Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ingen støtte til boligtilpasning
Huset må bygges om for 1,5 millioner kroner for at Anders (3) skal kunne vokse opp der. Foreldrene må betale alt selv, uten å få en krone i støtte.
VIL IKKE FLYTTE: Skal Anders bo hjemme, må huset bygges om. Men tilskuddet som skulle erstatte skattefradraget, er utenfor rekkevidde. Pappa Håvard Ravn Ottesen frykter at systemet tvinger familien til å flytte.
Tekst og foto: Ivar Kvistum
Treåringen Anders fra Trondheim er en livsglad gutt som møter deg med et smil og et åpent blikk. Da han var rundt ett år gammel, ble det klart at han er moderat til alvorlig utviklingshemmet. Trolig kommer han til å være rullestolbruker og pleietrengende hele sitt liv.
Da alvoret i Anders’ diagnose ble klart, hadde foreldrene, Trine og Håvard Ravn Ottesen allerede kjøpt eneboligen i Trondheim. Og de hadde rukket å legge ned en betydelig arbeidsinnsats i oppussing. Planen var klar: Her skulle familien slå rot og barna, Anders og lillesøster Mathilde, vokse opp.
Bitter baksmell
Men huset med hele fire plan er overhodet ikke tilpasset rullestolbrukere. For at det skal fungere for og med Anders, er det nødvendig blant annet å installere heis og bygge om inngangspartiet. En tilpasning til universell utforming er beregnet til å koste minst 1,5 millioner kroner.
Denne kostnaden må familien dekke helt og holdent selv. Tidligere ville familien fått flere hundre tusen kroner i støtte i form av skattefradrag. I fjor forsvant nemlig særfradragsordningen som sikret at familier kunne trekke fra store utgifter til tilpasning av egen bolig på grunn av sykdom og funksjonsnedsettelser.
– Hadde ikke regjeringen endret reglene, ville vi fått en skattereduksjon på cirka 400 000 kroner på grunn av ombyggingskostnadene, sier faren til Anders, Håvard Ravn Ottesen.
– Regelendringen har gitt oss en «baksmell på skatten» på nesten en halv million kroner. Alt det koster å bygge om boligen, må vi betale selv, av inntekter som allerede er beskattet. Det oppleves svært bittert, sier mamma Trine.
Tjener for mye
Da politikerne vedtok å avvikle særfradraget, ble det argumentert med at andre ordninger skulle være mer hensiktsmessige, rettferdige og tidsmessige, blant dem er Husbankens tilskudd til tilpasning av boliger. Disse pengene fordeles gjennom kommunene.
Men Håvard og Trine får ingenting. Siden begge foreldrene til Anders har høyere utdannelse, fulle jobber og tjener mer enn 800 000 kroner i året til sammen, fikk de beskjed fra Trondheim kommune at det ikke engang var noe poeng å søke. Kommune håndhever kriteriene så strengt at 90 prosent av midlene de hadde til rådighet i fjor, sto ubrukt.
Dermed får ikke familien til Anders del i ordningen som skulle kompensere for at særfradraget har forsvunnet.
– Om vi prioriterer økonomien vår hardt, har vi heldigvis råd til å gjennomføre ombyggingen av huset. Men hva med andre som er i vår situasjon, men som ligger akkurat over grensa for å få del i husbanktilskuddet? Jeg er redd mange i vår situasjon ikke har andre muligheter enn å flytte, sier Håvard.
Vil ikke bryte bånd
Også Trine og Håvard tenker seriøst over muligheten for å gi opp, selge huset og finne et annet sted å bo som krever mindre investeringer for å fungere for Anders. Men de håper sterkt at de slipper.
– Vi vil ikke flytte! Huset ligger perfekt til, her er det både barnevennlig og kort vei til jobb. Vi har allerede lagt mye arbeid og omtanke i huset, bokstavelig talt blødd og grått for det. Da er det ikke bare enkelt å selge. Dette er et hjem og ikke salgsobjekt, sier Trine og Håvard.
Foreldrene er også opptatt av å skape så gode rammer som mulig rundt Anders’ oppvekst. De frykter at flytting innebærer at mange bånd brytes opp og mye må starte fra bunnen igjen.
–Skal Anders få et godt tilbud den dagen vi faller fra, må noen kjenne historien og identiteten hans. Derfor er det så viktig de som jobber med Anders, har kjent ham lengst mulig, at det er kontinuitet i tilværelsen hans.
Håvard mener det vil være et tap for hele nabolaget dersom familien blir nødt til å flytte. Han minner om at innslaget av universelt utformede boliger er svært lavt.
– Det vil være for ille at barna som vokser opp rundt her, ikke blir kjent med det menneskelige mangfoldet fordi det ikke finnes hus i nabolaget som er egnet for funksjonshemmede.
Tvinges til flytting
Familien fikk mye oppmerksomhet i Trondheim etter et førstesideoppslag i Adresseavisen som satte søkelyset på de strenge kriteriene for tildeling av husbanktilskuddet for ombygging av boliger.
– Den praktiske konsekvensen av et så strengt regelverk er at familier med funksjonshemmede barn føler seg tvunget til å flytte fra byen og ut til omlandskommunene hvor boligprisene er lavere, og hvor viljen til å legge til rette for omsorg i hjemmet virker å være større, påpeker Håvard.
Uten at han tror det er en bevisst politikk, konstaterer han at Trondheim på den måten eksporterer framtidige kostnader og forpliktelser overfor funksjonshemmede ut av eget kommunebudsjett.
– En tildekt tvangsflytting av fremtidige utgifter, kaller Håvard det.
Han skulle ønske Trondheim kommune i stedet demonstrerte vilje til å investere i omsorg i hjemmet.
Det er ikke bare Trondheim kommune som forvalter tildelingen så strengt at familier ikke får del i tilskuddsordningen. Av de 109 millioner kronene som Husbanken hadde til fordeling i fjor, gikk bare en drøy halvpart til tilpasning av boliger, ifølge Husbankens årsmelding for 2012. Håvard Ravn Ottesen har selv innhentet tall fra Husbanken som tyder på at tildelingene praktiseres svært ulikt fra kommune til kommune.
At familier med funksjonshemmede barn faller utenfor tilskuddsordningen, er dokumentert og påpekt blant i en rapport som Kommunal- og regionaldepartementet selv har bestilt.
Investering i oppvekst
Håvard og Trine skulle ønske at støtteordninger og kriterier inngikk i en helhet som tar utgangspunkt i det som er best for barnet, og ikke i foreldrenes inntekt og situasjon.
– Det er til Anders sitt beste at han kan bo hjemme mest mulig og lengst mulig. Om man investerer i en god oppvekst for Anders, kan vi unngå tilleggsbelastninger som i neste runde vil påføre samfunnet økte kostnader, sier Håvard Ravn Ottesen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
OMSORG HJEMME: Anders kommer trolig til å være pleietrengende hele sitt liv. Trine og Håvard ønsker seg mer helhetlige støtteordninger som setter barnets behov i sentrum.
SÆRFRADRAG UT – TILSKUDD INN
Regjeringen har besluttet å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter. Noe av det første som forsvant, i 2012, var skattefradrag for å tilpasse egen bolig. Siste rest av særfradragsordningen forsvinner etter 2014.
Særfradraget har gitt skatteytere med minst 9180 kroner i årlige utgifter på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelser, mulighet til å trekke kostnadene fra på skatten. Men regjeringen og flere brukerorganisasjoner mener at ordningen har fungert dårlig.
Midlene fra særfradraget skal i stedet brukes til å styrke andre stønadsordninger. Blant annet ble Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig styrket med 23 millioner kroner.
HUSBANKEN: – BRUK OPP PENGENE
Husbanken ber kommunene være rausere med pengene som skal gå til tilpasning av boliger. Familier med funksjonshemmede barn skal være høyt prioritert.
– Kommunene bør ikke benytte absolutte inntektsgrenser i slike saker, sier administrerende direktør i Husbanken, Bård Øistensen.
Han ber om at den økonomiske behovsprøvingen i stedet gjøres ut fra en helhetsvurdering av husstandens økonomi på sikt, etter at tilpasningsvedtaket er gjennomført.
Ved årsskiftet sto 80 millioner kroner ubrukt på kommunale konti. Dette er penger som skulle vært brukt på husbanktilskudd til mennesker som trenger å tilpasse boligen sin for å kunne bli boende hjemme. I år er 172,5 millioner kroner til fordeling blant kommunene.
– Jeg forventer at kommunene utøver et romslig skjønn nå når ordningen er styrket såpass mye, sier Øistensen.
Når Handikapnytt spør hva Husbanken vil gjøre for å for å se til at kommunene gjør som de blir bedt om, svarer senior kommunikasjonsrådgiver Anette Hansen med å liste opp flere tiltak:
* Formålet blir presisert et eget brev som følger pengene. Her blir det også understreket at absolutte inntektsgrenser ikke er hensiktsmessig.
* En ny veileder er under utarbeidelse og en eksempelsamling med gode løsninger.
* Informasjonskampanje i lokale medier.
* Samarbeid med kommunenes organisasjon KS om styrke informasjon og bevissthet tilskuddet.
Husbanken vil likevel ikke frata kommunene muligheten til å bruke skjønn.
– Når det gjelder utøvelse av skjønn, er det hensikten at dette skal skje i kommunen som jo kjenner sine lokale forhold best, skriver Anette Hansen.
Hun viser til at mer informasjon skal gi mest mulig lik utøvelse av skjønnet.
Husbanken ser to viktige årsaker til at tilskuddsmidler ikke er brukt. Den ene er at kommunene har vurdert søknader for strengt. Den andre er at ordningen ikke har vært nok kjent, slik at det har kommet få søknader.
Husbanken selv beholder en andel av tilskuddet på 172 millioner kroner for å sikre at det skal være nok penger hvis det oppstår et behov i en kommune som har brukt opp eller ikke har søkt om tilpasningstilskudd.
