Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Misfornøyd med Diskrimineringsnemnda
Ifølge en rapport fra Norges Handikapforbund avstår mange funksjonshindrede fra å klage når noen diskriminerer dem. NHF foreslår hvordan det kan bli lettere å klage.
– Den lange behandlingstida, liten tro på å vinne frem og frykten for å øke konfliktnivået gjør at det er få funksjonshindrede som klager til Diskrimineringsnemnda, sier politisk rådgiver Kristian Lian i Norges Handikapforbund.
Han har ledet arbeidet med en rapport over diskrimineringssaker på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
– Det aller største problemet er den lange saksbehandlingstida. Ofte er ikke saken relevant lenger når den først blir behandlet, sier han.
Ti måneders kø
12,4 måneder er saksbehandlingstida hos Diskrimineringsnemnda, ifølge nemnda selv. Og ifølge NHF-rapporten tar det ti måneder fra du sender klagen på at noen har diskriminert deg, til at Diskrimineringsnemnda tar klagen ut av bunken og ser på den. Den påklagede vet ingenting om at noen har klaget dem inn, før dette.
Kristian Lian beskriver en risiko for at den innklagede ikke kan gå langt nok tilbake i tid i sine journaler til å gi sin versjon av saken, og at diskrimineringssaker kan bli avvist på grunn av det.
Han er ikke fornøyd med hvordan Diskrimineringsnemnda gjør jobben sin. Før var det Likestillings- og diskrimineringsombudet som behandlet diskrimineringssaker, og så kunne vi anke deres avgjørelse til Diskrimineringsnemnda.
Uforholdsmessig byrde
– LDO var flinkere til å påpeke plikten de innklagede har til å gjøre sitt beste innenfor sine rammer, også når de er innklaget for manglende universell utforming, men ikke blir felt fordi tilretteleggingen vil utgjøre en uforholdsmessig byrde, sier Kristian Lian.
– Det er en utfordring at ikke lista legges høyere for hva som kan regnes som uforholdsmessig byrde. Siden universell utforming ble lovfestet, har alle hatt god tid til å lage en plan for utbedring, men dette blir ikke fulgt opp.
Plikten til universell utforming kom med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2009 og er videreført i likestillings- og diskrimineringsloven fra 2017.
LES SVARET FRA DISKRIMINERINGSNEMNDA: Målet er kortere ventetid (lenke).
Norges Handikapforbund kommer i rapporten sin med blant annet disse rådene:
- Redusere behandlingstiden i Diskrimineringsnemnda ved å øke ressursene.
- Heve terskelen for hva som er økonomisk byrdefullt, som følge av at plikten til universell utforming har vært virksom siden 2009.
- Sikre at universell utforming ikke bare gjelder det som regnes som hovedløsning.
- Sette tidsfrister til når ulike bygningstyper skal være universelt utformet.
- Diskrimineringsnemnda må gi beskjed til innklagede om klagen så snart som mulig.
- Diskrimineringsnemnda må kunne ta avgjørelser som gjelder samme forhold på flere steder, som når én butikk klages inn for en teknisk løsning som ikke er universelt utformet, men som flere butikker i samme kjede bruker.
- Gjeninnføre kravet om at offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål.
- Klageprosessen må gjøres enklere.
- Økonomisk samfunnsnytte må vurderes i sammenheng med om det er økonomisk byrdefullt å sikre universell utforming.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
