Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
I parade for egne rettigheter
Et fritt liv for Lars Gustav Idem betyr blant annet å begynne på en tilgjengelig skole. Det gikk han i Stolthetsparaden for.
– Skolen jeg skal gå på, har bare én huske som jeg kan bruke, men den er ødelagt! De har en dekkhuske også, men den kan ikke jeg bruke, sier Lars Gustav Idem på universitetsplassen.
Han er klar for å gå i Stolthetsparaden sammen med mamma, tante og en kusine på bare fem måneder.
Utilgjengelig nærskole
– Vi går i Stolthetsparaden fordi vi vil at Lars skal få leve et fritt liv, sier mamma Marte Knutsson.
– Hva hindrer ham i å leve et fritt liv i dag?
– Dårlig tilgjengelighet.
Marte Knutsson forteller at nærskolen ikke er tilgjengelig, så der kan ikke sønnen gå. Heldigvis fikk han plass på en annen skole, bare 1,4 kilometer hjemmefra. Der begynner han i høst.
– Nå går jeg i Tyrihans barnehage. Der liker jeg å perle. Vi har vært på skolebesøk, og så gikk vi på Egon for å feire, sier Lars Gustav Idem.
– Den skolen er universelt utformet. Vi fikk et veldig godt inntrykk, sier mamma, etter å ha hørt appellen fra statssekretæren i Kultur- og likestillingsdepartementet.
Tar imot BPA-innspill
Even Aleksander Hagen trakk nettopp frem en skole for alle i appellen. Om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) sa han at regjeringen vil invitere alle til å gi innspill så snart rammene er lagt for arbeidet med BPA-stortingsmeldingen. Det er den stortingsmeldingen mange funksjonshemmede nå venter på, som regjeringens svar på den mer enn to år gamle BPA-utredningen.
– BPA må være et likestillingsverktøy, sier Marit Rabben Fuglaas.
Hun kommer fra Trondheim, hvor hun sier at kommunen prøver å redusere antall assistansetimer for mange funksjonshemmede.
Marit Rabben Fuglaas har vært med i Stolthetsparaden mange år. Nå kjemper hun for en egen BPA-lov.