Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Mener ungdom og fattige får regningen for økt tilgjengelighet
Det er ungdom i etableringsfasen og mennesker med svak økonomi som får regningen for økt tilgjengelighet i boliger, hevdet Fremskrittspartiets Erlend Wiborg da Stortinget drøftet universell utforming.
Frp-representanten beskyldte opposisjonen – og i særdeleshet SV – for å ville innføre krav til utbyggere som vil ramme dem som allerede sliter med å komme seg inn på boligmarkedet.
– Det er unge og mennesker med svak økonomi som vil slite med SVs politikk, sa Wiborg, som representerer Frp fra Østfold.
SV hadde fremmet en serie forslag som skal få fortgang i arbeidet med å gjøre Norge universelt utformet.
Blant annet ønsket partiet å hindre at regjeringen svekker kravene til tilgjengelighet i nye boliger, i forbindelse med den nye byggtekniske forskriften som kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har lagt fram.
Advarte mot økte boligpriser
Erlend Wiborg erklærte seg enig i målsettingen om å lage et samfunn som fungerer for alle. Men han satte et klart skille mellom hva man kan kreve i det offentlige rom og hvilke krav man kan stille til private aktører, for eksempel boligbyggere.
Det er ikke nødvendig å påføre alle bygg like strenge krav. I verste fall vil det bidra til å øke boligprisene.
– Vi kan ikke stille krav til full universell utforming i hele den private sfæren. De som måtte mene det, glemmer i så fall utgiftene som følger med, sa Wiborg, og fortsatte:
– Det er ikke nødvendig å påføre alle bygg like strenge krav. I verste fall vil det bidra til å øke boligprisene, sa han.
– Økte byggekostnader må betales. Og det er til syvende og sist forbrukerne som får regningen, sa Wiborg.
Utbyggernes profitt
SVs Karin Andersen avviste Wiborgs påstand med å vise til at det er markedet som er avgjørende for boligpriser, ikke byggekostander.
Det de gjør, er å skyve funksjonshemmede foran seg for at utbyggerne skal tjene mer.
Hun beskyldte Frp-representanten – og regjeringen – for å føre en politikk som først og fremst tilgodeser utbyggernes profitt:
– Det de gjør, er å skyve funksjonshemmede foran seg for at utbyggerne skal tjene mer, sa Andersen.
- SV-representantene Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås fremmet et forslag med 26 punkter som skal sette fortgang på arbeidet med å gjøre Norge universelt utformet.
- Det viktigste punktet var å gjeninnføre en tidsfrist for når dette målet skal være oppnådd.
I debatten om SVs forslag hamret opposisjonen løs på regjeringen og regjeringspartiene, som de mener gjør altfor lite for å drive fram et universelt utformet samfunn.
Rigmor Aasrud fra Arbeiderpartiet hevdet for eksempel at regjeringen ikke har tatt ett eneste selvstendig initiativ i løpet av sin periode på dette området.
Wiborg avviste kritikken:
– Det er tydelig at det nærmer seg valgkamp, for det er sjelden man hører så mye polemikk fra Stortingets talerstol uten at man går inn på faktiske forhold, sa han.
Ingen innrømmelser
På forhånd hadde SVs Kirsti Bergstø erklært «en kjempeseier» ved at en samlet Arbeids- og sosialkomite hadde gått inn for å forutsette at den nye byggforskriften skal fremme et universelt utformet samfunn.
- Les intervju med Kirsti Bergstø her: – EN KJEMPESEIER FOR TILGJENGELIGHETEN
Etter å ha hørt Wiborgs utsagn var hun ikke lenger så sikker på at enigheten var så stor som hun trodde. I et replikkordskifte forsøkte hun å få barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) til å innrømme at de nye og «forenklede» tilgjengelighetskravene i Tek17-forslaget svekker tilgjengeligheten.
Men Horne ga ingen slik innrømmelse:
– Jeg kan forsikre at kommunalministeren leser merknader fra komiteen og hvilke signaler som gis, sa hun – og stoppet der.
Horne erklærte seg tilfreds med regjeringens satsing og trakk særlig fram handlingsplanen for universell utforming, der særlig IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og velferdsteknologi er satsingsområder.
Også den forestående nye, felles likestillings- og diskrimineringsloven ble ført opp å Solveig Hornes liste over viktige tiltak.
