Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Luftfartstilsynet må også spørre om toalettene
På norske flyplasser er tilgangen til egnede toalettfasiliteter svært begrenset, skriver Håvard Ravn Ottesen i dette innlegget.
Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Handikapnytt skriver at Samferdselsdepartementet har gitt Luftfartstilsynet et tydelig oppdrag: Tilsynet skal kartlegge problemene funksjonshindrede møter når de skal reise med fly, og foreslå hva som kan gjøres bedre. Det er vel og bra, men vi må og ha en nasjonal toalettplan.
Spørsmålene fra departementet treffer mange av utfordringene vi kjenner. De handler om uklare regler, mangelfull opplæring, ansvarsfordelingen mellom flyselskapene og flyplassene, kvaliteten på assistansetjenesten, informasjonsdeling og hvorfor så få klager.
LES OGSÅ: Tydelig oppdrag til Luftfartstilsynet (lenke).
Dette er viktige spørsmål. Men gjennomgangen har også en tydelig blindsone: Den fysiske infrastrukturen på flyplassene.
Det er én ting å få kjøpt billett, registrert rullestolen og kommet seg om bord i flyet. Noe annet er alle timene man må tilbringe på flyplassen før avgang og etter landing.
Funksjonshindrede passasjerer blir ofte bedt om å møte opp ekstra tidlig. Assistanse skal registreres, hjelpemidler leveres, sikkerhetskontrollen gjennomføres og ombordstigningen forberedes. Etter landing kan det oppstå nye ventetider. Rullestolen, hjelpemidlene eller bagasjen kan være forsinket, og passasjeren skal gjennom en ny del av terminalen.
Ved mellomlandinger, forsinkelser og kanselleringer blir oppholdet enda lengre.
For de fleste reisende er det en selvfølge at det finnes toaletter både før og etter sikkerhetskontrollen og i avgangs- og ankomstområdene. For personer som trenger hjelp fra én eller to assistenter, takløfter og en høyderegulerbar skiftebenk, er situasjonen en annen. På norske flyplasser er tilgangen til egnede fasiliteter svært begrenset.
Et vanlig HC-toalett er ikke tilstrekkelig
Våre kartlegginger gjennomført av det danske konsulentselskapet Operate (2023) viser at flere enn ni av ti med store behov opplever at vanlige HC-toaletter ikke dekker behovene godt nok. Løsningen heter Changing Places. Dette er et romslig toalett- og skifterom med løfteutstyr, skiftebenk for ungdom og voksne og toalett med plass til assistanse og ble etablert internasjonalt for mer enn 20 år siden.
Uten et slikt rom kan ungdom og voksne bli henvist til å skiftes på et toalettgulv, bli sittende i våte eller tilsølte klær, begrense mat og drikke eller avstå fra reisen. Noen familier må planlegge hele flyreisen etter hvor lenge det er mulig å vente før neste skift.
God opplæring av personalet kan ikke løse dette. En assistent kan følge en passasjer til toalettet, men kan ikke trylle fram en takløfter, en skiftebenk eller den plassen som er nødvendig for å hjelpe på en trygg måte.
Her skiller Norge seg fra England, hvor Changing Places er blitt en etablert del av tilbudet ved de fleste større flyplassene. Flere har også rom på ulike steder i reisekjeden. Manchester Airport har Changing Places ved innsjekkingen, i avgangsområdet og i ankomstområdet. Stansted har tilbud både før og etter sikkerhetskontrollen. Også Heathrow og Gatwick har slike rom plassert i sentrale avgangs- og ankomstområder.
De engelske flyplassene har forstått at behovet ikke bare oppstår før avgang. Et Changing Places-rom må kunne brukes mens man venter på flyet, ved mellomlanding og etter ankomst. På store flyplasser med lange avstander og adskilte terminalområder kan det være behov for flere rom.
Avinor på banen
Heldigvis har vi også fått positive signaler fra Avinor. I et skriftlig svar til Changing Places Norge 19. juni opplyste Avinor at det skal etableres fullverdige rom etter våre anvisninger ved Ny lufthavn Bodø og Ny lufthavn Mo i Rana. Avinor vil også ta Changing Places inn i sine generelle premisser og krav for fremtidige prosjekter.
Det er et viktig gjennombrudd. Når løsningen blir en del av de ordinære kravene til flyplassutbygging, slipper man å starte diskusjonen på nytt i hvert enkelt prosjekt.
Også ved Trondheim lufthavn Værnes er det dialog om forbedringer. I nye Pir Vest etableres det skifterom for voksne, men foreløpig uten løfteanordning. Avinor har foreslått å vurdere løfteanordning i det sentralt plasserte skifterommet i terminal A og vil undersøke hva som kan gjennomføres i forbindelse med ombyggingen på Værnes.
Dette er konstruktive signaler. Samtidig må løsningene bli mer enn enkeltstående prosjekter.
Flyplasser, i alle fall de store, blir aldri helt ferdige. Terminaler bygges om, sikkerhetskontroller flyttes, serveringsområder fornyes og nye lounger og publikumsarealer etableres. Eksisterende planløsninger og bærende konstruksjoner kan selvsagt legge begrensninger på hva som kan gjøres på kort sikt. Men de kontinuerlige ombyggingene skaper også nye muligheter.
Nasjonal plan etterlyses
Changing Places må derfor inn når ombyggingene planlegges, ikke først når tegningene er ferdige og alle arealene er fordelt. Når flyplassene finner plass til butikker, serveringssteder og kommersielle tilbud, må de også kunne prioritere et rom som avgjør om enkelte passasjerer kan reise i det hele tatt.
Luftfartstilsynet bør derfor utvide kartleggingen med noen konkrete spørsmål: Hvilke norske flyplasser har fullverdige Changing Places-rom? Hvor er rommene plassert? Kan de brukes både ved avreise og ankomst? Hvilke flyplasser mangler løfteutstyr, skiftebenk og nødvendig plass? Og hvordan skal manglene utbedres?
Svarene bør munne ut i en nasjonal plan. De største flyplassene og sentrale knutepunktene må prioriteres først. Changing Places bør samtidig være et fast krav ved nye terminalbygg og større ombygginger.
Avinors arbeid i Bodø og Mo i Rana viser at det er mulig. Nå trenger vi en tidsplan for resten av landet.
Stortinget har bedt om en gjennomgang av forhold som hindrer funksjonshindrede i å reise med fly. Da må hele reisen undersøkes, ikke bare om passasjeren kommer seg gjennom flydøra.
En flyplass er ikke tilgjengelig for alle dersom noen av passasjerene ikke har et toalett de kan bruke.
Av: Håvard Ravn Ottesen,
prosjektleder Changing Places Norge
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no
