Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Målet er kortere ventetid
Direktør Ashan Nishantha i Diskrimineringsnemnda har full forståelse for misnøyen med saksbehandlingstiden.
– Vi er inne i et prosjekt for å bygge ned restansene og håper at saksbehandlingstiden vil bli mye bedre for de sakene som kommer inn fra og med utgangen av 2027, sier Ashan Nishantha.
Han er helt enig i at saksbehandlingstiden nå er for lang og skulle ønske den i gjennomsnitt kom ned på maksimalt seks måneder.
– Såpass lang tid vil det nok ta å få avklart saker i Diskrimineringsnemnda, sier han.
LES OGSÅ: Misfornøyd med Diskrimineringsnemnda (lenke).
– Norges Handikapforbund påpeker også at den innklagede ikke får vite om klagen tidsnok til å kunne si sin versjon av forholdet. Hva er din kommentar til det?
– Det som skjer når en sak kommer inn hos oss, er at vi gjør en overordnet vurdering i mottaket for å vurdere om det mangler nødvendige opplysninger fra klager, om saken skal avvises av prosessuelle grunner eller om den skal henlegges. Grunner til henleggelse er typisk at det åpenbart ikke foreligger regelbrudd eller saken bevismessig ikke kan opplyses innenfor våre saksbehandlingsrammer. De sakene som ikke går ut på disse grunnlagene, blir så liggende i kø til vi har ledig kapasitet hos en av våre jurister, svarer Ashan Nishantha.
– I noen tilfeller ber vi om tilsvar fra den innklagede i denne fasen, men generelt gjør vi ikke det. Grunnen til det er at vi sammen med tilsvaret også ønsker å stille de relevante spørsmål til innklagede. Da må en jurist først få sett grundigere på saken. og det blir først gjort når saken fordeles ut fra køen.
– I saker om universell utforming av bygninger kan innklagede argumentere med at det vil utgjøre en uforholdsmessig byrde å gjøre utbedringer. Er det for enkelt å bruke det argumentet, når loven har gjeldt i 17 år?
– Mitt generelle inntrykk er at dette er blant de sakstypene hvor Diskrimineringsnemnda ilegger flest rettepålegg og at ileggelse av slike pålegg har økt de siste årene.
