Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Fribeløp i uføretrygden kan forsvinne – taper 12 000 kroner i året
Om fribeløpet fjernes, vil Ragnhild Skovly Hartviksen vurdere å slutte som brukerrepresentant for det offentlige. Hun tror mange kan komme til å gjøre det samme, og at det blir vanskelig å fylle viktige verv.
Mange uføretrygdede er opprørt og i villrede etter at de i forrige uke mottok brev fra Nav med varsel om at fribeløpet kan bli borte neste år.
Det vil skje dersom Stortinget vedtar det som er foreslått i statsbudsjettet.
«Endringen som foreslås er å fjerne fribeløpet som gjør at du kan tjene inntil 0,4 G (grunnbeløpet i folketrygden) uten trekk i uføretrygden. I stedet foreslås det å innføre halv reduksjon i uføretrygden for inntekter opp til 1,2 G», skriver Nav til mottakere av uføretrygd.
Taper 12 000 kroner i året
0,4 G utgjør 42559 kroner, med dagens sats. Så mye kan du altså tjene etter dagens regelverk før Nav avkorter uføretrygden.
Ifølge beregninger fra Norges Handikapforbund vil du som uføretrygdet tape rundt 12 000 i året dersom du tjener rundt 0,4 G i tillegg til uføretrygden.
Om du derimot tjener mer enn 85 000 kroner i året, vil den nye ordningen lønne seg, ifølge NHFs tall.
Straffet for samfunnsinnsats
Ragnhild Skovly Hartviksen er uføretrygdet, og hun har flere honorerte verv både i organisasjonslivet og det offentlige. Hun er medlem i brukerutvalget ved Nav hjelpemiddelsentral Øst-Viken og er vara i det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Viken.
Hun har ikke full oversikt over hvordan den foreslåtte regelendringen vil slå ut for henne personlig, siden honorarer hun mottar varierer med hvor mange møter hun deltar i. Men hun mener det er svært sannsynlig at hun kommer til å komme dårligere ut enn i dag.
Nå frykter hun at hun kan bli økonomisk «straffet» for å gjøre denne jobben for samfunnet og frivilligheten.
– Det er utgifter knyttet til å skjøtte verv, og jeg legger mye jobb i det. Dersom jeg får mindre igjen enn i dag, vil jeg måtte vurdere min egen deltakelse, konstaterer Hartviksen, som blant annet er 2. nestleder i regionstyrtet for NHF Øst.
Dersom jeg får mindre igjen enn i dag, vil jeg måtte vurdere min egen deltakelse.
Vanskeligere å fylle verv
Ragnhild Skovly Hartviksen tror mange vil vurdere som henne.
– Staten er veldig opptatt av brukermedvirkning på alle nivåer, og allerede i dag er det vanskelig å finne mange nok til å stille opp. Hvordan skal de få til det i framtiden når folk får mindre igjen for det? spør hun.
Det samme vil gjelde i frivillige organisasjoner der flere trolig vil vurdere å si nei til å påta seg verv og oppgaver dersom de får enda mindre igjen for å gjøre en innsats.
Uroen vokser
Ragnhild Skovly Hartviksen peker på noe hun mener er en urimelig forskjellsbehandling av uføretrygdede sammenliknet med lønnsmottakere.
– Om en person som er i jobb, påtar seg et honorert verv for det offentlige, blir ikke vedkommende trukket i lønn av den grunn. Men det skjer med oss som er uføretrygdede, sier hun.
Hartviksen har merket seg at forslaget og brevet som ble sendt ut fra Nav, skaper sterkt engasjement og uro hos mange.
– Det er tydelig at folk begynner å se hva dette kan bety for dem, sier hun.
Viderefører Erna-forslag
Forslaget om å fjerne fribeløpet på 0,4 G og erstatte et med halvert reduksjon opp til 1,2 G ligger inne i det opprinnelige forslaget til statsbudsjett fra Erna Solbergs regjering.
«Regjeringen legger vekt på å styrke insentivene for mottakere av uføretrygd med mulighet til å utnytte en restinntektsevne, ved at uføre med arbeidsinntekt får beholde en større del av uføretrygden i et lengre inntektsintervall», heter det i forslaget til statsbudsjett fra Ernas nå avgåtte mannskap.
Men samtidig står det i dokumentet at forslaget vil innebære innsparinger for folketrygden og Statens pensjonskasse på 254 millioner kroner neste år.
Ulikhet og utrygghet
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Pensjonistforbundet og Norges Handikapforbund advarer alle mot den foreslåtte endringen.
I et innspill til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget om budsjettet skriver NHF: «Dette fører til økt ulikhet, og gir i tillegg utrygghet for folk som vil prøve seg litt i arbeidslivet.»
Mer igjen for å jobbe
Men til tross for kritikken mot forslaget om å fjerne fribeløpet, har ikke Støre-regjeringen endret det i sitt justerte budsjettforslag.
Da Nettavisen spurte statssekretær Truls Wickholm (Ap) i Arbeids- og sosialdepartementet om hvorfor regjeringen mener at «uføre skal straffes for å tjene noen titusener ved siden av trygda, og hva som er problemet med at de tjener inntil cirka 42.000 kroner i tillegg til trygda»? svarte han:
– Det handler ikke om å straffe folk. Målet er at flere skal oppleve at de har mer igjen for å jobbe.
SV vil reversere
Når SV forhandler med regjeringspartiene om statsbudsjettet, er et av kravene å skrote endringen og bevare fribeløpet i uføretrygden.
I partiets alternative budsjett står dette oppført blant de høyest prioriterte sakene på velferdsområdet.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
