Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Fra SFO til BPA
Med god assistanse kan Lea Sofie Myran-Sahlin og Tobias Nøss-Kalland være helt vanlige skolestartere.
– Å begynne på skolen er nesten bedre enn barnehagen, sier Lea Sofie Myran-Sahlin.
På første skoledag fikk hun bli kjent med klassen sin og fargelegge navnet sitt.
– Det var spennende å møte nye folk. Nå har jeg fått nye venner. Det er artig å leke på dukkerommet på SFO!
I tillegg til de nye vennene går venninnen Clara i klassen. De vil begge bli sykepleiere, og de planlegger å flytte sammen når de blir store.
Får ikke BPA på skolen
Seksåringen fra Trondheim er funksjonshemmet og har assistanse på skolen.
– Før sommeren fikk vi på plass assistentteamet på skolen, som besøkte barnehagen for å få opplæring. De har blant annet lært sondeernæring og å forstå Leas språk, forteller mamma Lena Myran.
FØRSTE SKOLEDAG I TRONDHEIM: Lea Sofie går i klasse sammen med blant andre Filippa (til venstre) og Clara.
(Foto: Privat)
Hjemme venter BPA-assistentene når Lea Sofie kommer hjem fra SFO. Familien har søkt om ekstra BPA-timer, men fikk avslag fra Trondheim kommune, så BPA på skolen har ikke vært et mulig alternativ.
– Alle våre assistenter er studenter, som er opptatt på dagtid, så da måtte vi gjort om på gruppa. Og så ser vi det som en ressurs for Lea å lære å ha flere å forholde seg til. Etter hvert vil hun lære at folk er forskjellig. Hun er en robust type, sier Lena Myran.
– Men jeg er glad vi har et team på sju og ikke 50!
Rips og nabo-lek
Assistent Tyra Jevne Sjøhelle har sin første arbeidsdag hos Lea Sofie etter sommeren og får se at seksåringen har mistet en tann siden sist.
Sammen med storesøster Vilja og Eir, som bor like ved, plukker hun rips i nabohagen og spiser dem med masse sukker på. Nabohunden Luna liker også rips, men er litt skummel når den bjeffer, synes Lea Sofie. Så går de inn og leker politi og tyv.
– Med BPA kan Lea Sofie leke selvstendig uten oss foreldre, være med i aktiviteter hvor hun ellers ikke ville hengt med motorisk og bevege seg lenger bort fra hjemmet på egen hånd, sier Lena Myran.
Positiv kommune
Tobias Nøss-Kalland har hatt sin første skoledag på Vilberg barneskole i Eidsvoll. Selv om han var spent på forhånd, ble det en fin dag i klassen, hvor han har mange venner fra barnehagen.
Familien hans har valgt å ha BPA også på skolen.
– Både kommunen og skolen har vært positive til å prøve denne løsningen, og det gjør det lettere, sier mamma Helene Nøss.
SKOLESTART I EIDSVOLL: Tobias Nøss-Kalland har funnet pulten sin på Vilberg skole. (Foto: Privat)
Assistentene kommer til å være med sønnen gjennom skolehverdagen. Så begynner nye assistenter på jobb på ettermiddagen, når han er klar for å bygge lego eller leke i sandkassen.
– Det gir stabilitet, ved at det er færre personer å forholde seg til, og fleksibilitet, for eksempel hvis Tobias vil være med andre venner hjem. Det er i hvert fall slik vi har tenkt. Dette er jo nytt for oss, men vi har snakket med andre som har gode erfaringer.
BPA gjør at Tobias Nøss-Kalland kan leve livet akkurat slik andre barn kan, og så kan han gjøre det han vil når han vil, uavhengig av hva vi foreldrene gjør.
Hensiktsmessig, men ikke vanlig
Normalt får ikke funksjonshemmede BPA i skoletida. Det står i BPA-rundskrivet fra 2015, men der står det også at det i mange tilfeller likevel vil «være hensiktsmessig å samordne ulike assistenttiltak, slik at brukeren får et begrenset antall personer å forholde seg til».
– Mange kommuner henviser til rundskrivet, men glemmer den setningen, sier Elin J. Langdahl i Mio BPA.
Hun har selv en datter som går på videregående skole og har BPA.
– En utfordring når man ikke får med BPA på skolen, er at på SFO har man ikke alltid rett på assistanse. Det kan føre til at funksjonshemmede barn blir stigmatisert på SFO, på grunn av utfordringene ved at de mangler assistanse.
Elin J. Langdahl ser flere fordeler ved å bruke BPA i skoletida:
– Det blir mer sømløs overgang fra å stå opp og spise frokost til å dra på skolen, det blir færre personer å forholde seg til for barnet, og det gir en frihetsfølelse ved at barnet lettere kan bli med på klasseklubb og andre ting som skjer rett etter skoletid. En del kommuner har skjønt verdien i dette, men ennå er det ikke så vanlig å få BPA i skolen.
Likestillings- og mangfoldsutvalget foreslo i utredningen «På høy tid» i fjor vår en helhetlig assistansetjeneste med BPA som utgangspunkt, som kan brukes på alle arenaer.
