Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

– Grove brudd på menneskerettighetene

Av: Ivar Kvistum Foto: Ivar Kvistum
Publisert 19.10.2015 16:26

Funksjonshemmede i Norge blir utsatt for grove brudd på menneskerettighetene, hevder Likestillings- og diskrimineringsombudet i ny rapport.

Mandag 19. oktober presenterte likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik sin supplerende rapport til FNs komite for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hun tegnet et nedslående bilde:

– Norge bryter menneskerettighetene! Bruddene er utbredte, systematiske og grove, sa Ørstavik.

Hun kritiserte norske myndigheter for å fortsette å kjøre videre i det samme, gamle sporet der funksjonshemning forstås som å være «feil med folk», i stedet for å gjøre noe med feil og mangler i samfunnet.

– Det har store konsekvenser for folks hverdag at vi ikke har tatt dette paradigmeskiftet inn over oss. Mennesker med nedsatt funksjonsevne blir fortsatt sett på som produksjonsfeil. Fortsatt lar vi stereotyper og diskriminering ødelegge livet til folk, sa Ørstavik.

Hard kritikk

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har ansvar for å føre tilsyn med hvordan Norge oppfyller forpliktelsene i CRPD – FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. I sommer la myndighetene fram sin første rapport til FN, to år etter at Norge ratifiserte konvensjonen.

LES OGSÅ: NORGE MÅ INNFRI STRENGE FN-KRAV

LDOs supplerende rapport tegner et langt mørkere bilde enn det som kommer fram i myndighetenes egen. Ombudet retter hard kritikk mot myndighetene for ikke å ta tatt inn over seg de menneskerettslige forpliktelsene i den praktiske politikken.

– Politikken feiler når myndighetene er mer opptatt av å endre de med nedsatt funksjonsevne enn å motarbeide fordommer og diskriminering i samfunnet. Det ses tydelig i statens rapport til CRPD-komiteen, som beskriver en rekke hjelpe- og velferdsordninger, men få eller ingen tiltak for å bekjempe fordommer og diskriminering, argumenterer Ørstavik.

Både myndighetenes rapport, LDOs supplerende rapport og en egen «skyggerapport» fra sivilsamfunnet skal legges fram for FNs CRPD-komite, som på bakgrunn av disse dokumentene skal vurdere om Norge oppfyller sine forpliktelser eller ikke. Sivilsamfunnets rapport vil bli lagt fram senere i høst.

Tvang og trusler

I LDO-rapporten belyses flere områder der funksjonshemmede utsettes for diskriminering og menneskerettsbrudd. Et av dem er innen psykisk helsevern, der ombudet kritiserer omfattende bruk av frihetsberøvelse, tvangsmedisinering og bruk av belter og remmer mot personer med psykososiale funksjonsnedsettelser. Ombudet mener det er nødvendig å bytte ut dagens lov om psykisk helsevern med en ny, ikke-diskriminerende lov som ikke retter seg særskilt inn mot personer med psykososiale funksjonsnedsettelser og som begrenser tvangsadgangen til nødrett- og nødvergelignende situasjoner.

Også tvang overfor personer med  utviklingshemning og personer med demens blir trukket fram. Her handler det blant annet om fastbinding, isolering, å bli nektet mat og truet med straff. LDO viser også til hvordan funksjonshemmede fratas rettslig handleevne. Også her er det nødvendig å endre dagens lovverk og oppheve dagens vergemålslov. LDO mener norske myndigheter tar feil når de hevder at dagens lov er i samsvar med kravene i CRPD.

Hat og overgrep

Videre belyser rapporten hvordan funksjonshemmede i større grad enn resten av befolkningen utsettes for vold, seksuell vold og overgrep. Funksjonshemmede er også utsatt for hets, trakassering og hatkriminalitet, men uten at temaet får offentlig oppmerksomhet og ofte uten at gjerningspersoner straffes.

Diskriminering i arbeidslivet og utestengelse fra skoler på grunn av utilgjengelige bygninger, blir også løftet fram i ombudets rapport. Det samme gjør problemet med at funksjonshemmede ikke har lik tilgang til informasjon, varer og tjenester som resten av befolkingen. Det handler både om utformingen av tilbud og tjenester, men også om mangel på bistand og tilrettelegging.

LES OGSÅ: FOLKET VIL HA EN TILGJENGELIG SKOLE

Toppen av isfjellet

– Vi tror vi ser toppen av isfjellet, påpekte Sunniva Ørstavik og viste til at LDO-rapporten etterlyser mer kunnskap om diskriminering av funksjonshemmede enn man har i dag. LDO ber staten utrede sitt kunnskapsbehov og legge en klar strategi for hvordan dagens mange kunnskapshull kan tettes. Uten bedre kunnskap blir det umulig å lage en politikk som virker slik den skal, påpeker LDO.

Sunniva Ørstavik mener at mye av dagens forskning og kunnskapsinnsamling om mennesker med nedsatt funksjonsevne tar utgangspunkt i velferdstilbud, ikke diskrimineringsutfordringer.

– Vi har mye levekårsforskning om funksjonshemmede, men det sier ikke veldig mye om hvordan du oppfatter deg ivaretatt som borger, sa hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


PÅ RETT VEI: Statssekretær Kai-Morten Terning innser at mye gjenstår, men han hevder likevel at regjeringen er på rett vei når det gjelder å oppfylle FNs krav.

Tette kunnskapshullene

Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, tok imot rapporten på vegne av regjeringen og lovte å «ta den med seg» til regjeringsapparatet med ansvar for de ulike områdene som belyses. Han mener de ulike rapportene i sum gir et godt grunnlag for å forme politikken fremover.

Samtidig viste han til at den sittende regjeringen gjennomfører flere tiltak som han mener peker i riktig retning, blant annet rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse. Og om kort tid legger regjeringen fram både en ny, felles diskrimineringslov og en ny handlingsplan for universell utforming.

 Til Handikapnytt sier han at han er glad for at LDO leverer klar tale, selv om det innebærer kraftig kritikk av myndighetenes innsats.

– Jeg hadde ikke forventet noe annet. Selv om det er gjort mye på dette området allerede, er det klart at mye gjenstår, sier han.

Terning vil ikke kommentere konkrete punkter i LDO-rapporten som berører andre departementers ansvarsområder, ut over at han skal sørge for å dele den med andre i regjeringsapparatet. Men han slutter seg til behovet for å innhente mer og bedre kunnskap.

– Jeg ser poenget med å tette kunnskapshull. Her har vi satt av penger og kommer til å presentere tiltak, sier han.

Ikke minst mener han dette gjelder hatkriminalitet rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Det som rapporteres fra politiet, er trolig toppen av et isfjell. Vi har eksempler, men ikke oversikt, sier han.

Konkrete eksempler

LDO-rapporten gikk ikke klar av kritikk på seminaret der den ble presentert. Berit Vegheim i organisasjonen Stopp Diskrimineringen viste til det hun ser som flere mangler.

– Jeg er enig i alt som står i rapporten. Derimot er jeg sjokkert over det som ikke står der, sa hun og etterlyste blant annet kravet om at CRPD må tas inn i norsk lov. Hun etterlyste også flere konkrete eksempler på hatkriminalitet mot personer med nedsatt funksjonsevne.

– Det burde med slik at komiteen skal forstå og ha noe å ta tak i, sa Vegheim.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.