Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Brillekutt uten brukermedvirkning – foreldreforening protesterer
Da Nav planla endringen i brillestøtten til barn, skjedde det uten at representanter for de berørte barna og familiene deres ble tatt med på råd. Handikappede Barns Foreldreforening protesterer mot det de mener er et menneskerettsbrudd.
Et av de mest omstridte forslagene i statsbudsjettet som Stortinget behandler i høst, er kuttet i stønaden til barnebriller, fra Arbeids- og sosialdepartementet.
Les også: REGJERINGSSPLITTELSE OM OM BRILLESTØNAD – FRP HOLDER FAST VED KUTT
Forslaget går ut på å innføre faste satser for støtte til barnebriller. For ordinære briller settes satsen til 1.200 kroner, mens satsen for ekstra tilpassede briller settes til det dobbelte, 2.400 kroner.
Tiltaket anslås å gi en innsparing på 122 millioner kroner. Ifølge regjeringen har utgiftene til støtte til barnebriller økt kraftig de siste årene.
– Åpenbart CRPD-brudd
Endringen i forslaget til stønadsordningen er utredet i Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav). I dette arbeidet har man rådført seg med Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, Norges Optikerforbund og Øyelegeforeningen.
Men saken er ikke drøftet med noen som representerer barna det gjelder eller deres familier.
– Dette er et åpenbart brudd med intensjonen i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), sier Håvard Ravn Ottesen til Handikapnytt.
Han er styremedlem i Handikappede Barns Foreldreforening, og møter dessuten som representant for Safo (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) i det sentrale brukerutvalget for hjelpemidler og tilrettelegging i Nav.
Mitt klare råd til det politiske miljøet er å la saken ligge til brukermedvirkningen er på plass. Så kan man foreta en ny politisk vurdering.
– Mitt klare råd til det politiske miljøet er å la saken ligge til brukermedvirkningen er på plass. Så kan man foreta en ny politisk vurdering, sier Ottesen.
Det er CRPDs artikkel 4, punkt 3 han mener er brutt ved at Nav ikke har konsultert brukersiden i utredningen. Dette punktet lyder slik:
«I arbeidet med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjon, og i andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal partene aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, også barn med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem.»
– Dette punktet handler her om at man skal lytte til dem som har brillene på. Alle beslutninger skal involvere dem det gjelder, i dette tilfellet organisasjonene som representerer barna, sier Ottesen.
Dette punktet handler her om at man skal lytte til dem som har brillene på. Alle beslutninger skal involvere dem det gjelder.
Ville gitt bredere forståelse
Han noterer seg at verken Norges Blindeforbund eller Handikappede Barns Foreldreforening er involvert i prosessen med å utarbeide forsalget.
- I 2006 ble FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) vedtatt av FNs generalforsamling.
- Konvensjonen er rettslig bindende.
- Konvensjonen skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne nyter likeverdig rett til anerkjente menneskerettigheter og grunnleggende friheter.
- Konvensjonen skal også fremme respekten for mennesker med nedsatt funksjonsevnes iboende verdighet.
- Norge undertegnet konvensjonen i 2007, og ratifiserte den 3. juni 2013. (Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet)
Det har heller ikke Navs sentrale brukerutvalg for hjelpemidler og tilrettelegging.
– Denne saken er soleklart innenfor vårt mandat. Derfor burde vi vært involvert og orientert. Ikke for at vi skal diskutere alle diagnosene og slike spørsmål som fagmiljøene er konsultert om, men for å si noe om de prinsipielle sidene av saken.
Ottesen vil ikke mene noe om hvorvidt denne en slik involvering ville ha ført til at forslaget fra regjeringen ville sett annerledes ut.
– Jeg skal ikke blande meg inn i politikken. Men da ville i det minste våre perspektiver vært med i beslutningsgrunnlaget. Alle som skal diskutere og bestemme i denne saken ville ha fått en bredere forståelse av problematikken, hevder han.
Flere får brillevegring
Blant det som nå mangler i politikernes beslutningsgrunnlag – og som involvering av brukersiden kunne gitt dem – er en vurdering av barns behov for gode produkter.
Med svakere støtteordning vil flere barn bli nødt til å bruke briller som ikke er gode nok verken for synet, for livsutfoldelse eller for inkludering.
– I ytterste konsekvens vil forslaget medføre at barn mister en inkluderende praksis. Mens det er blitt sosialt akseptabelt å ha briller, fordi det delvis blir sett på som en kul greie, går vi nå tilbake til den ikke-optimale løsningen med tykke brilleglass. Dermed kan vi igjen få flere barn som vegrer seg mot å bruke briller og familier som velger bort å fornye brillene ofte nok. Dette kan medføre ukonsentrert skolegang og igjen mer synsproblematikk, hevder Ottesen.
Nav: – Ikke vurdert som naturlig
Handikapnytt har forelagt Arbeids- og velferdsdirektoratet kritikken fra HBF om manglende brukermedvirkning i prosessen. Via Navs informasjonsavdeling svarer seksjonsdirektør Jan Erik Grundtjernlien følgende i en e-post:
«Arbeids- og velferdsdirektoratet har bidratt med innhenting av veiledende priser hos flere optikerkjeder for å kunne komme med forslag til nivå for satsene. For mange av stønadsområdene i folketrygden har Regjeringen besluttet å innføre faste satser. Henvendelsen om hvorvidt brukermedvirkning er vurdert som et ledd i fastsetting av satser, bør derfor rettes til Arbeids- og sosialdepartementet.»
Videre skriver han at Arbeids- og velferdsdirektoratet har startet en gjennomgang av ordningen med briller til barn/ungdom under 18 år (behandlingsbrille), med tanke på retningslinjene og praksis for ordningen.
«Det har vært viktig å kartlegge hva intensjonen for ordningen er, da det blant fagfolk har vært litt usikkerhet om hvordan regelverket skulle forstås. I denne delen av arbeidet vurderte vi at det var viktig å innhente synspunkter fra våre faglige samarbeidspartnere, det vil si øyeleger, optikere og ortoptister. Vi vurderte ikke på det tidspunktet at det var naturlig å innlede en dialog med brukerorganisasjonene om intensjonen og forståelsen av ordningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet foretar fortløpende vurderinger av retningslinjer og praksis på alle stønadsområdene, som en del av forvaltningsansvaret. Vi vil se på prosessen vi har hatt i dette arbeidet og vurdere om vi i større grad skal involvere brukerorganisasjonene i denne type arbeid.»
Protest til Stortinget
Torsdag 17. oktober er det høring om saken i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Handikappede Barns Foreldreforening har skrevet et notat til komiteen der de argumenterer med at brukerperspektivet ikke er med i beslutningsgrunnlaget.
«Ifølge departementet er forslaget et produkt etter rådføring med bransjen. Vi mener at departementet ikke har fulgt utredningsplikten sin. HBF mener at regjeringens forslag om endring av brillestøtte er ikke tilstrekkelig utredet, og at forslaget bør og må reverseres», skriver HBF i notatet.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
