Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Leirskolene trenger bedre bemanning for å legge til rette
Det er ikke den fysiske tilretteleggingen som hindrer funksjonshemmede i å dra på leirskole. Problemet er manglende bemanning, mener leirskoleforeningens leder Trond Setlo.
I juni fortalte Handikapnytt hvordan Anders Ravn Toset ikke fikk være med klassen sin på leirskole. Diskrimineringsnemnda slo fast at Trondheim kommune – som ansvarlig for skoletilbudet – utsatte Anders for ulovlig diskriminering.
Les mer: ANDERS (13) FIKK IKKE DRA PÅ LEIRSKOLE – VANT DISKRIMINERINGSSAK
Trond Setlo er leder i Norsk Leirskoleforening. Han setter pris på at Diskrimineringsnemnda sier klart fra hva som ikke er akseptabelt:
– Nemnda sier at det ikke går an å bruke økonomi som begrunnelse. Dette er det viktig at alle kommuner biter seg merke i. Dette ble en viktig kjennelse å vise til når vi kommer oppi en tilsvarende situasjon, sier han.
Ikke godt nok bemannet
Ikke alle skolene er like godt tilrettelagt, medgir leirskoleforeningens leder. Men det er ikke der det stopper, mener han.
– Leirskolen selv kan være god på fysisk tilrettelegging. Men den ekstra bemanningen, den finnes i utgangspunktet ikke på leirskolestedet, sier han.
Setlo oppfordrer skolene til å ta kontakt med leirskolen sin i god tid og snakke om løsninger.
Leirskolen selv kan være god på fysisk tilrettelegging. Men den ekstra bemanningen, den finnes i utgangspunktet ikke på leirskolestedet.
Hele døgnet
– Det er viktig at skolen som kommer og brukerkommunen er tydelige på hva som er nødvendig under oppholdet. Brukerkommunen må sørge for bemanningen. De er vant til hva eleven trenger på hjemmeskolen, sier Trond Setlo.
Til daglig er han ansatt i Sandefjord kommune og underviser på Knattholmen kystleirskole.
– Det spesielle med å komme på en leirskole er at bemanningsbehovet øker ytterligere. Vi skal ha alle barna her døgnet rundt og med tilsyn til alle døgnets tider, sier han.
– Elever med funksjonsnedsettelser har behov ettermiddag, kveld og natt som kanskje blir dekket på andre måter når de er hjemme, men her kommer det som tilleggsbehov.
– Snakk sammen!
Det viktigste rådet fra Setlo er å snakke sammen. Skolen vet hvilke behov eleven har. De ansatte på leirskolen, på den annen side, de kjenner stedet sitt og vet mer om hva som er mulig å få til.
– Skolen kan videreformidle utfordringene og fortelle hvilke muligheter for tilpasninger som de kan se for seg. Men samtidig er det ikke nødvendigvis foreldrene, elevene og lærerne som kommer hit, som har den fulle forståelsen for hva slags opplegg de kommer til, sier han.
Det er sjelden at en leirskole får besøk av en elev med problemer som er helt nye og som leirskolen aldri har møtt før. Derfor har de erfaring med å tilrettelegge.
FUNKER I FJÆRA: Selv om det finnes fysiske hindringer, så finnes det ofte også løsninger – i hvert fall hvis leirskolen og skolen snakker sammen, slår leirskoleforeningsleder Trond Setlo fast. (Foto: Georg Mathisen)
Finner løsninger
Knattholmen, der Trond Setlo underviser i leirskolesesongen, er et godt eksempel. Der finnes det stier som ikke er fremkommelige med rullestol, og det er ikke alle som kommer seg ut i fjæra selv. Men det er slett ikke noe problem å ta med seg en rullestolbruker rundt øya i båt for å møte klassekameratene i enden av den vanskelige stien.
– De som kommer hit, kjenner ikke til de mulighetene som vi vet om. Derfor er denne dialogen viktig. Hvis det er skoler som skal på en leirskole de ikke har vært før, synes vi det er fint at de kommer på besøk i forkant, sier Setlo.
– Dessuten har vi et godt samarbeid med hjelpemiddelsentralen i Sandefjord, forteller bestyrer Magne Svorstøl på Knattholmen.
– Vi har noe utstyr her hele tiden. Hvis vi trenger noe annet, slik som for eksempel hevesenger, så får vi låne det.
Møter nye krav
Trond Setlo understreker at noen av leirskolene ligger slik til at det er umulig å legge alt til rette. Naturen er som den er, og noen steder er det ulendt terreng.
Nye leirskoler som vil bli medlemmer i Norsk Leirskoleforening nå, møter strengere krav og skal være skikket til å ta imot elever med nedsatt funksjonsevne.
Noen søkere får klar tilbakemelding om hvordan de bør bli bedre for å kunne bli medlemmer.
– Vi har eksempler på steder som bygger for eksempel handikaptoalett først når de blir tvunget av oss, forteller han.
Flere år i forveien
Det er ikke uvanlig at en klasse bestiller plass på leirskole tre, fire og fem år i forveien.
– Dessuten er det veldig vanlig med fastavtaler. Her hos oss tar vi imot de samme skolene som da jeg begynte her for 25 år siden.
Det betyr at skolen som regel kjenner stedet, men det betyr også at det er vanskelig å bytte til en annen leirskole hvis det skjer endringer i klassen.
– Det er ikke umulig, men det blir helt klart mer krevende jo kortere tid det er til oppholdet. I og med at leirskolene bestilles så lang tid i forveien, er det vanskelig å finne et nytt fordi de stort sett er booket, sier han.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
