Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Egil Kjerstad
EVALUERT: Egil Kjerstad ved Uni Research Rokkansenteret er prosjektleder for evalueringen av BPA-rettigheten.

Flere klagesaker etter assistanse-rettigheten

Flere klager til fylkesmannen – og flere vedtak blir omgjort. Dette er et av funnene i rapporten som ser på hvordan retten til BPA har fungert etter at den ble innført. Fortsatt mangler 48 kommuner et BPA-tilbud.

Stine Slettås Machlar
Publisert 07.12.2017 23:08

Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet i 2015. I løpet av 2015 og 2016 ble det gitt 500 millioner i frie inntekter til kommunene for å følge opp rettigheten.

Samtidig ble det bestemt at effekten av den nye rettigheten skulle evalueres.

Denne evalueringen er det Uni Research Rokkansenteret som har stått ansvarlig for, og i midten av oktober kom deres rapport.

– Til nå har vi blant annet sett på hvordan ordningen fungerer for de som har den, og hvordan kommunene jobber med informasjon om ordningen og tildelingspraksis, forklarer prosjektleder for evalueringen, Egil Kjerstad.

Lav vekst – flere timer

Tidligere har Handikapnytt skrevet at det kun er 301 flere BPA-ordninger nå enn før rettighetsfestingen, etter statistikk hos SSB.

Også dette viser seg å være en høyere økning enn det konkrete tallet forskerne har funnet.

– Økningen er etter våre tall 223 brukere. Vi fant ut at en bestemt kommune har rapportert for mange brukere gjennom IPLOS (Register med informasjon om alle som har søkt eller mottatt kommunale helse- og omsorgstjenester. Red. anm.). Vi har brukt de korrekte tallene, som innebærer at SSB tallene er for høye, forklarer Kjerstad.

– Den forsiktige økningen i antall ordninger er jo langt mindre enn noen av anslagene forut for rettighetsfestingen tydet på. Samtidig ser vi en økning i timetildelingen til de som har ordningen. Dette kan tyde på at rettighetsfestingen har vært viktig for dem som har ordningen, legger han til.

– Vi ser også at både brukere og kommunal forvaltning trekker frem at ordninger med timetall under grensene i rettighetsfestingen gjerne fungerer godt, sier Kjerstad.

Flere klager

I tillegg har Egil Kjerstad og medarbeiderne Rune Ervik, Tord Skogedal Lindén og Kristin Rubecksen sett at flere klager til Fylkesmannen.

– Det er en viss økning i antall klager. Og av de som klager, er det flere tilfeller der Fylkesmannen gjør om vedtak fra kommunene.

Denne utviklingen i klagesaker har både en positiv og negativ side, ifølge prosjektlederen.

– Rettighetsfestingen kan ha medført økt bevissthet om ordningen, og at flere klager for å få innfridd det de mener å ha rett til. Flere klager kan slik tolkes som en positiv side ved rettighetsfestingen, sier han.

Rettighetsfestingen kan ha medført økt bevissthet om ordningen, og at flere klager for å få innfridd det de mener å ha rett til. Flere klager kan slik tolkes som en positiv side ved rettighetsfestingen.

– Vi ser også at klagene  i noen grad får et annerledes utfall enn før. Det er en liten økning i saker der klager får medhold og en liten økning i saker der kommunens vedtak omgjøres og ny behandling må gjennomføres i kommunen. Utvikling i klager kan også ha sammenheng med at dette er en liten ordning som mange kommuner har begrenset erfaring med. Samtidig kan man jo si at det burde være unødvendig, fordi man har rett på en tjeneste.

Fortsatt ulikt

Før rettighetsfestingen kom på plass var håpet til mange funksjonshemmede og deres organisasjoner at det skulle føre til mer likhet i tjenesten mellom kommunene.

Retten til BPA
  • Brukerstyrt personlig assistanse er rettighetsfestet for de med stort og langvarig behov for assistanse.
  • Lovteksten sier at du har en begrenset rett ved behov for assistanse mellom 25 og 32 timer i uken. I slike tilfeller må kommunen begrunne et eventuelt avslag på søknad med at BPA vil være betydelig mer kostbart enn andre tjenester.
  • Har du behov for 32 timer eller mer har du krav på ordningen – så fremt du har behov for assistanse i mer enn to år og er under 67 år.
  • Du kan også innvilges BPA om du har behov for færre timer eller er eldre enn 67 år, men du omfavnes da ikke av rettighetsfestingen.

Men som Handikapnytt har skrevet om flere ganger de seneste årene, er praktiseringen av ordningen fortsatt svært ulik fra kommune til kommune.

Prosjektleder for evalueringen, Egil Kjerstad ved Rokkansenteret, er ikke overrasket over dette funnet.  

– Det er nok blitt mindre kommunal variasjon på enkelt områder, men på ting som det ikke står spesifikt om i rettigheten, vil det fortsatt være variasjon. Det ligger i det kommunale selvstyre at kommunene kan tolke utenfor lovverket, som for eksempel ved reiser og timebehov utenfor rettigheten. Dette vil vi også kunne se i grensetilfellene i rettighetsfestingen, mener han.

– Noen vil oppleve at de bor i kommuner som ser at ordningen fungerer godt, og dermed tilbyr ordningen også til dem med behov for få timer og de som er over 67 år. Mens andre vil oppleve at kommunene er blitt strengere på hvem de innvilger BPA til, nå som lovverket sier hvem som har krav på ordningen, utdyper Kjerstad.

48 kommuner uten BPA

Evalueringen til Kjerstad og kollegaene viser at 11 kommuner som ikke hadde BPA-ordninger før rettighetsfestingen, har fått det etter. Men fortsatt er det 48 kommuner på landsbasis som ikke har noen BPA-ordninger.

– Det er vanskelig for oss å si hvorfor 48 kommuner ikke har BPA-ordninger i dag. Det har vi ikke undersøkt ennå, men det finnes flere mulige forklaringer på dette. Den ene grunnen kan være at dette er strenge kommuner, som kun innvilger BPA til de som omfavnes av rettigheten. En annen årsak kan vær at det er små kommuner der det er gode nok tilbud utenom BPA, som gjør at folk ikke har søkt. Og en tredje grunn kan være at det ikke er potensielle brukere i disse kommune, Kjerstad.

Ved årsslutt vil de komme med en tilleggsstudie der de blant annet skal se nærmere på årsaken for at disse 48 kommune ikke har BPA-ordninger og hvordan midlene som ble tildelt kommunene ved rettighetsfestingen er blitt brukt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Portrettfoto av Bent Høie.

AVVENTER: Helse- og omsorgsminister Bent Høie trekker ingen bastante konklusjoner på bakgrunn av evalueringsrapporten. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Høie: – Kommunene må gi god informasjon

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) lar seg ikke skremme av at 48 kommuner ikke har en BPA-ordning etter rettighetsfestingen. Derimot legger han vekt på at kommune må gi god informasjon.

– Første evalueringsrapport viser at 48 av landets kommuner ikke har hatt brukere av BPA i løpet av perioden. Dette kan det være ulike og sammensatte årsaker til. Jeg er samtidig glad for å se at 11 kommuner har fått brukere av BPA etter rettighetsfestingen, skriver han i en e-post til Handikapnytt.

Statsråden trekker også frem at det er viktig at folk som ikke er fornøyd klager.

– Jeg er opptatt av at kommunene må informere godt om BPA slik at mulige brukere er kjent med ordningen. Det er også viktig at de som ønsker BPA, men ikke får innvilget dette, benytter seg av mulighetene til å klage på avslaget.

Jeg er opptatt av at kommunene må informere godt om BPA slik at mulige brukere er kjent med ordningen.

Lenge har departementet ikke villet ta stilling til om BPA-ordningen bør styrkes politisk gjennom en egen forskrift før evalueringsrapporten foreligger. Også nå vil helse- og omsorgsministeren vente på tilleggsrapporten som kommer ved nyttår.

– Nå pågår det en evaluering av rettighetsfestingen, og vi vil avvente de endelige resultatene her. Evalueringen vil vise om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre funksjonshemmede muligheten for å leve et aktivt og selvstendig liv, skriver Høie i samme e-post.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.