Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Her er banden som skal ut og knuse fordommer
– Vi må berike folk med informasjon og kunnskap, sier Hannah Lunden, ett av ni medlemmer i den nystartede Funkisbanden.
Nå er det offisielt hvem som utgjør Funkisbanden – banden som gjennom sosiale medier skal åpne folks øyne å få dem med i kampen for likestilling gjennom sosiale medier.
Det hele er i regi av Norges Handikapforbund, og bandemedlemmene ble presentert på et Facebook-arrangement tirsdag 29. juni.
De ni utgjør en fast gjeng som skal rullere på å styre en Snapchat-kanal ved samme navn. Der skal de gi folk innblikk i barrierer og diskriminering de opplever i hverdagen ved å vise typiske sitasjoner fra hverdagslivet.
De vil også ta opp ulike temaer, og fra tid til annen blir det gjestesnappere.
- Dette er de ni medlemmene i Funkisbanden:
- Hannah Lunden, 21, Agder
- Fenrir Jonassen, 34, Oslo
- Henriette Nielsen, 31, Agder
- Martine Eliasson, 30, Trondheim
- Serenne Vikebø, 20, Bergen
- Ane Røisland 19, Oslo
- Mia Sveberg Larsen 23, Verdal
- Guro Helene Sørdalen. 24, fra Telemark, bor i Oslo
- Amir Hashani, 31, Oslo
Vil bidra og bevisstgjøre
Bandemedlem Hannah Lunden (21) er kjent for mange etter at hun gikk til rettsak mot staten i et forsøk på å få flere timer brukerstyrt personlig assistanse (BPA), slik at ordningen også dekker behov om natten. En sak hun tapte.
– Jeg brenner såpass mye for likestilling, for å trappe ned på diskriminering og bevisstgjøre samfunnet om problemer at jeg gjerne ville være med på dette. Jeg gleder meg! Det er givende å høre historier som er helt annerledes enn min egen. Samtidig har vi mange opplevelser, følelser og erfaringer felles. Det blir spennende å se dette ta form.
Det andre ikke ser
– Hvordan opplever du selv barrierer og manglende likestilling?
– Jeg er ikke veldig hårsår av meg, sånn generelt. Men når det kommer fram holdninger til funksjonshemmede som mindre verdt, tenner jeg på alle plugger.
Hun mener det er grunnleggende å få folk til å forstå at alle er like, men har forskjellige funksjoner.
– Hoveddiskrimineringen i mitt liv er de små tingene. Dem de færreste ser, men som man alltid irriterer seg over. Dårlig nattesøvn fordi jeg ikke har nok assistanse. Ikke å komme inn på steder. Ikke å komme opp en trapp, ikke å komme inn i private hjem. Barrierer jeg opplever med servicehund. Folk vet ikke hvordan de skal forholde seg til den. Summen av alt dette blir veldig stort. Det blir halve livet.
Jeg er ikke veldig hårsår av meg, sånn generelt. Men når det kommer fram holdninger til funksjonshemmede som mindre verdt, tenner jeg på alle plugger.
FORDOMSFULLE FOLK: Hannah Lunden var tøff nok til å saksøke staten, men hun blir likevel snakket til av fremmede som om hun skulle være et barn. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Kunnskap er en nøkkel
Hannah Lunden forteller også om fordommer når hun møter nye mennesker.
– Mange tenker at når du sitter i rullestol, er du stokk dum. Og prater til deg som om du er tre år.
Da setter hun dem på plass ved å fortelle hvordan ting er. Uvitenhet er en stor del av problemet, har Hannah Lunden erfart.
– Vi må berike folk med informasjon og kunnskap. Folk kan ikke noe for at de ikke vet, men når de vet, kan de gjøre noe med det.
Folk kan bli usikre og si noe klønete. Det må vi være tolerante overfor, mener Hannah Lunden. Det kan skje alle.
– Men det er noe helt annet når folk har holdninger som er tydelig diskriminerende.
Kropp og kroppspress
Det hun har kjent mest på kroppen, er rettsaken, forteller hun.
Hun brettet ut livet sitt for å få mer hjelp, og de opplysningene ble brukt i detalj av aktoratet. Alt var offentlig.
– Det var nedverdigende. Det var hardt. Det var en rettsak, men jeg opplevde at mennesker satte saken i et perspektiv som ikke var menneskelig. Man blir en gjenstand som skal tilrettelegges, sier hun.
Les mer: HANNAH LUNDEN TAPTE MOT STATEN: – TRIST AT VI IKKE ER KOMMET LENGER
Et tema Lunden vet hun kommer til å belyse gjennom Funkisbandens arbeid, er kropp og kroppspress.
– Alle vurderer seg selv ut fra idealer. Har man en funksjonsnedsettelse eller et syndrom, blir ingen idealer satt. Men alle er jo seg selv, så det gjelder å få flere med funksjonsnedsettelser ut i media, tv og serier, sånn at folk ser at alle er normale.
Har dokumentert i årevis
I flere år har Fenrir Jonassen (34) tatt videosnutter som dokumenter situasjoner der han ikke har kunnet komme inn eller der han har hatt vanskeligheter med å komme inn. Han har også dokumentert andre barrierer som har skapt utfordringer i hverdagen.
Dokumentasjonen har han sendt til de ansvarlige, og sakene er tatt direkte opp med dem. Poenget er å fremme økt tilgjengelighet.
Jonassen ble skadet på jobb for over ti år siden. Siden den gang har han gått fra en krykke til to krykker og i senere tid til rullestol.
Nå ser han fram til å bidra til å fremme likestilling gjennom Funkisbanden.
– Jeg tenker at dette var midt i blinken for meg. Jeg har jo holdt på med dette lenge, men nå når jeg når jeg et langt større publikum! sier han.
Barrierer i barnehagen
Jonassen er for tiden hjemme med sine ni måneder gamle tvillingdøtre.
– Hvordan opplever du selv barrierer og manglende likestilling?
– Jeg opplever det som ganske problematisk, og det er enda mer merkbart nå som jeg har to barn og de skal rundt omkring. Jeg fant ut at jeg ikke kom inn i barnehagen som barna skal begynne i, men det er i ferd med å ordne seg. Barnehagen reagerte umiddelbart og tok kontakt med Omsorgsbygg, som har fulgt opp tett. Så jeg regner med at det skal være i orden når de starter til høsten, forteller Fenrir Jonassen.
Jeg fant ut at jeg ikke kom inn i barnehagen som barna mine skal begynne i.
Men igjen – det skal ikke være sånn at skoler, barnehager eller andre offentlige institusjoner overraskes av slike problemstillinger, mener Jonassen.
– Det burde ikke være noen problemstilling. Målet er at alle steder skal være til bruk for alle i utgangspunktet, ikke fordi noen påpeker det.
Holdninger i samfunnet
– Det er veldig mange som ikke tror eller er klar over at mennesker med funksjonsnedsettelse blir diskriminert, fordi det er så vanlig at man tror det skal være sånn, forteller Celina Hagen
Hun er Handikapforbundets prosjektleder for «Hverdagsdiskrimineringen», som Funksibanden er en del av. Prosjektet har fått midler av Bufdir.
– Politikken er utformet slik at funksjonshemmede blir behandlet som pasienter og brukere, fremfor likestilte borgere. Funksjonshemmede er ikke representert i samfunnet på lik linje med alle andre, dette gjør noe med folks holdninger om hva som er vanlig. Vi vil ha en bande som tar med folk inn i sine vanlige hverdager, inn i typiske situasjoner fra dagliglivet. Vi skal bli kjent med dem, sånn at folk kan se, forstå, våkne og være med å protestere.
Snu skammen
I tillegg til Funkisbanden satser prosjektet på formidling av historier også på Facebook-siden «Hverdagsdiskrimineringen».
– Vi vil snu skammen og rette søkelyset på de som diskriminerer, og ikke motsatt, sier Hagen.
Hun minner om NHFs slagord: Vår historie – Vår felles kamp. At kampen handler om å få muligheten til å gå på skolen, komme i jobb, være med venner, ha en fordomsfri barndom og leve et fritt og selvstendig liv.
– Dette er ikke en kamp om særrettigheter. Det er en kamp om hva slags samfunn man vil ha. Vi skal ikke ut og finne løsninger, men vise hvordan samfunnet er, slik at folk blir med oss i kampen for å endre det, sier Celina Hagen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
