Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Likeverdsreformen: Vil gi foreldre lovfestet rett til en egen koordinator
Da de fire lederne for regjeringspartiene presenterte Likeverdsreformen, snakket de på en måte som viser at de har lyttet til funksjonshemmedes organisasjoner. Det mener forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik.
(NTB og Handikapnytt:) – Målet er å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester, sier statsminister Erna Solberg (H).
Lederne for de fire regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF markerte starten for arbeidet med reformen under et felles arrangement under Arendalsuka mandag.
– Det er et veldig ambisiøst mål – et samfunn som har bruk for og plass til alle, og som er tydelig på at man skal kunne delta sammen med alle andre. Derfor krever dette store grep, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til NTB.
– Det vil være lovfesting av rettigheter som gjør at du skal få dem oppfylt, legger han til.
Rom for alle
Kjell Ingolf Ropstad påpeker at det å vente et barn med funksjonsnedsettelser kan føre til stor usikkerhet. Flere lurer på om de vil få nok støtte fra samfunnet og om barnet vil bli inkludert og akseptert.
Dette er bakgrunnen for å ville gi den enkelte familie en egen koordinator:
– Vi skal ha et samfunn med rom for alle. Foreldre som venter barn med sammensatte behov trenger ekstra hjelp og støtte i en sårbar tid. Derfor vil vi gi dem en lovfestet rett til koordinator allerede under svangerskapet, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i en pressemelding.
Kjempe mot systemet
Likeverdsreformen var et av KrFs store gjennomslag under regjeringsforhandlingene på Granavollen i januar. Reformen skal sikre at barn med behov for sammensatte tjenester får motta sammenhengende og gode tjenester, være sjef i eget liv, ha en meningsfull hverdag og oppleve ivaretakelse og inkludering som pårørende.
– Foreldre må få bruke tiden sin på å være foreldre i stedet for å kjempe mot systemet, sier Frp-leder Siv Jensen.
Reformen skal legges fram for Stortinget i 2021, men deler av den vil bli presentert underveis.
Fire mål
Ifølge pressemeldingen har likeverdsreformen følgende fire målsettinger på vegne av familier med barn med behov for sammensatte tjenester. De skal:
- motta sammenhengende og gode tjenester
- være sjef i eget liv
- ha en meningsfull hverdag
- oppleve ivaretakelse og inkludering som pårørende.
Styrke likestillingen
Venstre-leder Trine Skei Grande har som kultur- og likestillingsminister ansvar for likestillingspolitikken overfor funksjonshemmede. Hun trekker fram dette perspektivet i den samme pressemeldingen:
– Et viktig mål med reformen er å styrke likestillingen. Alle skal ha like muligheter til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet, uavhengig av funksjonsnivå, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.
Som eksempel på manglende likestilling viser hun til at svært få personer med utviklingshemning eier eller leier bolig privat. De møter dessuten utfordringer når det gjelder deltakelse både i arbeidslivet og i fritiden.
Både familier med barn med behov for sammensatte tjenester, brukerorganisasjoner, helsetjenesten, NAV, kommuner og andre vil bli inkludert i arbeidet med reformen. Regjeringen vil blant annet gjennomføre dialogkonferanser rundt om i landet.
– Formuleringer som forplikter
Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, var til stede på pressekonferansen i Arendal der de fire partilederne la fram likeverdsreformen. Hun merket seg at de brukte forpliktende formuleringer som «likestilling» og «menneskerettigheter».
– De velger å kalle dette en reform. Det betyr at man ser for seg større strukturendringer, ikke bare små justeringer av dagens politikk, sier Brandvik til Handikapnytt.
Hun mener det er tydelig at lederne for de fire regjeringspartiene har lyttet til innspill fra Handikapforbundet og de andre av funksjonshemmedes organisasjoner. Det er hun tilfreds med. Men det gjenstår fortsatt å fylle ambisjonene med konkret innhold.
– Skal de gjennomføre det de snakker om nå, vil det kreve både penger, nye lover og holdningsendringer. Her er det ikke nok med god vilje, sier Brandvik.
Forbundslederen merket seg også som positivt at mennesker med utviklingshemning skal trekkes direkte inn i arbeidet med å gjøre reformen til virkelighet.
Les mer om Likeverdsreformen her: ENDELIG SNAKKER REGJERINGEN OM LIKESTILLING FOR FUNKSJONSHEMMEDE
