Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av Marianne Knudsen med Hannah Lunden innfelt.
STØTTE TIL HANNAH: Marianne Knudsen i NHFU skriver en støtteerklæring til Hannah Lunden (innfelt) som denne uken møter staten i retten. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Hannah baner vei for mange når hun saksøker staten

MENINGER: Det skulle ikke vært nødvendig for en 19-åring å saksøke staten for å få lov til å gå på do om natten, men denne uken møter Hannah Lunden staten i retten. Det norske folket begynner å innse uretten som skjer i landet vårt, skriver Marianne Knudsen i dette innlegget.

Av Marianne Knudsen
Publisert 05.02.2020 20:10

I disse dager tenker jeg ekstra mye på Hannah Lunden.

Hannah og jeg som er omtrent like gamle.

Hannah og jeg som begge er helt avhengig av BPA for å kunne leve våre liv.

Hannah og jeg som begge er i en konstant kamp.

Det er en kamp for våre rettigheter, kamp for vår frihet. Vi er ikke alene. Vi er to av mange. Dette er ikke bare enkelttilfeller. Det er systematisk diskriminering som rammer mange hver eneste dag.

Hannah har gått til sak mot staten fordi myndighetene nekter henne det frie og aktive livet hun ønsker å leve, og denne uken går saken for Aust-Agder tingrett.

Les mer: HANNAH (19) SAKSØKER STATEN FOR RETTEN TIL ET FRITT LIV MED BPA

Det er ikke funksjonsnedsettelsen som hindrer det, men at kommunen og fylkesmannen ikke vil gi henne nok timer assistanse i uken. Hun gjør noe som jeg tror de fleste ikke aner hvor tøft det er, hvor mye det koster, hva det betyr.

Hannah møter i en rettssak og legge fram sine mest personlige opplysninger, om familien sin, om kroppen sin, om hjelpebehovet sitt. Hun blir stilt personlige og nedverdigende spørsmål for å kunne få leve, for at andre skal kunne få leve. Hannah gjør noe utrolig viktig, men samtidig noe som ikke burde være nødvendig.

Hannah gjør noe utrolig viktig, men samtidig noe som ikke burde være nødvendig.

I dag blir funksjonshemmede glemt, dehumanisert, nedprioritert og diskriminert. Man er et helt vanlig menneske, men som ikke får frihet til å leve et helt vanlig liv. Fordi du er en del av en minoritet. En minoritet der grove menneskerettighetsbrudd blir kamuflert i omsorg og økonomi.

Vi er ikke ute etter omsorg. Vi trenger er ute etter frihet og likestilling. Noen tror at det kommer gratis. Når har endringer i samfunnet noen gang kommet gratis?

Jeg, Hannah og mange andre funksjonshemmede er avhengig av BPA for å kunne leve et liv med frihet. I dag er det store forskjeller fra kommune til kommune om man får den assistansen man trenger. Ofte får man alt for lite, slik som Hannah. Det blir som å leve et halvt liv fordi man må prioritere bort ting de fleste kan ta forgitt.

I april i fjor Norge fikk Norge massiv kritikk fra FN for brudd på funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD). Nå tar Hannah kampen til retten. Det norske folket begynner å innse uretten som skjer i landet vårt.

Det skulle ikke vært nødvendig for en 19-åring å måtte få fremmede mennesker inn på soverommet sitt til tider hun selv ikke har kontroll over, når hun i stedet kan ha assistenter hun selv har valgt.

Det skulle ikke vært nødvendig for en 19-åring å saksøke staten for å få lov til å gå på do om natten. Det skulle ikke vært nødvendig for en 19-åring å måtte få fremmede mennesker inn på soverommet sitt til tider hun selv ikke har kontroll over, når hun i stedet kan ha assistenter hun selv har valgt.

Det skulle ikke vært nødvendig å måtte velge når på døgnet man skal kunne leve.

Jeg og mange flere heier på Hannah fordi hun setter diskrimineringen så mange møter på kartet og baner vei for endring. Fordi det trengs en endring. Alt for mange sier ikke ifra. Jeg håper ingen gir seg før de har fått full frihet til å leve sine liv.

Uansett hvor mye man blir tråkket på, uansett hvor mange ganger man blir fortalt at ens liv ikke er like mye verdt og at man ber om for mye. Vi trenger mennesker som Hannah, som er modige nok til å synliggjøre denne uverdige behandlingen av mennesker. Vi trenger mennesker som Hannah, som sier ifra uansett hvor slitsomt og tungt det er.

Vi trenger flere som kjemper og står sammen med oss. Fordi ingen er fri før alle er fri. Dette er ikke kun en kamp for funksjonshemmede. Det er vår alles kamp, fordi det handler om hvilket samfunn vi alle vil leve.

Marianne Knudsen er 1. nestleder i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU).

***

Rettssaken mellom Hannah Lunden og Helse- og omsorgsdepartementet avsluttes etter planen torsdag 6. februar.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.