Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Forsker på skeive funkiser
To av tre funksjonshemmede i en undersøkelse sier at de heller dropper egen seksualitet enn å ha assistanse til å leve ut seksualiteten. Stipendiat Ingrid Thunem ser behovet for forskning på skeive med BPA.
– Sammen med Ola Schrøder Røyset var jeg tidlig ute med å snakke om BPA og seksualitet. Og når man snakker mye om det, begynner man å lure på om dette er utfordringer flere ser og hva som er løsningen. Å ha forskning og data som underbygger det man jobber for, er viktig, sier Ingrid Thunem.
De er doktorgradsstipendiat på VID, og nå ønsker de kontakt med skeive funksjonshemmede som de kan intervjue til sin delstudie om skeive og BPA. Informantene må altså regne seg selv om skeive, og de må ha hatt brukerstyrt personlig assistanse i minst et halvt år.
– Jeg har allerede gjennomført spørreundersøkelser som viser at BPA-arbeidsledere og assistenter er opptatt av dette. Det viktigste funnet så langt er at 67 prosent av de 67 spurte med BPA, heller ville droppet å ha en seksualitet enn å ha assistanse til å leve ut seksualiteten. Og vi vet at seksualitet er viktig både for den fysiske og den psykiske helsen, sier Ingrid Thunem.
Forsker og landsforeningsleder
Ingrid Thunem har selv BPA og er skeiv.
– Jeg er nysgjerrig på om livet til skeive funksjonshemmede er annerledes. Har man samme frihet som ikke-skeive med BPA? Det blir spennende å gå i dybden på dette feltet.
I tillegg til å forske på dette temaet, er Ingrid Thunem leder i Landsforeningen for skeive funkiser (LFSF). De innrømmer at kombinasjonen ikke er uproblematisk.
– Men jeg tenker det går fint så lenge jeg er bevisst på det. Om jeg ikke var leder for LFSF, ville jeg uansett vært involvert i det skeive funkismiljøet. Men jeg tror jeg vil forstå resultatene bedre enn en ikke-funksjonshemmet, ikke-skeiv forsker ville gjort. Det er også en stor del av diskusjonen i doktorgraden. Jeg tror det er en styrke heller enn en svakhet. Men jeg må være bevisst den makta jeg har. Det er viktig for meg å være ryddig, sier de.
Ingrid Thunem kjenner mange som ville passe som informanter i forskningsprosjektet, men spør ikke noen direkte. De skal ikke føle press fordi de kjenner forskeren.
– Hva tenker du om å møte igjen de du har intervjuet om deres seksualitet, på et landsmøte i LFSF?
– Jeg tror det går bra. I det skeive funkismiljøet her vi mange roller, og informantene styrer hvor mye de ønsker å dele med meg. Og så må jeg være bevisst min rolle, og informantene kan være sikre på at det som sies i intervjuet, blir i intervjuet.
Gjennomsiktighet er viktig
Å forske på en gruppe som man selv er en del av, er ikke uvanlig, ifølge lederen av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), Heidi Østbø Haugen. Hun presiserer at hun uttaler seg på generelt grunnlag og ikke kjenner til dette forskningsprosjektet.
– Det er både fordeler og ulemper ved å komme inn i forskningen med det utgangspunktet, der man deler de samme erfaringene, sier hun.
Hun minner om forhold som forskere i denne situasjonen må være særlig oppmerksomme på:
– Et grunnprinsipp er at deltakelse i forskning skal være frivillig. Folk må få velge om de vil være med, og de må få trekke seg underveis dersom de ønsker det. Det er særlig viktig å passe på folk opplever at deltakelse er frivillig hvis forskerne og forskningsdeltakerne samtidig også har en annen relasjon til hverandre. For kvaliteten på forskningsresultatet er det også viktig at informanten ikke føler seg bundet av den andre relasjonen til forskeren, sier Heidi Østbø Haugen.
– De som leser eller bruker forskningen, må også kunne stole på svarene. Forskningen må være etterrettelig og gjennomsiktig, også i presentasjonen, og forskeren må beskrive hvordan informanter er rekruttert og hvordan man har forholdt seg til informantene underveis.
