Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Kvinnehelse for funksjonshindrede er blodig alvor
Litt til venstre. Dytt den forsiktig inn. Litt dypere. Med stemmen styrer du hvordan tampongen settes inn. Assistenten har litt for store hansker, men klarer oppgaven. Tampongen er på plass. Dagen kan starte.
Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
For mange skjer dette alene, bak en lukket dør. For funksjonshemmede kvinner som er avhengige av personlig assistanse, er det annerledes. Kroppen er ikke privat på samme måte. Intime rutiner involverer et annet menneske.
28. mai er verdens menstruasjonsdag. Mensen er blodig alvor. Det snakkes heldigvis mer om blødning, syklus og psykisk helse enn før. Likevel tar samtalen ofte utgangspunkt i kropper som er selvhjulpne. Kropper som ikke trenger hjelp.
Har du noen gang tenkt på hvordan det føles å få hjelp til å skifte tampong, måtte la noen andre se dine blodige laken eller knekke sammen av følelser mens du har publikum? Å stå midt i spennet mellom det å skulle være intim med en partner og det å være arbeidsleder for egne assistenter? Dette er hverdagen for mange kvinner med BPA.
Når kvinnehelse ikke rommer erfaringene til funksjonshemmede, kan konsekvensene bli alvorlige.
Det er blodig alvor når Ina på 16 lar være å skifte tampong i 16 timer fordi hun ikke vil at hjemmesykepleien skal gjøre det. Når Viktoria ikke vet at hun har mensen, fordi ingen har forklart henne hva som skjer på en måte hun forstår, og hun derfor hver måned tror hun er alvorlig syk. Når Carina tror sterke smerter skyldes CP, fordi ingen har fortalt henne om endometriose.
Selv om kvinnehelse har fått mer oppmerksomhet, er funksjonshemmede kvinners erfaringer fremdeles et uavdekket kapittel. For mange funksjonshemmede kvinner skjer det å få hjelp til å skifte tampong og håndtere menstruasjon innenfor rammene av et arbeidsforhold.
Når kvinnehelse ikke rommer erfaringene til funksjonshemmede, kan konsekvensene bli alvorlige.
Å være arbeidsleder og lede egen BPA‑ordning gir enormt mye frihet for oss som har et assistansebehov. Samtidig krever denne friheten mye. Vi legger ned stor innsats i å følge opp assistentene våre, godkjenne timelister og legge vaktplaner. Det som imidlertid kanskje krever mest, er hvor sårbare vi må være overfor assistentene.
Uansett hvor lite du ønsker å dele, trenger du hjelp på toalettet. Du trenger bistand til å skifte tampong. Andre ganger er assistenten flue på veggen når følelsene tar over i en konflikt med partner eller familie.
Hvordan håndterer du dette, både som arbeidsleder og som menneske? Det finnes ikke noe fasitsvar.
Vi som lever med BPA, er ledere i eget liv og over egen helse. Vi tar ansvar for assistanseordningen vår hver eneste dag. Samtidig må vi være sårbare på en måte få andre ledere må være. Å lede noen andre til å bistå deg når du har mensen, kan være krevende. Det forutsetter tillit, tydelige grenser og trygghet.
Derfor handler menstruasjon for funksjonshemmede kvinner om mer enn blod og smerte. Det handler om makt, verdighet og likestilling. Om retten til å ha kontroll over egen kropp, også når du er avhengig av hjelp.
Nå vil vi sette søkelys på spørsmål som altfor lenge har stått ubesvart. For kvinnehelse som ikke rommer funksjonshemmede kvinner, er ikke full kvinnehelse. Mensen er blodig alvor, også når du trenger assistanse for å håndtere den.
Av: Ingrid Thunem,
Spesialrådgiver i Medvind assistanse
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no
