Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Uviss fremtid for tilgjengelig skole
Strømmen skole omtales som Arendals mest universelt utformede skole. Den går en usikker fremtid i møte når Arendal endrer skolestrukturen.
– I dag bryter vi menneskerettighetene på alle områder, sa Arendals varaordfører Inger Brokka de Ruiter, med blanke øyne, da bystyret før påske skulle ta stilling til nedleggelse av blant annet Strømmen skole.
Hun beskrev hvordan kommunen allerede har kuttet i brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og andre tjenester og at de foreslåtte skolenedleggelsene også ville være nødvendig for å redusere kommunegjelda og få økonomien på fote.
Sju HC-toaletter
– Spesialrom, SFO og alt ligger i samme gang. Klasserommene har akustikkplater på veggene og teleslynge. En skjermet del av klasserommene gjør at elever som trenger skjerming, også er inkludert i timene, sier Maria Thorbjørnsen Nordheim.
LES OGSÅ: Tilgjengelig skole i fare (lenke).
Hun er mor til Emilian, som etter planen skal begynne i første klasse på Strømmen skole i år. Emilian kan ikke flytte seg uten rullestol. Maria Thorbjørnsen Nordheim forklarer at han trenger skjerming, samtidig som han er sosial og trenger noen å strekke seg etter.
FAU-leder Magnus Nilsen supplerer:
– Vi snakker om en skole som, på grunnplanet har sju HC-toalett, og fire av dem er tilgjengelige fra et universelt utformet uteområde.
Magnus Nilsen har vokst opp med en far som har Parkinson og beskriver hvor lett det har vært for faren å være med på skoleavslutninger på Strømmen.
Ekstern gransking
Agderposten kunne vise bilder fra plassen utenfor rådhuset før og under bystyremøtet, av aksjonister som ville bevare skolen sin.
Bystyret vedtok ikke å legge ned Strømmen skole før påske. De vedtok heller ikke å spare skolen.
– Er du mest lettet eller mest urolig, spør vi FAU-lederen.
– Jeg er mest urolig. Bystyret snublet i mål.
Underveis i bystyremøtet 26. mars kom det frem at feil vararepresentanter var innkalt. Møtet måtte dermed begynne på nytt, med ny debatt om fremtidig skolestruktur, etter en diskusjon om hele bystyremøtet burde avbrytes. Et flertall ville gjennomføre møtet. Agderposten har siden skrevet at kommunerevisjonen skal gå gjennom rutinene for hvordan varerepresentanter innkalles, og flere har bedt om en ekstern gransking av skolevedtaket.
– Det var en uverdig måte møtet ble gjennomført på, innrømmer varaordfører Inger Brokka de Ruiter.
– Det er opp til den videre fremdriften hvordan Strømmen skole vurderes.
Nærskoleprinsippet
Nedenes er en av skolene som det var planen å flytte Strømmen-elevene til, hvis Strømmen ble nedlagt. Dette er også nærskolen for noen av dem det gjelder, men den er altså ikke universelt utformet.
– CRPD slår fast retten til grunnopplæring i nærmiljøet, og vi har tidligere sett kritikk av løsninger der funksjonshindrede blir samlet på egne skoler istedenfor nærskolen. Er ikke lovstridigheten egentlig at skoler som Nedenes ikke er universelt utformet, enn at Strømmen legges ned?
– Det ulykksalige er at vi foreslår å legge ned en skole som er universelt utformet, men du peker nettopp på det sterke nærskoleprinsippet, svarer Inger Brokka de Ruiter, og legger til at kommunen har vedtatt en opptrappingsplan for universell utforming av skolene.
– Du holdt et sterkt og personlig innlegg i skoledebatten. Vil du beskrive hva du føler etter bystyremøtet?
– For en som har kjempet for CRPD i mange år og er mamma til en som er dønn avhengig av funksjonshindredes rettigheter, er det brutalt vondt å vite at jeg har vært med på å fremme forslag om å legge ned en universelt utformet skole. Vi kutter i rubbel og bit, og skolestrukturen er så sammensatt at vi må gjøre grep som virker ulogiske.
– Det lureste i en presset kommuneøkonomi er å forvalte godt det en har, sier FAU-leder Magnus Nilsen ved Strømmen skole.
– Og størstedelen av besparelsen som er lagt til grunn, forutsetter kutt i lærerverk, men vi kan uansett ikke kutte til under lærernormen. Og kommunen vil fortsatt være forpliktet til å legge til rette på de andre skolene.
Han minner om at det er dyrt å bedre tilgjengeligheten ved å sette inn heiser i skolebygg fra 1950-, 60- og 70-tallet.
Magnus Nilsens håp er at kommunen generelt tar universell utforming mer på alvor.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
