Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Blindes rettigheter til Høyesterett
Skal blinde kunne være meddommere? Når Høyesterett tar opp det spørsmålet i mars, ligger det an til å bli den første rettssaken om funksjonshemmedes rettigheter etter at FNs funksjonshemmedekonvensjon er tatt inn i norsk lov.
Nylig vedtok Stortinget å ta FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inn i menneskerettsloven.
Samtidig har en sak nettopp om funksjonshemmedes rettigheter kommet på sakslisten til Høyesterett: Frode Stenrud ble fjernet fra listen over meddommere i Hol kommune fordi han var blind. Verken tingretten eller lagmannsretten ga Frode Stenrud medhold i at han kunne være meddommer.
Er imot totalforbud
– Det er viktig å understreke at saken ikke handler om retten til å være meddommer i alle typer saker, sier advokatfullmektig Marius Gulbranson på vegne av sin klient Frode Stenrud.
– Dette handler om totalforbudet og hvordan det står seg i lys av diskrimineringslovverket og menneskerettslige forpliktelser.
Marius Gulbranson opplyser at Høyesterett som regel bare fører saker skriftlig, men at denne saken behandles muntlig. Han sier det åpner for en prosess der dommerne i større grad har mulighet til å stille spørsmål.
– I tillegg har Staten gått inn som motpart. Det gir et større mangfold av stemmer og bedre avgjørelsesgrunnlag. Det viser at saken blir ansett som interessant.
Fullverdig samfunnsdeltakelse
– Hva vil Høyesteretts avgjørelse bety for din klient?
– Hvis Høyesterett gir oss fullt medhold, vil det ha mye å si ved at han få lov til å utføre en borgerplikt, og det understreker at han er et fullverdig medlem av samfunnet. Det er klart at en avgjørelse vil kunne ha betydning også langt utenfor vår sak.
Norges Blindeforbund har gått inn som partshjelper for Frode Stenrud.
– Vi går inn av en prinsipiell grunn: Det kan etter vår mening ikke feste seg en oppfatning av at blinde som sådan alltid og i enhver sak vil være uegnede som meddommere etter domstolloven, sier juridisk rådgiver Eivind Knudsen i Norges Blindeforbund.
I domstollovens paragraf 70 står dette om utvelgelse av meddommere: «Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven.»
– Vi er enige i at det må stilles krav til meddommere om språklig og intellektuelt nivå, plettfri vandel og så videre, men dårlig syn er ikke i seg selv diskvalifiserende.
Direkte bevisførsel
– Men vi påstår ikke at blinde vil være egnet som meddommere i enhver sak, sier Eivind Knudsen, og nevner saker med bilder og videomateriale som en del av bevisene.
– At bildevurdering går gjennom en mellommann, en tolk, vil være uheldig av hensyn til bevisumiddelbarhetsprinsippet. Det samme vil gjelde hvis en tolk formidler avspillingen av et svakt lydopptak for en døv meddommer.
Bevis skal føres mest mulig direkte for retten. Det er dette som kalles bevisumiddelbarhetsprinsippet.
Nå er altså utfordringen å formidle at blinde og svaksynte kan være meddommere.
Eivind Knudsen innrømmer:
– Hvis jeg hadde vært forsvarsadvokat og min klient ble dømt av en rett hvor det satt en blind meddommer, og jeg hadde hatt den minste mistanke om at meddommerens manglende syn hadde hatt betydning for dennes avgjørelse av skyldspørsmålet, hadde jeg ikke vært i tvil om at jeg ville anket med det som ankegrunn.
Før og etter CRPD
Men han kjenner til at flere blinde og svaksynte har vært meddommere tidligere. Domstolen har også behandlet samme spørsmål en gang før, i 2014. Da ble saken avvist i Høyesterett.
Blindeforbundets juridiske rådgiver har forventninger til å få prøvd denne saken med nye rettskilder, forhåpentlig også med CRPD inkorporert i menneskerettsloven.
– Hvorfor er det viktig at blinde skal kunne være meddommere?
– Av hensyn til hele intensjonen med meddommerprinsippet – at meddommerne skal være et alminnelig demokratisk innslag i dommerstanden. Å unnta personer med ett bestemt sansetap er ikke i tråd med prinsippet.
Høyesterett har invitert staten til å opptre i saken, for å ivareta offentlige interesser. Advokat Kaija Bjelland hos Regjeringsadvokaten opplyser at staten redegjorde for sitt syn i prosesskriv 5. desember.
– Staten har synspunkter på lovforståelsen i lagmannsrettens kjennelse og anken, men har ikke gått ikke inn for noe resultat i verken den ene eller den andre retningen i den konkrete saken, sier Kaija Bjelland.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
