Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Toril Heglum fotografert i en konferansesal.
MER SELVSTYRE: Modellen med personlig mikrostyre vil kunne bidra til at Norge oppfyller sine menneskerettslige forpliktelser i større grad enn i dag, tror prosjektleder Toril Heglum. (Foto: Ivar Kvistum)

Mikrostyre skal gi støtte til å bestemme selv

Et nytt prosjekt i regi av Uloba skal gi personer som trenger det, den støtten de trenger til å være sjef i eget liv – uten å bli umyndiggjort.

Av Ivar Kvistum
Publisert 03.09.2018 10:00

Er du en person med utviklingshemning, er veien svært ofte kort til å bli fratatt myndigheten og muligheten til å bestemme over eget liv.

I stedet får du oppnevnt en verge som fatter de viktigste beslutningene i ditt sted.

Uloba – Independent Living Norge utvikler en modell med «personlig mikrostyre».

Målgruppen er mennesker som har vansker med å få formidlet hva de selv ønsker med sitt eget liv – eller som trenger bistand for å forholde seg til informasjon om seg selv.

Det kan for eksempel handle om kommunale vedtak, journaler eller økonomi.

– I stedet for at noen tar beslutninger på vegne av deg, ønsker vi å lage et system som gjør at du får støtte til å fatte beslutningene selv, i tråd med Independent Living-filosofien, sier prosjektleder Toril Heglum.

I stedet for at noen tar beslutninger på vegne av deg, ønsker vi å lage et system som gjør at du får støtte til å fatte beslutningene selv, i tråd med Independent Living-filosofien,

Relasjon over tid

Tanken er å opprette et mikrostyre der det sitter folk som kjenner personen godt, over tid.

– Det er relasjonen til personen som kvalifiserer til å sitte i mikrostyret. Her sitter mennesker som vet hvordan akkurat jeg trenger å informasjonen presentert for å kunne ta stilling til den, forklarer Heglum.

Mikrostyret skal bestå av minst fem personer, slik at det blir flere til å dele på oppgaver. Dette skal være en frivillig og ikke lønnet oppgave.

Uloba skal på sin side bidra med å gi støtte til styret, gjennom opplæring og oppfølging, styreinstrukser og så videre.

En viktig målgruppe er foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne som ønsker å skape trygge rammer uten både for nåtiden og inn i fremtiden, før de kommer så langt at de ikke orker mer selv.

– Vi ser ofte at foreldre til funksjonshemmede barn sliter seg ut på unødig byråkrati, påpeker Heglum.

Vi ser ofte at foreldre til funksjonshemmede barn sliter seg ut på unødig byråkrati.

Andre målgrupper er personer som vet at de i fremtiden kommer til å få vanskeligheter med å gi uttrykk for egne ønsker, eller vil trenge hjelp til å bearbeide informasjon.

Menneskerettigheter

Den norske vergemålslovgivningen er på kollisjonskurs med CRPD – FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Et viktig mål med mikrostyre-prosjektet er å utvikle en modell som ikke fratar enkeltmennesket dets rettslige handleevne, som i dag.

Med en slik modell vil Norge kunne etterleve sine menneskerettslige forpliktelser, mener Uloba.

Les også: – GROVE BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE

Men foreløpig er lovverket som det er. Mikrostyre-prosjektet prøves ut innenfor dagens regelverk, og vil i praksis være en støtte for den oppnevnte vergen.

– Målet på sikt er å jobbe fram en løsning som viser at den fungerer i praksis, slik at vi på sikt kan få den inn i norsk lovgivning, sier Toril Heglum.

Målet på sikt er å jobbe fram en løsning som viser at den fungerer i praksis, slik at vi på sikt kan få den inn i norsk lovgivning.

Slutt på institusjonene

Ideen til mikrostyre har Uloba – Independent Living Norge hentet hos organisasjonen Vela Microboard Association, som har utviklet modellen gjennom 15 år i den canadiske provinsen British Columbia.

Her var man tidlig ute med å avvikle institusjonene, men noen mennesker ble hengende igjen i institusjonalisert omsorg fordi man mente de hadde for stort bistandsbehov til å kunne fungere ute i samfunnet.

Mikrostyrene ble lansert som modell for å møte denne utfordringen. I 2014 var det mer enn 900 slike styrer i British Columbia, med mer enn 4500 frivillige medlemmer.

Senere er mikrostyre-modellen eksportert til tre andre canadiske provinser og fire andre land – blant dem USA.

– Vi tar tak i den canadiske modellen og tilpasser den til norske forhold, sier Heglum.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Søker flere forsøkspersoner

Uloba søker støtte til et treårig prosjekt for å utvikle modellen med mikrostyre videre.

Så langt har én person prøvd ut modellen, men organisasjonen ønsker seg flere, gjerne fem til ti personer eller familier med ulike utfordringer.

Det er oppnevnt en referansegruppe for prosjektet med tung faglig, juridisk og politisk innsikt på feltet.

Blant dem er leder Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen, professor Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning og stortingsrepresentant Martin Kolberg.

Samtykkekompetent

I referansegruppa sitter også Elfinn Færevåg. Han er faren til den første som prøver ut personlig mikrostyre i prosjektet.

Da prosjektet ble presentert på et seminar i forbindelse med Independent Living-festivalen i Oslo i sommer, fortalte Færevåg hvordan mikrostyret gir trygghet for at sønnen Lars Eriks liv er i gode hender, den dagen foreldrene ikke makter å følge opp.

– Nå kan vi dø, bli syke eller forulykke uten å tenke på om han vil få det verre, sa Færevåg.

På det samme seminaret understreket både Berit Vegheim i stiftelsen Stopp Diskrimineringen og Jens Petter Gitlesen i NFU hvor alvorlig inngrep det er i et menneskes liv å bli fratatt rettslig handleevne – altså at du blir umyndiggjort.

Samtidig pekte de på at dette er en beslutning som sitter altfor løst i dagens Norge.

– Vi må slutte å ta fra folk samtykkekompetanse og i stedet begynne å gjøre dem samtykkekompetente, sa Gitlesen.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.