Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
FFO: Barnevernet må vite mer om funksjonsnedsettelser
Barnevernet trenger mer kompetanse på funksjonsnedsettelser. Det var budskapet som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og flere av deres medlemsorganisasjoner hadde med til et møde med barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) nylig.
– Symptomer på funksjonsnedsettelse ligner ofte på symptomer på omsorgssvikt, og dette fører til mye unødvendige bekymringsmeldinger, misforståelse og tilspissede situasjoner, forteller interessepolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen, i en nyhetsmelding på FFOs nettsider.
Uten kompetanse om funksjonsnedsettelse vil det bli vanskelig å gi riktig hjelp til barnet, men også gå ut over foreldre som allerede er i en tøff situasjon. Ved å få mer kunnskap vil det også bli lettere å vite hvilke faggrupper som eventuelt skal involveres, mener FFO.
Les også: BA OM AVLASTNING – BLE HENVIST TIL BARNEVERNET
På møtet fikk Toppe høre fra Norges ME-forening, ADHD Norge, Norsk Tourette Forening, Autismeforeningen i Norge og Morbus Addison foreningen hvordan barnevernet og skoleverket ikke lytter til spesialisters vurderinger, og at det tverrfaglige samarbeidet blir borte.
Et eksempel er at hjelpen ofte består av kurs med informasjon til foreldre, selv om problemet ikke ligger i foreldrenes evne til å gi omsorg, men at barnevernet mangler kompetanse til å skille mellom symptomer på omsorgssvikt og funksjonsnedsettelsen.
I tillegg til et manglende samarbeid med helsesektoren. For å øke kompetansenivået mener vi at det må være en tett dialog mellom det faglige, brukere og forskning på feltet.
Barnevernet har i de siste årene mottatt alt for mange ubegrunnede bekymringsmeldinger, særlig fra skolene, fordi de opererer med et fast antall fraværsdager eller timer. Når denne kvoten er nådd sender de ut en melding kun basert på fravær.
FFO mener skolene må få bedre rutiner for å sende inn meldingssaker. Skolefravær alene kan ikke være nok; bakgrunnen for bekymringsmeldinger må bli tydeligere.
– Vi opplevde statsråden og embetsverket som interesserte og lydhøre, og møtte stor forståelse for innspillene vi kom med i møtet, konkluderer Berit Larsen i FFO.
