Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Rettighetskampen med nytt verktøy
Jusprofessor Kjetil Mujezinovic Larsen forbereder funksjonshemmede på en prosess for å avklare tolkninger av FNs funksjonshemmedekonvensjon.
– Kampen er ikke vunnet med dette, med alt som ligger der av tolkningstvil i konvensjonen, sier Kjetil Mujezinovic Larsen.
Han er jusprofessor ved Universitetet i Oslo og satt i ekspertutvalget som utredet inkorporering av FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD). Før det hadde han, på oppdrag fra Uloba, skrevet en rapport om CRPDs betydning for BPA-ordningen.
Større gjennomslagskraft
En uke etter at Stortinget vedtok å ta CRPD inn i menneskerettsloven skisserer han ingen helt praktiske, konkrete følger av lovendringen nå med det samme. Men han ser for seg at funksjonshemmedes organisasjoner nå endelig kan rette oppmerksomheten sin mot andre kamper enn inkorporering av CRPD.
LES OGSÅ: Stortinget stemte for (lenke).
– Og så er det jo spennende å se hvilke endringer som kommer på plass, sier han, og tenker nettopp på rommet for tolkninger av konvensjonen.
– Det viktigste nå er at det blir større bevissthet om konvensjonen både i domstolene og i hele samfunnslivet, at alle som utformer politikk, alle som vedtar regler, alle som utreder forskjellige endringer, skal ha konvensjonen mer i bevisstheten, og at den dermed får større gjennomslagskraft, allerede ved at den blir mer velkjent og blir anvendt mer i praksis.
Selvstendige vurderinger
Kjetil Mujezinovic Larsen håper at domstolene tar CRPD mer innover seg og går bort fra tilnærmingen som han opplever flere av dem har hatt siden Norge ratifiserte CRPD for 12 år siden, at det er samsvar mellom konvensjonen og norske lover.
– Hvis de nå kan begynne å ta mer selvstendige vurderinger, kan dommer heretter bli bedre, og kanskje kan vi trekke norsk rett i retning av bedre gjennomføring av CRPD.
I den prosessen er det han ser for seg flere kamper om hvordan konvensjonen skal tolkes: Kan man frata noen sin rettslige handleevne? Kan man bruke tvang i psykisk helsevern? Kan man presse utviklingshemmede til å bo på institusjon mot sin vilje?
Eksemplene Kjetil Mujezinovic Larsen nevner, handler om tolkning av konvensjonens artikler 12, 14 og 19. De slår fast henholdsvis likhet for loven, frihet og personlig sikkerhet og retten til et selvstendig liv. Norge har levert tolkningserklæring knyttet til artikkel 12 og 14. Det vil si at slik Norge tolker konvensjonsbestemmelsene om likhet for loven og frihet og personlig sikkerhet, er de i tråd med Norges lover om blant annet tvangsbruk og vergemål.
Mindre tvangsflytting
Kjetil Mujezinovic Larsen ser for seg at tolkningserklæringene etter hvert vil få mindre betydning, blant annet ved at justisdepartementet viser vilje til å bevege seg mot beslutningsstøtteordninger som alternativ til vergemål.
Artikkel 19 handler blant annet om retten til selv å velge hvor man skal bo og til å delta i samfunnet. Jusprofessoren minner om konflikten som ofte oppstår mellom disse rettighetene og kommuneøkonomien.
– Jeg håper i hvert fall over tid at vi kommer bort fra den rene tvangsflyttingen av funksjonshemmede av ressurshensyn, sier han, og utfordrer kommunene til å tenke nytt i sin planlegging.
Han mener at så lenge kommunene legger frivillighet til grunn i all politikk som angår funksjonshemmede, vil de ikke sette seg i den situasjonen at tvangsflytting blir aktuelt.
LES VIDERE: Blindes rettigheter til Høyesterett (lenke).
LES VIDERE: Oppfordrer til å spre kunnskap (lenke).
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
