Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Flere må få BPA
Er Norge et likestilt samfunn? Er BPA en menneskerett eller en kamp for overlevelse, spør Rebecca Jeanette Sivertsen Lie.
Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Å leve med en funksjonsnedsettelse i dagens samfunn er fortsatt ikke alltid like enkelt. Vi må bryte barrierer, og vi må kjempe for rettighetene våre. Vi har likestillings- og diskrimineringsloven der hovedformålet med loven er å fremme likestilling og hindre diskriminering. Like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse med mer.
Hvorfor må vi da fortsatt ta denne kampen om likestilling og hindre diskriminering? Det er skremmende og trist. Vi må fortsatt gå i tog, og fortsatt demonstrere. Det kjenner vi på kroppen hver dag. Bare vi går på butikken eller apoteket og lignende, så møter vi diskriminering. Er det virkelig sånn det skal være? I dagens samfunn? I 2025? Det er skremmende.
LES OGSÅ: Jeg er 25 år, jeg forstår hva du sier (lenke).
Vi må bruke BPA-ene våre til å kjempe en kamp, i stedet for å være sammen med venner, ha det gøy eller bare leve. Vi er i 2025, og vi har ikke kommet så langt som jeg mener vi burde. Derfor må vi skrive mer om dette. Vi må snakke høyt og vi må vise oss mer.
Men det er ikke så lett å vise oss. Ikke alle får en jobb, og ikke alle som egentlig har krav på det, får BPA. Og vi bor i et av verdens rikeste land.
Jeg er en av de heldige. Jeg har BPA 24/7. Og vi er drøyt 4300 heldige som får BPA i Norge. I 2015 kom rettighetene som skal gi mennesker mulighet til BPA, disse rettighetene sier: «Personer under 67 år med et omfattende og langvarig behov for personlig assistanse får rett til å få organiserte tjenester som BPA- om de ønsker det». Disse rettighetene gjelder for de som har behov for personlig assistanse mer enn 25 timer i uken.
Systemet er altfor treigt. Systemet går ikke rundt for de som trenger hjelp som BPA. Mange venter i flere år, og sitter og venter på å få leve livet sitt. En av grunnene til dette er at det er en kommunal tjeneste, og de kommunene som har mange som har behov for assistanse, får ikke refundert nok fra staten og må dermed dekke de resterende utgiftene selv. Ikke alle kommuner har økonomi til dette, og dette gjør at flere personer havner på venteliste og må vente i flere år på å få godkjent søknad om BPA og bli vedtakseier.
Vi må fortsette å kjempe denne kampen for likestilling og hindre diskriminering. Vi må fortsette å kjempe kampen for de som har behov for BPA. Vi må snakke høyere, og aldri gi oss.
AV: Rebecca Jeanette Sivertsen Lie
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
