Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Frykter framtiden uten servicehund
Frode Hermansen er urolig for hva som skjer den dagen hunden Zica går av med pensjon. Tross løfter har regjeringen ennå ikke fått på plass en permanent ordning med service-hunder.
– Hvis jeg ikke får en ny hund, vil livet mitt bli veldig annerledes for meg. Jeg vil bli mer avhengige av andre mennesker hele tiden, og det vil bli mye dyrere for kommunen, sier Frode Hermansen fra Hitra i Sør-Trøndelag.
Han er blant dem som er bekymret for at fremtiden til servicehund-ordningen fortsatt ikke er avklart.
OPPDATERING: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie røper overfor Handikapnytt at servicehundene er inne på statsbudsjettet som en permanent ordning fra neste år. Les saken her: SERVICEHUNDER INNFØRES PERMANENT FRA 2018
De tre siste årene har han hatt hunden Zica gjennom prøveprosjektet til Nav.
– For meg har ordningen fungert utmerket. Jeg har blitt mer selvstendig og slipper å ha andre mennesker rundt meg hele tiden, forklarer han.
– Samtidig som jeg har hjelp der om noe skulle skje, siden hunden merker at jeg er syk og henter hjelp om det trengs.
Servicehunden har redusert Frode Hermansens behov for personlig assistanse betraktelig. Om fem–seks år skal hunden Zica pensjoneres. Nå frykter han ikke får en erstatningshund.
For meg har ordningen fungert utmerket. Jeg har blitt mer selvstendig og slipper å ha andre mennesker rundt meg hele tiden.
Mener regjeringen har sviktet
I 2013 gikk regjeringen inn for å likestille servicehunder med førerhunder i løpet av fireårsperioden. Dette var nedfelt som et punkt i regjeringserklæringen:
Regjeringen vil «gjennomgå forsøksordningen med servicehunder med sikte på å gjøre den mer lik ordningen med førerhund for blinde og svaksynte».
Men fortsatt er det ikke kommet noen avklaring.
Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) kritiserer regjeringen for å ha sviktet i servicehund-ordningen.
Tidligere i år stilte hun skriftlig spørsmål i Stortinget til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om når lovhjemlene vil komme på plass.
– Flere prosjekter og rapporter viser med all tydelighet at tiltaket er til beste for brukerne og har en klar samfunnsøkonomisk gevinst. Det haster for brukerne og fordi valgperioden snart er over, skrev Andersen i spørsmålet til Hauglie.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
UTÅLMODIG: SV-representant Karin Andersen har etterlyst framdrift i arbeidet med å sikre servicehundene. (Arkivofoto: Ivar Kvistum)
Godt dokumentert
Siden 2002 har det vært utført ulike prøveprosjekt om servicehunder av blant andre Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund Øst og Nav.
Sistnevnte har hatt et prøveprosjekt med åtte hunder de siden 2009.
På bakgrunn av disse prøveprosjektene mener Andersen at regjeringen burde ha nok dokumentasjon til å lovhjemle ordningen.
– Servicehund-prosjektet har grundig dokumentert hva servicehunder er, nytteverdien av disse samt hvordan avl, samtrening, dommerkontroll mv, bør gjennomføres. Foreningen Norske servicehunder har bearbeidet dette videre til retningslinjer for «Godkjenning av servicehund».
- Dette er de viktigste oppgavene som en servicehund kan hjelpe med:
- Plukke opp og bære
- Av- og påkledning
- Anfalls- og reaksjonshund
- Hente gjenstander
- Skifte på sengen
- Trekke rullestol
- Kilde: norskeservicehunder.no
Andersen pekte i sitt spørsmål på at denne kompetanse vil forsvinne om man ikke sikrer en utvikling av ordningen.
– Dersom lovhjemling ikke kommer på plass i inneværende Stortingsperiode er det stor fare for at kompetansen på å avle og utdanne servicehunder etter norsk modell kan forsvinne, skriver hun.
Samfunnsøkonomisk lønnsomt
I sitt svar innrømte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at forsøkene til nå har visst god effekt.
– Evalueringen konkluderer med at servicehunder ser ut til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt forutsatt at brukerne av servicehunder får redusert behovet for kommunale tjenester (hjemmesykepleie og BPA) med et visst omfang. Brukerne i prosjektet har i gjennomsnitt redusert sitt behov for kommunale tjenester med om lag 2,5 timer per uke i 2016, svarte hun.
Ikke før statsbudsjettet
Det var beregnet at en person måtte redusere behovet for andre tjenester med én til to timer per uke for at det skulle være samfunnsmessig økonomisk lønnsomt. Noe prosjektet har visst seg å være.
Til tross for dette var Hauglie forsiktig med å love hva som skal gjøres.
– Forsøksprosjektet med servicehunder som er gjennomført og evaluert vil danne et sentralt grunnlag for den vurdering regjeringen nå gjør av hvordan en ordning med servicehunder kan innrettes og finansieres i fremtiden. Regjeringen vil komme tilbake til saken i høstens statsbudsjett, svarte hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
VENT PÅ STATSBUDSJETTET: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie mener det er grunn til å konkludere med at servicehunder er samfunnsøkonomisk lønnsomt. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Uforståelig sommel
For Frode Hermansen på Hitra er det helt uforståelig at regjeringen ikke har likestilt servicehunder med førerhunder for lenge siden.
– Det er jo helt hull i hodet at dette ikke er gjort for lengst. De taper jo penger på det, om man ser budsjettet samlet. Det blir for dumt at man ikke tilbyr de tjenestene som folk behøver. Det blir dyrere og gir dårligere tjenester for den som behøver de, slår han fast.
