Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Montasje der portrett av Grande er satt inn på et bilde av Petter Eide som snakker i en mikrofon.
HJELPER IKKE AMIR: SVs Petter Eide mener sympatierklæringene fra Trine Skei Grande (innfelt) er lite verdt når hun samtidig går imot å bygge opp politiets innsats mot hatkriminalitet. (Foto: Ivar Kvistum og Mona Lindseth, Kulturdepartementet)

– Grande dobbeltkommuniserer om hatkriminalitet

Kultur- og likestillingsministeren sier hun vil bekjempe hatkriminalitet, men partiet hennes stemte ned et forslag fra SV om å opprette hatkrim-grupper i alle politidistrikter.

Av Ivar Kvistum
Publisert 18.03.2019 16:32

«Vi har dessverre fortsatt en vei å gå, men den veien skal vi gå sammen med Amir og alle andre i hans situasjon. Amir, du går ikke alene.»

Slik ordla kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) seg da hun i et intervju med NRK erklærte sin støtte til hatkrim-rammede Amir Hashani.

Det var Handikapnytt som først omtalte saken om hvordan 28-åringen opplevde å bli spyttet på og trakassert på gaten fordi han har en synlig funksjonsnedsettelse.

En mann ropte gjentatte ganger til ham at funksjonshemmede burde dø.

Les mer om saken her: AMIR HASHANI (28) BLE SPYTTET PÅ FORDI HAN ER FUNKSJONSHEMMET

– Dobbeltkommunikasjon

Men SVs stortingsrepresentant Petter Eide blir mer irritert enn imponert når han leser likestillingsministerens støtteerklæringer til Amir.

– Dette er dobbeltkommunikasjon! Grandes parti var så sent som i forrige uke med på å stemme ned et forslag i Stortinget som ville gitt bedre beskyttelse til folk i samme situasjon som Amir, sier Petter Eide til Handikapnytt.

Nedstemt

Eide og tre andre SV-representanter hadde nemlig foreslått å «opprette dedikerte grupper i alle politidistrikt med oppgave å arbeide mot hatkriminalitet», slik man allerede har i Oslo.

Videre foreslo SV å opprette en nasjonal enhet i politiet med ansvar for denne typen kriminalitet.

Forslaget ble behandlet – og nedstemt – i Stortinget tirsdag 12. mars.

Bare SV, Rødt og MDG gikk inn for å opprette slike grupper. Arbeiderpartiet kunne være med på gjennomføre systematisk og obligatorisk opplæring om hatkriminalitet i alle politidistrikt, men også dette fikk flertallet av de fire regjeringspartiene mot seg.

Grande: Vil ikke øremerke

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande svarer slik på Petter Eides kritikk:

– Vi gjennomfører politireformen for å sikre kvaliteten på andre måter enn ved å detaljstyre politiet. En øremerking av ressurser til politidistriktene vil gi politiet mindre handlingsrom til å prioritere ressursene dit behovet til enhver tid er størst. Politireformen har gitt oss mer robuste politidistrikter og gir større grunnlag for mer spesialisering, også innen hatkriminalitet, skriver Grande i en e-post til Handikapnytt.

 – I tillegg følger regjeringen opp strategien mot hatefulle ytringer. Hatytringer er et samfunnsproblem som går utover både enkeltmennesker og er en trussel mot demokratiet. Derfor er vår målsetting med strategien å legge til rette for en god offentlig debatt, og bidra til å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer, legger hun til.

Motivet forsvinner

I dag er det bare Oslo politidistrikt som har en egen hatkrim-gruppe, lokalisert til Manglerud politistasjon.

– Det er bra for Amir Hashani, siden han bor i Oslo. Det betyr at hans sak blir fulgt opp av politifolk som har særlig kompetanse og oppmerksomhet på denne typen kriminalitet. Om han derimot hadde bodd hvor som helst ellers i Norge, ville politiet sannsynligvis ikke tatt i hatmotivet, hevder Petter Eide.

Han begrunner dette med at hat-elementet fort blir borte når politiet ikke fokuserer særlig på det. I stedet ville trolig politiet bare ha sett på selve voldshandlingen – i dette tilfellet at han ble spyttet på.

– Vi mener egne hatkrim-enheter i politiet, lik den man har i Oslo, vil bidra til at rettssikkerheten for utsatte grupper blir like god uansett hvor man bor i landet. I dag er dette avhengig av geografi, sier Petter Eide.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.