Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Bak gjerder bygger vi ned fellesskapet
Når funksjonshemmede barn plasseres bak gjerder midt i skolegården, skapes et synlig og smertefullt skille mellom «oss» og «dem», skriver HBF-leder Monica Tangen.
Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
I Fredrikstad har flere barneskoler valgt å sette opp inngjerdede områder på skolegårdene for barn med utagerende atferd eller funksjonsvariasjoner. Det fremstilles som et inkluderende tiltak. I realiteten er det en segregert løsning som risikerer å gjøre ubotelig skade – ikke bare for barna bak gjerdet, men for hele skolefellesskapet.
At denne praksisen eksisterer i 2025, er både opprørende og urovekkende. Selv i etterkant av medieoppslag og debatt i Dagsnytt 18, står forsvarerne av tiltaket fast på at dette handler om omsorg. Men omsorg uten verdighet er ikke omsorg. Når barn plasseres bak fysiske barrierer midt i skolegården, mens «de andre» leker utenfor, skapes et synlig og smertefullt skille mellom «oss» og «dem».
Det er ikke bare barna som merker det. Det gjør også foreldre, lærere og hele skolemiljøet.
Gjerdene som skiller og stempler
Vi vet at mange barn med funksjonsvariasjon har behov for ekstra trygghet og struktur i skolehverdagen. Men må løsningen være et fysisk gjerde? Skal vi virkelig signalisere til små barn at deres tilstedeværelse krever avstand, isolasjon, eller til og med innhegning?
Selv om tiltaket er ment å gi barna «fri lek» uten kontinuerlig tilsyn, er det umulig å overse symbolikken. Bildene viser inngjerdede soner midt i skolegården. Det ser ut som en luftegård. Det føles som en luftegård. Og uansett forklaring: For barna utenfor ser det slik ut. For barna innenfor oppleves det slik. Dette skaper et fellesskap for noen og et utenforskap for andre.
Dess eldre barna blir, dess større blir forskjellen mellom de. Gjennom representasjonen av inngjerding allerede fra småskolealder vil «de andre», barn flest, inkorporere ideen om at slike som «dem» best passer inn utenfor fellesskapet. De «andre barna» vil bli morgendagens beslutningstakere, som skal forvalte velferdssamfunnet neste generasjon. Vil det da være greit at disse gjennom barndommen lærer at det er greit at annerledesheten sorteres ut og bort?
Innelukkede miljøer er ikke nytt
Vi ser det ikke bare i skole. Moderne nybygg for barne- og avlastningstilbud bygges med høye gjerder rundt. Som en borg eller et fengsel, for å holde kontroll på barna, slik at de ikke stikker av. Avstikkerproblematikk er ikke uvanlig i slike botiltak, men hvordan er det med kvaliteten på tilbudet som gis? Nasjonalt tilsyn om dette for få år siden avdekket lovbrudd som fikk barneombudet til å reagere.
Rundt om i landet bygges i dag slike arenaer, og vi ser at kommunene forklarer dette som nødvendig for å tilby forsvarlige tjenester. Tjenester, både i skole og i avlastning hvor det altfor ofte er for få folk og for lite kompetanse. Selvsagt er det da lett å lage inngripende tiltak hvor barn og unges frihet begrenses. De skulle heller blitt møtt med kompetanse, ikke segregering.
Det farligste vi kan gjøre, er å hvitvaske uverdige løsninger som omsorg.
Segregering kledd ut som omsorg
Vi ser en farlig tendens der vi kamuflerer segregerende tiltak som «individuelle tilpasninger». Det høres tilforlatelig ut, nesten profesjonelt. Men det er verdt å stille spørsmålet: Ville vi akseptert en lignende løsning for noen andre grupper i samfunnet? Ville vi stengt barn med annet språk, annen religion, eller fra en annen sosial bakgrunn bak et gjerde – og kalt det omsorg?
Vi tror ikke det.
Det er derfor vi i HBF – og en lang rekke andre organisasjoner – reagerer sterkt. Dette handler ikke om én skolegård i Fredrikstad. Det handler om hvilken skolemodell vi bygger for framtida. Skal vi fortsette å fysisk og sosialt dele barn i to, eller skal vi stå opp for prinsippet om et fellesskap for alle?
Hva betyr egentlig inkludering?
Inkludering er et ord som ofte brukes – men sjeldnere praktiseres. Ekte inkludering krever at vi tilpasser fellesskapet til barna, ikke at vi tilpasser barna til fellesskapet. Det betyr at vi må sette inn ressurser, kompetanse og menneskelige relasjoner, ikke gjerder.
Inkludering betyr å ha tro på at alle barn kan delta. Det betyr å lære barna at forskjeller ikke er farlige, men naturlige. Det betyr å gi rom for utfordringer, og å løse dem sammen.
Våre barn trenger mer enn «løsninger»
Alle barn fortjener å bli møtt med respekt, tilhørighet og kjærlighet. Det gjelder særlig dem som har ekstra behov. Når samfunnet møter disse barna med gjerder, risikerer vi å lære dem, og alle rundt dem. at de ikke passer inn. At de ikke er velkomne.
Det er det motsatte av inkludering. Og det er det motsatte av omsorg.
Vi ber derfor Fredrikstad kommune, og alle andre kommuner i landet, om å gå en annen vei. Ikke bygg flere gjerder. Bygg relasjoner. Bygg fellesskap. Og bygg en samfunn der alle barn får være barn, sammen.
Av: Monica Tangen,
leder i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF)
LES OGSÅ: Her skal elever med autisme leke (lenke).
LES OGSÅ: Ordføreren: – Unyansert kritikk (lenke).
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
