Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Anders (13) fikk ikke dra på leirskole – vant diskrimineringssak
Da klassen hans skulle på leirskole, fikk ikke Anders Ravn Toset være med. Det var diskriminering, slår Diskrimineringsnemnda fast.
Leirskolen er et høydepunkt på barneskolen; den opplevelsen som du husker resten av livet.
Den muligheten fikk ikke Anders Ravn Toset.
Nå er 13-åringen ferdig med barneskolen. På leirskole kom han aldri.
– Denne saken er ikke unik. Det er mange som havner i en slik situasjon, sier Håvard Ravn Ottesen.
Faren til Anders aksepterte ikke at sønnen ikke fikk noe tilbud om å være med på leirskole.
Han klaget Trondheim kommune inn for Diskrimineringsnemnda, og nå har nemnda slått fast at dette var diskriminering.
Denne saken er ikke unik. Det er mange som havner i en slik situasjon.
Langvarig avtale
Strindheim skole, der Anders gikk i sjette klasse da klassekameratene skulle på leirskole i april i fjor, har en langsiktig, bindende avtale med leirskolen på Skårøya på Hitra. Den ble inngått allerede fire år før. Skolen mente at den rett og slett ikke hadde råd til å bryte avtalen.
Både skolen og leirskolen prøvde å finne en annen klasse som kunne ta over ukene til Strindheim skole, men uten resultat.
I stedet fikk Anders tilbud om en alternativ opplevelsesuke eller å dra på en annen leirskole med voksne som han kjenner godt, men uten klassen sin.
Resultatet er at Trondheim kommune har brutt plikten til egnet individuell tilrettelegging, og det regnes som diskriminering, konstaterer Diskrimineringsnemnda.
Kan ikke skylde på økonomi
Håvard Ravn Ottesen konstaterer at det vedtaket kommer for sent til å hjelpe Anders, men han håper at det blir viktig for andre som trenger tilrettelegging for å være med på leirskole.
– Den prinsipielle delen som er interessant, er at det er åpenbart at det ikke går an å bruke økonomi-argumentet. Kommunene må organisere seg slik at de har muligheten til å omrokere mellom leirskoler hvis skolene har langsiktige avtaler, sier han.
– Den største utfordringen i leirskoleverdenen er et gap i forventningen til støtte. Når skolen sender av gårde noen, har de veldig ofte for lite personressurser til å kunne gi et godt tilbud. Så stilles det krav til leirskolene om at de skal yte assistanse som de ikke har kapasitet til, sier han.
– Det finnes få fysiske barrierer hvis du har nok personressurser.
PRINSIPPSAK: Håvard Ravn Ottesen håper saken vil være til hjelp for andre som kommer i samme situasjon som Anders. Og kommunen sier den vil lære av nemndas uttalelse. (Foto: Ivar Kvistum)
Kommunen lover bedring
Trondheim kommune lover bot og bedring og er godt i gang med å se på leirskoleavtalene etter saken i Diskrimineringsnemnda.
– Det som nemnda skriver, er god læring for Trondheim kommune, sier Svein Johny Forren, som er kommunalsjef for skole.
Det er hver enkelt skole som gjør avtale med leirskolene.
– Men det vi ser som skoleeier, er at vi bør ha et rammeverk som gjør det tydelig at en del punkter bør være oppfylt får skolen inngår avtale – blant annet universell utforming og tilpasning. Vi er ikke kommet i mål med dette, men vi kommer til å sluttføre tenkningen før året er omme, sier Forren.
Det som nemnda skriver, er god læring for Trondheim kommune.
Oppfordrer til å si fra
Han ser at rektorene i trondheimsskolene opplever at økonomien blir et argument internt i kommunen.
– Det er et viktig styringsprinsipp at det skal styres i forhold til budsjettrammene. Så er nemnda tydelig på at det er ikke et argument, sier han.
Forren understreker at det er bra at både foreldre og andre sier fra og bruker stemmen sin.
– Vi er også interesserte i at vår praksis er på så rett sted som den overhodet kan være. Da er det en sånn type tilbakemeldinger vi er helt avhengige av. Her ser vi at vi har noen forbedringspunkter, og da må vi ta tak i dem, sier Svein Johny Forren.
Saken blir også tema på neste møte i oppvekstkomitéen i Trondheim kommune.
– Avgjørelsen er alvorlig, mener komitéleder Geirmund Lykke (KrF), som ber oppvekst- og utdanningsdirektør Lasse Arntsen redegjøre for hva kommunen kan lære av saken.
Går glipp av minnene
Ifølge Håvard Ravn Ottesen er dette hverken første eller siste gangen Anders ikke får muligheten til å være med klassen sin:
– Avslutningsturen på skolen var en sykkeltur med overnatting i telt i nabokommunen. Jeg visste ikke om det før to dager før arrangementet, og da hadde jeg ikke mulighet til å organiserer det apparatet som kreves, sier han.
– Som elev forsvinner du ut av det ordinære tilbudet, og du går glipp av de minnene som barn og unge husker fra oppveksten. Leirskole. De ubehagelige overnattingene med telt i regnvær. Det er en umulighet når det ikke blir tilrettelagt, sier Ottesen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
