlet både medlemmer og besøkende til minnerike dager i Trondheim.
I år er det 100 år siden Julie Næss grunnla det som nå heter Norges Handikapforbund (NHF) Trøndelag. På programmet den første helga i juni sto byvandring, funkisparade, festmiddag med taler, utdeling av hedersutmerkelser og god underholdning.
Julie Næss (1896 -1973) hylles som den historisk viktige pioneren hun var, for menneskerettigheter og som foregangskvinne for mennesker med funksjonshemninger. Hun var primus motor bak etableringen av Trøndelag vanførelag.
– God følelse
Torill Kvaløsæter er blant de som feirer de 100 årene med viktig innsats.
– Vi har jobbet for at nye busser i Trondheim skulle få flere plasser til de som bruker rullestol. Vi må stå på kravene for tilrettelegging. Jeg ville ha elektriske ramper i stedet for plattene bussene har for rullestoler. De kan være frosset fast eller skittene, sier hun og framhever at de 100 årene er veldig verdt å feire.
– Vi har flinke folk som står på kravene. Jeg tror NHF er viktig og bidrar til at vi ikke gir opp. Med årene har vi da fått lov om universell utforming og lovverk mot diskriminering, sier hun fornøyd og tar fram en favoritt:
– Jeg anbefaler filmen «Min første kjærlighet». Ungdom med funksjonsnedsettelser skal ikke på institusjon. Man må ha lov til å være ungdom, med mulighet til for eksempel å bli forelsket eller å ta seg en fest, slår Torill Kvaløsæter fast.
Hun framhever betydningen av å ha en god leder og er glad Tove Linnea Brandvik også var med på markeringen av jubileet.
– Har man en god leder, blir flere lokallag gode. I går var vi på kunstmuseet Pomo. Der har vi jobbet for å få Reitangruppen, som eier hallen, til å utforme inngangen slik at vi slipper å bruke bakveien. Hallen er i det gamle hovedpostkontoret. Jeg hadde for øvrig min første sommerjobb der da bygget var postkontor, sier Kvaløsæter med latter i stemmen.
Forsøkskaniner på brostein
– Vi har fått til bedre lovverk, selv om det ikke virker helt bestandig. Selv var jeg med og startet laget i Trondheim på 90-tallet, og jeg har vært med i tilgjengelighetskomiteen, mimrer hun.
– Vi i rullestol var egentlig en form for forsøkskaniner på brostein. Nå finnes det nyere brostein som er helt flate. De gamle er mer glatt og veldig humpete, så vi har da fått til løsninger som brukes videre, sier hun stolt.
– Hva betyr det for deg å være med å få iverksatt løsninger?
– Det gir en god følelse. Jeg er glad hver gang jeg hører at forbedringer har blitt permanente og ikke bare prøveprosjekt. For eksempel brukes flate brosteiner flere steder, smiler Kvaløsæter.
Andre eksempler på innsatsen er at enkelte kirker har fjernet noen av benkene for å gi plass til rullestoler.
– Alle har krav på å høre Guds ord hvis de ønsker. Det gir ikke bare gode følelser å måtte sitte i midtgangen i begravelser når man er i familie med avdøde.
Hun betegner ellers samarbeidet med Blindeforbundet som godt eksempel.
– Vi er to sterke lag. Jeg tror samarbeid lettere gir gjennomslag, sier Kvaløsæter, som har en mormor som kom fra samme sted som grunnleggeren Julie Næss.
– Det sies vi er i slekt langt ut i. Det er artig hvis det stemmer, sier hun.
– Jeg tror vi får gjort mye viktig framover. Vi må jobbe med digitaliseringa som er litt skummel. Butikker og bensinstasjoner blir ubemannet. Folk som har begrenset funksjon i armene, risikerer å ikke kunne handle. Vi må også passe på at kommunene ikke slanker BPA-tilbudet, og generelt må ikke egenandelene bli for høye, slår hun fast.
Viktige milepæler
Trondheims ordfører Kent Ranum (H) holdt tale til den feststemte forsamlingen under middagen. Han fikk flere tydelige tilbakemeldinger, blant annet fra forbundets politiske rådgiver Kristian Lian. I sin hilsningstale sa Kristian Lian blant annet: 100 år og langt fra mål.
– Men Statsbanen ga halv pris til de som reiste til det første stevnet for vannføre, uttalte Lian.
Retten til arbeid var viktig tema da som nå, og «vanføreloven» ble vedtatt først 12 år etter den ble foreslått. Lian oppsummerte med at funksjonshindrede har gått fra å få almisser, til å drive interessepolitikk.
– Største utfordring
Lians innlegg om likeverd og grunnleggende rettigheter høstet god applaus, fra blant andre Jørgen Johansen.
– Jeg liker å kjempe for deltagelse på like premisser som andre. Rekruttering av unge medlemmer er en viktig sak. Vi ser mange av de samme medlemmene går igjen. Jeg trekker ned snittalderen, men er 34 år. Jeg tror ungdom møtes på andre arenaer gjennom bruk av skjerm, hvilket kanskje er den største utfordringen for forbundet.
– Hva skal til for å rekruttere flere unge medlemmer?
– Jeg har ikke noe godt svar. Før måtte man ut for å møte folk. Nå kan man ta opp mobilen så «har man alle der.» Vi opplever at fellesskap teller. At flere kan være sammen og stolte mens vi ser framover. Da må vi ha en viss størrelse på lagene, og spille på hverandres kompetanse. For alle har noe å bidra med, framhever Johansen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
