Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Unge får arbeidsevnen sin vurdert uten at de vet det selv
Unge som er i arbeidsavklaringstiltak gjennom Nav, vet sjelden at det blir gjort en arbeidsevnevurdering, viser ny forskning.
– Mange unge i arbeidsavklaringstiltak er ikke klar over at det er gjort en arbeidsevnevurdering, så brukermedvirkningen er ikke til stede i denne fasen. Noe som var tanken bak det nye tiltakssystemet.
Det sier Forsker 1 Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning i Trondheim til Handikapnytt.
Han har vært veilederen til Sigrid Elise Wik, som i sitt doktorgradsarbeid blant annet har sett på det nye arbeidsavklaringssystemet til Nav og på samhandlingen mellom veilederne og brukerne.
Wik er i fødselspermisjon, så Handikapnytt har derfor intervjuet hennes veileder om arbeidet.
– Dette er bare en del av hennes doktorgradsarbeid, der hun ser på hvordan fungerer og hvordan veileder tilpasser seg sin arbeidshverdag og hvilke følger det kan ha for brukere, sier Tøssebro.
Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Hjelpen kan bestå av arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging.
Gjør sjelden grundige utredninger
Bildet Nav-veilederen fremstiller når de snakker om hva de som er på arbeidsavklaring trenger, er et annet enn hva de gir av oppfølging kan Tøssebro fortelle.
– De forteller at mange unge funksjonshemmede har behov for en grundig utredning i en arbeidsevnevurdering, men når det kommer til et stykke gjør de sjelden dette, sier Tøssebro.
Tilfeldig grad av oppfølging
For noen fungerer derfor ordningen med arbeidsavklaring dårlig, men det er store forskjeller. De som selv vet hva de vil og hva de trenger for å komme dit, kommer bedre ut.
– Når tiltak skal settes inn, er brukerne mer med enn når arbeidsevnen deres vurderes, sier Tøssebro.
– Hos mange som vet hva de vil og hva de trenger, fungerer dette greit, men hos dem som trenger mer veiledning, er det mer tilfeldig om det fungerer. Noen møter en veileder som tilpasser hjelp og veiledning til den enkeltes behov, mens andre blir møtt av personer som er regelorientert og med liten grad av individtilpasning, forklarer han.
Systemet svikter særlig når en bruker med mye behov for hjelp og veiledning møter en regelorientert veileder.
Sistnevnte gruppe hjelpes sjelden nærmere jobb. Dette mener forskeren viser at Nav ofte svikter på individnivå.
– Systemet svikter særlig når en bruker med mye behov for hjelp og veiledning møter en regelorientert veileder, sier Tøssebro.
Mange ulike tiltak
Silje Johanne Husum ble ferdig utdannet grafisk designer i 2011. Frem til februar i fjor var hun innom fem ulike arbeidsavklaringstiltak.
Da hadde hun brukt opp årene på arbeidsavklaringstiltak, slik at hun ble ung ufør. Hun kjenner seg igjen i beskrivelsene til Jan Tøssebro.
– Jeg føler jeg har fått være med å bestemme hvor jeg vil være, men det har vært veldig ulikt på hvor mye jeg vet av de vurderingene som ble gjort mens jeg var der. Noen plasser har de vært flinke til å involvere meg, andre ikke, forklarer Husum.
– Ikke blitt klokere
Selv sitter hun i rullestol på grunn av en medfødt funksjonshemning og føler ikke at hun har kommet noe lenger i å vite hva hun trenger enn hun visste før tiltakene.
– Tiltakene har ikke hjulpet meg med å komme i jobb, men har gitt meg relevant arbeidserfaring. Samtidig har jeg ikke blitt klokere på hva jeg trenger av tilrettelegging på en eventuell arbeidsplass, sier Husum.
– Jeg har enkelte steder følt at jeg ikke at har hatt en reel sjanse til å få jobb i der, men at Nav bare har funnet noe å gjøre til meg sånn at jeg oppfylte kravene for å få arbeidsavklaringspenger, legger Husum til.
Jeg har enkelte steder følt at jeg ikke at har hatt en reel sjanse til å få jobb i der, men at Nav bare har funnet noe å gjøre til meg sånn at jeg oppfylte kravene for å få arbeidsavklaringspenger.
Bruker opp mulighetene
Frem til 2017 kunne du som hovedregel få arbeidsavklaringspenger i tre år, fem år i visse tilfeller. Januar i år ble reglene endret til at du som hovedregel kan få dette i fire år.
Selv om Husum ikke var noe nærmere å komme seg ut i jobb etter flere år på tiltak med mye relevant arbeidserfaring, fikk hun ikke fortsette å teste egen arbeidsevne.
– I fjor hadde jeg brukt opp retten til arbeidsavklaringspenger, så enten måtte jeg få meg jobb innen tre måneder, gå over på sosialpenger, eller få uføretrygd. Jeg har ikke råd til å leve på sosialpenger, så selv om jeg egentlig vil få meg en jobb, følte jeg meg presset til å søke om uføretrygd, sier Husum.
– Jeg skulle ønske jeg fikk mer tid til å vise meg frem og at det faktisk var mer mulig for meg å få fast jobb i enden. Tre måneder på finne en jobb er alt for kort når du trenger tilpasninger, mener hun.
