Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Collage av to portretter
Øyvind Woie og Elisabeth Lund

Kirkemøte uten funksjonshindredes stemme

Årets kirkemøte får en dårlig nyhet. For kirkemedlemmer med funksjonsnedsettelser er den egentlig god, skriver avtroppende og påtroppende generalsekretær i KABB.

Øyvind Woie og Elisabeth Lund
Publisert 20.03.2026 08:12

Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Når kirkemøtet åpner 20. mars, får deltakerne beskjed om at arbeidet med å fjerne barrierer for deltakelse og manglende representasjon for funksjonshindrede i Den norske kirke går for sakte. Det kommer frem når «Utfordringsbildet for Den norske kirke 2026» presenteres.

Det er en viktig erkjennelse. Når utfordringer blir tydelig formulert, er veien til å løse dem kortere.

Paradokset er at de kirkemedlemmene dette handler om, fortsatt ikke får være til stede og delta i kirkedemokratiet i Den norske kirke.

Fra omsorg til rettigheter

I 2023 vedtok Den norske kirke at kirken skal være for alle og at mennesker med funksjonsnedsettelser er en ressurs. I saken «Likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet – universell utforming av og i kirken» (KM 7/23) flyttet Den norske kirke fokus fra at funksjonsnedsatte ikke bare har behov for omsorg, til at de har rett til å være en likestilt del av kirkens mangfold og demokrati.

Mennesker med funksjonsnedsettelser er kirkens største minoritet. Likevel er lederen for kirkens Råd for personer med funksjonsnedsettelser kun invitert som gjest på åpningsdagen av årets kirkemøte – uten tale, forslags eller stemmerett. Vår erfaring er at representasjon og tilstedeværelse er helt avgjørende for å skape endringer og bevegelse i kirken.

Svake stemmer

Hva sier det om Den norske kirke, når kirkens største minoritet fortsatt har en så svak stemme i kirkens demokrati og styringsorganer – i et land som nettopp har gjort funksjonshindredes rettigheter (CRPD) til en del av lovverket? Ifølge statistikken lever opp mot 18 prosent med en eller flere funksjonsnedsettelser.

I snart hundre år har KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) pekt på at det går for sakte. Funksjonshindrede har tatt hånd om og sørget for kontinuitet i arbeidet med å bygge ned barrierer og hindringer i de kristne trossamfunnene og organisasjonene.

Tilrettelegging og universell utforming er ikke et omsorgs- og et særtiltak. Det har fra starten av handlet om noe langt mer grunnleggende: at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha rett og mulighet til å utøve sin tro og delta i kristne fellesskap på lik linje med andre.

Minimale ressurser

Etter vedtaket i 2023 har det blåst en svak vind av forandring og bevisstgjøring. Rådet for personer med funksjonsnedsettelser er opprettet, det er gitt ekstra prosjektmidler, og Kirkerådet har vedtatt en handlingsplan for å følge opp kirkemøtevedtaket. Men det er uklart hvilke konkrete ressurser som skal settes inn for å få opp farten.  

I fjor ble KABB lagt under kirkens budsjettkniv. Vi har mottatt en liten driftstøtte siden 1980-tallet. De årlige søknadene som beskriver helt basale tingene innen trosopplæring som tilrettelagte bibler, salmebøker og trosopplæringsmateriell, har ofte vært på det tidoble.

Det er vrient å finne eksakte tall på hvor mye av Kirkens budsjett som går til tiltak for funksjonshindrede. Vårt anslag er at rundt 0,5 % av kirkebudsjettet går til tiltak og tilrettelegging.

Sårbare mennesker

Heller ikke i store satsninger som kirkebevaringsfondet finner vi store spor etter vilje til å prioritere en sammensatt gruppe med ulike behov som fysisk stenges ute. Av de 208 prosjektene som til sammen fikk 400 millioner i støtte, finner vi bare fire som nevner tiltak innen universell utforming.

Det må jobbes systematisk og gis langsiktige rammer som sikrer et sårbart felt.

Hvis Den norske kirke virkelig ønsker å være en kirke for alle, ikke bare i prinsippet men i praksis, må kirkemedlemmer med funksjonsnedsettelser snart få sin rettmessige plass i kirkens demokrati.

Av: Øyvind Woie og Elisabeth Lund,
avtroppende og påtroppende generalsekretær i KABB, Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte
***

Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.