Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Helge Eide.
HAR IKKE RÅD: – Vi har 356 store og små kommuner i landet. Det sier seg selv at langt fra alle vil ha råd til å opprette en ny stilling som barnekoordinator når de 100 nye millionene skal fordeles på alle kommunene, sier områdedirektør Helge Eide i KS. (Foto: Jonny Syversen, KS)

KS: – Flere kommuner har ikke råd til barnekoordinator

Ikke alle kommuner vil klare å oppfylle plikten til egen barnekoordinator, advarer Kommunesektorens organisasjon KS. 1. august trådte flere ordninger i kraft som får betydning for mange funksjonshemmede.

Handikapnytt
Publisert 02.08.2022 11:30

(NTB og Handikapnytt:) Regjeringen innfører plikt til å sikre bedre samarbeid rundt barn i kommunene, og oppretter stillingen «barnekoordinator». Men det er ikke sikkert alle har råd.

– Kommunene gjør det de kan innenfor rammene sine. Men også på dette feltet er det en viss diskrepans mellom brukernes forventninger og de økonomiske rammebetingelsene hos kommunene, sier områdedirektør Helge Eide i Kommunesektorens organisasjon (KS) til Aftenposten.

KS var imot kravet om barnekoordinator i sitt høringssvar.

KS: – Mange har ikke råd

Barnekoordinatoren har som jobb å gjøre det lettere for familier som venter eller har barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Formålet er å unngå ansvarspulverisering, og sørge for bedre samarbeid mellom skole og barnehager, barnevernet, Nav og helse- og sosialtjenester.

– Vi har 356 store og små kommuner i landet. Det sier seg selv at langt fra alle vil ha råd til å opprette en ny stilling som barnekoordinator når de 100 nye millionene skal fordeles på alle kommunene, sier Eide.

Portrett av Berit Therese Larsen.

FRYKTER PULVERISERING: Berit Therese Larsen i FFO frykter at barnekoordinatorene blir opptatt med andre oppgaver. (Foto: Lars Opstad, FFO)

Oppstykket

Ifølge Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har også flere mindre kommuner måtte legge inn flere andre funksjoner i rollen som barnekoordinator i utlysningsteksten.

– Da spørs det hvor mye tid det blir igjen til å koordinere og skaffe hjelp til familiene, sier leder Berit Therese Larsen i FFO.

Endringer i velferdstjenester

1. august skjedde det også en rekke andre endringer i velferdstjenestelovgivningen. Blant annet innføres det harmoniserte regler om samarbeid mellom velferdstjenestene.

En forskrift om individuell plan trer også i kraft. Dette innebærer at det kommer harmoniserte regler om en individuell plan som opprettes i helse- og omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og Arbeids- og velferdsforvaltningen.

Ny brillestøtteordning

1. august ble også en ny støtteordning for barn som trenger briller satt ut i livet.

Den nye ordningen gir barn som falt ut av ordningen med behandlingsbriller i 2020 (briller til forebygging eller behandling av amblyopi), en ny rett til brillestøtte.

– Denne brillestøtteordningen vil gi barn og familier som trenger det, hjelp til å få en god brille, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Ordningen vil omfatte rundt 140.000 barn, i tillegg til dem som får dekket briller etter eksisterende støtteordninger. Ordningen gjelder fram til barnet fyller 18 år.

Betale det meste selv

Men for de fleste vil støtteordningen kun dekke en del av den totale kostnaden til briller, påpeker optikerbransjen i en pressemelding.

– Optikerbransjen står klar til å ta imot alle barn som trenger synshjelp. Vi er glade for at deler av kostnadene nå vil dekkes for barn opp til 18 år. Men for de fleste vil det dreie seg om et mindre tilskudd der foreldrene må ta størsteparten av regningen selv.

Det sier Tina Alvær. Hun er daglig leder i Synsinformasjon, bransjeforeningen til optikerbedriftene.

For den aller største gruppen av barn, med behov for briller med styrker i pluss eller minus 1 til 4, er støttebeløpet på beskjedne 750 kroner.

– I de fleste tilfeller er kostnadene til briller høyere enn satsene. Synsundersøkelsen må foreldrene fortsatt bekoste selv, og det er denne som danner grunnlaget for om å vite om barn har behov for synshjelpemidler, sier Alvær.

Favner bredere

Selv om støttebeløpene for mer avanserte briller har ulike satser opp til 4850 kroner, vil brillestøtten for de aller fleste kun være et tilskudd.

Med den nye ordningen vil rundt 140.000 flere barn få rett til brillestøtte enn eksisterende støtteordninger. De eksisterende ordningene for behandlingsbriller og svaksynte beholdes som før. Den nye ordningen kommer som et tillegg til disse.

– Det er viktig og veldig bra at det nå kommer en støtteordning som favner bredere og som kan bidra til at flere barn får den synshjelpen de trenger. Det er positivt at det er optikere som kan foreta synsundersøkelsene, bestille brillene og søke om refusjon fra Nav på vegne av foreldrene, sier Tina Alvær i Synsinformasjon.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.