Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Folket vil ha en inkluderende skole
Ni av ti nordmenn mener at Mathea og alle andre barn med funksjonsnedsettelser skal kunne gå på nærskolen sin. I dag er det langt fra selvsagt mange steder.
På de aller fleste måter er Mathea Lillegrend akkurat som alle andre førsteklassinger. Hun kan skrive navnet sitt, regne litt og liker både å perle og leke ute i friminuttene.
Men på grunn av diagnosen sjelden muskeldystrofi trenger Mathea litt hjelp både av en elektrisk rullestol og en brukerstyrt personlig assistent (BPA) for å kunne ha en så god hverdag som mulig.
– Mathea blir fort sliten, hun trenger mye hvile for å komme seg gjennom en aktiv dag. Hvis hun hadde vært mye ute og lekt i barnehagen, måtte hun ofte ligge hele tiden når hun kom hjem, forteller mamma Elisabeth Lillegrend.
– Jeg er opptatt av at Mathea skal ha en god hverdag også på skolen, og at hun skal kunne få venner og være med i det sosiale.
Sammen med bestevenninna
På Elverum er Mathea Lillegrend så heldig at hun skal begynne i samme klasse som bestevenninna Ella fra barnehagen.
– Ella kan stå bak på rullestolen og kjøre med meg, forteller Mathea stolt.
Begge jentene gleder seg til å lære og leke sammen med de andre barna i klassen.
Mathea hører egentlig til en annen skolekrets, men på grunn av diagnosen, søkte foreldrene henne over til Vestad skole.
– Vi undersøkte først med nærskolen, der storebroren går. Det hadde nok gått helt fint det også. Men siden Vestad har en egen enhet for barn med funksjonsnedsettelser, og ansatte med kompetanse på dette, mener vi at det vil være bedre for henne å gå her. Avstanden er bare en kilometer lenger, og hun har også gått i barnehage sammen med flere av de hun kommer i klasse med, forteller Elisabeth.
Folkekrav om nærskole
At alle barn skal ha rett og mulighet til å gå på nærskolen har lenge vært et sentralt krav fra Norges Handikapforbund og andre funksjonshemmedes organisasjoner. Dette er et krav som ser ut til å ha bred støtte i befolkningen, skal vi tro resultatene i en fersk spørreundersøkelse.
LES OGSÅ: – BARN SLUSES UT AV FELLESSKAPET
Ifølge det såkalte Frivillighetsbarometeret, en stor måling som gjennomføres av TNS Gallup, mener 89 prosent at barn med funksjonsnedsettelser skal inkluderes på nærskolen sin. 62 prosent svarte at dette er svært viktig. 27 prosent svarte at det er litt viktig, mens bare to prosent svarte at det ikke er viktig i det hele tatt.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
RESSURSER: Mamma Elisabeth Lillegrend (til venstre) og assistent Stine Marie Jørgensrud Korntorp vil at Mathea skal få en så god skolehverdag som mulig.
– Spesialklasser er segregering i praksis
– Det burde være en selvfølge å inkludere barn med funksjonsnedsettelser i vanlig skole. Skal vi få til et inkluderende samfunn, må vi starte i skolen, mener Lise Lundh, medredaktør og forfatter i boken «Inkluderende praksis – Gode erfaringer fra barnehage, skole og fritid».
Lise Lundh er mor til en gutt med Down syndrom, som gikk hele barneskolen i en vanlig klasse på en Montessori-skole.
– Da han gikk i barnehagen, fikk jeg beskjed fra pedagogisk-psykologisk tjeneste om at han ikke ville klare å lære noe. Flere av de ansatte hadde også fordommer som de tydelig ga uttrykk for. Men jeg ga ikke opp. Jeg betalte logoped av egen lomme, og takket være dette lærte han hele alfabetet før han var fem år gammel. I løpet av første klasse hadde han lært å lese. Tenk det!
Down syndrom og hørselstap
For nettopp det å lære å lese er ingen selvfølge for alle med Down syndrom, og det gjør det ikke lettere at Lars Jakob i tillegg er sterkt hørselshemmet.
– Det at han fikk gå i en vanlig klasse og ikke i en spesialklasse, var uten tvil svært positivt for min sønn. Han lærte veldig mye hele tiden, og var også delaktig i det sosiale miljøet. Han ble bedt i bursdager og tatt med hjem til andre elever etter skolen. Det var ingen tvil om at han var en naturlig del av klassen, forteller moren.
Skolen tilsatte en lærer med tegnspråkkompetanse som oversatte ved behov og var en tegnspråkressurs i skolemiljøet Det mener Lise har vært helt avgjørende for at det har gått så bra. Hun vet at langt fra alle elever med funksjonsnedsettelser er så heldige å ha faglært personale rundt seg; mange sitter alene i et rom med en ufaglært assistent som skal gi undervisning.
– Å satse på kompetanse i førstelinjen er egentlig god økonomi. For å sitere Andreas Wiese, som også har et barn med funksjonsnedsettelser: Det er gjerne to alternative tilbud til disse barna: Dyrt og bra, eller dyrt og dårlig, sier Lise Lundh.
Pariakaste i skolegården
– Jeg mener det er veldig uheldig at elever samles i spesialklasser som samles i en krok av skolen. Det er etter min mening segregering i praksis. Det blir «oss og dem». De andre elevene får ved selvsyn erfare at funksjonshemmede ikke har noen plass i samfunnet, mener hun.
Lundh mener det er rom for langt mer mangfold i norske skoleklasser enn politikere og skoleledere synes å tro:
– Det er ikke sånn at alle elever er like; det er det ikke i noen klasser. Det vil alltid være noen som ikke passer helt inn, dersom utgangspunktet er sortering. Men for alle mennesker er det bra å lære å ta hensyn til andre.
Ikke en foreldrekamp
Lundh skjønner imidlertid godt foreldre som ikke orker å ta opp kampen mot systemet for å få inkludert barnet i nærskolen, og derfor heller velger spesialskole eller spesialklasse.
– Dette er egentlig ikke en foreldrekamp å ta opp, det er en samfunnskamp. Inkludering er noe som er et gode for oss alle – ikke bare for de som har funksjonsnedsettelser. Det at min sønn fikk gå i en vanlig klasse var bra for ham, men kanskje enda mer positivt for medelevene. Dette var ressurssterke barn som sikkert gjør det til noe stort senere i livet. Her fikk de se at det faktisk går helt fint å ha en elev med Down syndrom i klassen, det er ikke noe problem. Det er heller ikke sånn at de skoleflinke elevene blir flinkere av å kun gå i klasse med andre som er like flinke, mener Lise Lundh, som selv er utdannet sosialantropolog.
Hun opplevde aldri negative holdninger til seg og sin sønn da han var elev på Montessori-skolen.
– Snarere tvert imot. Andre foreldre sa til meg at de var heldige som fikk bli kjent med Lars Jakob.
Hun er glad for at boken «Inkluderende praksis» nå er blitt pensum på to lærerhøyskoler i Norge, og faktisk også i Island.
– Det er fullt mulig å få til inkludering, det handler bare om holdninger. Men utviklingen går dessverre i negativ retning, og det er verst i Oslo, Bergen og Trondheim. I små kommuner lykkes de ofte langt bedre med å få til inkludering.
Nybygd skole
Vestad skole, som Mathea Lillegrend har begynt på, er den nyeste skolebygningen i Elverum. Dette er også den skolen som er best tilpasset elever med funksjonsnedsettelser. Skolen har en egen kompetanseenhet for multifunksjonshemmede barn med egne ansatte. I tilknytning til denne ligger også en avlastningsenhet for barn som trenger å overnatte borte fra hjemme.
– Det er i alt 10 elever med ulike funksjonsnedsettelser på Vestad skole. Alle disse skal i utgangspunktet gå i vanlige klasser, så mye som de greier. Resten av tiden får de tilrettelagt undervisning, som også kan være hjemmeundervisning, forteller rektor Torleif Skavern.
Han mener det er positivt også for de andre elevene at det går barn med funksjonsnedsettelser på skolen. Det at noen trenger rullestol, er ikke noe mystisk; det er elevene vant til å se, og de blir flinkere til å ta hensyn.
Hele den nye delen av skolen er tilpasset rullestolbrukere, blant annet med knapper for å åpne dører og terskelfri adkomst. Uteområdet er imidlertid ikke så veldig rullestolvennlig; det er noe som planlegges å forbedres. Mathea skal snart få en ny uterullestol som vil gjøre henne mer mobil også utendørs.
Være med og leke
Moren ønsker at skolegangen må tilpasses slik at det blir best mulig for Mathea. Hvis hun trenger ekstra hvile, vil hun helst at det skal gjøres i timene, ikke i friminuttene.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
KLAR TIL START: Mathea Lillegrend er klar til skolestart og gleder seg. Men ikke alle barn med nedsatt funksjonsevne får anledning til å gå på skolen sammen med sine jevnaldrende.
– Mathea er faglig sterk, og jeg er lærer selv, så det kan jeg hjelpe henne med. Men det er viktig at hun får være med å leke med de andre også, at hun ikke må ligge inne i alle friminuttene, forklarer Elisabeth Lillegrend.
Hun forteller at det ikke alltid er så lett å få den aktive seksåringen til å bruke rullestolen – hun vil jo være som alle andre. Men for å få en god hverdag, må Mathea spare på kreftene – anstrenger hun seg for mye, blir hun rett og slett sengeliggende.
– Etter å ha gått mandag og tirsdag på SFO, lå hun hjemme hele onsdagen. Det andre tar som en selvfølge, koster veldig mye krefter for Mathea, forteller moren.
BPA på SFO
Siden Mathea har behov for mye assistanse i hverdagen, har familien fått innvilget BPA 32 timer i uken. Assistenten kommer og henter Mathea hjemme og kjører henne til skolen om morgenen, og kommer og henter henne etter skoletid.
LES OGSÅ: BARNEFAMILIER SLITER MED Å FÅ BPA
– Mathea har plass på SFO, men det vil variere fra dag til dag om hun har krefter til å være der. Derfor kan hun velge om de skal dra hjem eller om de skal være på SFO. Skal Mathea for eksempel være med en venninne hjem, kan assistenten være med henne. Det at hun har BPA gjør at det er lettere for Mathea å kunne fungere som en hvilken som helst elev, mener moren.
Godt mottatt
Elisabeth Lillegrend sier at hun utelukkende er blitt møtt på en positiv måte av skolen i forbindelse med skolestart for Mathea.
– Vi startet med å forberede skolestarten allerede for to år siden. Først undersøkte vi som nevnt med nærskolen, før vi kom frem til at vi ønsket å søke henne over til Vestad skole. Hele veien har vi blitt møtt med bare velvilje. Skolen har vist stor interesse for å imøtekomme våre og Matheas behov, forteller hun.
Rektor Torleif Skavern takker for tilliten, og roser foreldrene for at de har vært så åpne og imøtekommende overfor andre foreldre i klassen.
– De fortalte de andre foreldrene om Mathea og hennes situasjon på et foreldremøte, og oppfordret til å stille spørsmål hvis noen lurte på noe. Det at de er så åpne og positive gjør at det er mye lettere å få til et godt samarbeidsklima i klassen, mener rektoren.
– Altfor mange i spesialklasser
5-10 prosent av elevene i norsk skole tas i dag ut av klassen i større eller mindre grad for å få spesialtiltak.
– Dette er alt for mange. Vi burde kunne komme ned i 0,5 prosent av elevene, mener Halvard Arneberg, utdanningspolitisk ansvarlig i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF), som er en landsforening innenfor Norges Handikapforbund.
Halvard Arneberg synes det er alvorlig at en stor andel barn med funksjonsnedsettelser i dag går enten på spesialskole eller i spesialklasser.
– Det er faktisk flere barn som har ulike spesialtiltak i dag, enn da vi hadde de statlige spesialskolene. Det er snakk om cirka 80.000 barn, eller fra 5 til 10 prosent av alle norske elever, påpeker Arneberg.
Cirka 5500 barn er elever i spesialskoler, og bruken av spesialtiltak er økende med elevenes alder.
Lære sosial kompetanse
HBFs utdanningspolitiske ansvarlige har selv mange års yrkeserfaring fra skoleverket og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Østfold. Han mener skolen fokuserer altfor mye på spesialtiltak, og altfor lite på hvordan man kan få til inkludering.
Arneberg mener den aller største gevinsten for funksjonshemmede av å gå i en vanlig skole fremfor en spesialskole, er at de tilegner seg sosial kompetanse og lærer å bli en del av samfunnet.
– Ved å plassere disse barna i spesialklasser forteller vi samtidig at de ikke hører hjemme det vanlige samfunnet. De passer ikke inn. Det blir ofte sagt at det er bedre for dem å være i spesialskoler, fordi de der kan få den hjelp de trenger. Men disse barna trenger ikke bare hjelp, de trenger å bli stilt krav til. Holdningen mange funksjonshemmede møter i dag er dessverre at det egentlig ikke er så farlig om de lærer noe på skolen, mener den erfarne skolemannen.
Oftere ut i jobb
Han mener at det i stedet for å fokuseres på hvilke særtiltak som skal settes inn, heller bør sees på hva som kan gjøres for at de kan fungere i vanlige klasser.
– Det er vanskelig å måle forskjeller på de faglige resultatene av ordinær skole versus spesialskole. Men det vi ser, er at funksjonshemmede som har gått i en vanlig klasse i en vanlig skole, når lenger i skolesystemet og kommer oftere ut i jobb, sier Arneberg.
Han mener det i dag er veldig avhengig av holdningene til skolens administrasjon. Det sies svært lite i de overordnede læreplanene for grunnskolen om inkludering av funksjonshemmede, dermed blir det i mange tilfeller opp til hver enkelt rektor hvordan de løser skolegangen til de funksjonshemmede. Mange foreldre føler at de ikke har annet valg enn spesialskole eller spesialklasse.
– Det er naturlig at foreldre velger det som føles trygt og godt for barnet sitt. Og når PPT i tillegg sterkt anbefaler spesialtiltak, er det vanskelig som foreldre å stå i mot.
Stadige utestengelser
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mottar stadig henvendelser om barn med funksjonsnedsettelser som ikke får delta i skolehverdagen på linje med sine jevnaldrende.
Det kommer fram i en høringsuttalelse som LDO har skrevet som innspill til statens første rapport til FN om hvordan Norge følger opp forpliktelsene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
LES OGSÅ: – LANGT IGJEN TIL EN INKLUDERENDE SKOLE
I statens høringsutkast til rapport kunne det virke som det meste var på stell i utdanningssektoren når det gjelder inkludering av funksjonshemmede. Det ble redegjort for lovverk og rettigheter som på papiret gir alle fullt likeverd. Men ombudet påpekte at dette ikke er nok.
«LDO foreslår at statens rapport også gir en beskrivelse av de faktiske forhold og av statistikk over klageomfanget hos fylkesmennene», heter det i LDO-uttalelsen.
LDO skriver videre at de får «stadig henvendelser fra funksjonshemmede eller deres pårørende om brudd på nærskoleprinsippet, segregering av elever med nedsatt funksjonsevne, barn som ikke får tegnspråkopplæring etter opplæringsloven og synshemmede som ikke får tilrettelagt skolemateriell».
Segregering av funksjonshemmede barn påvirker hele deres tilværelse, påpeker ombudet og peker på forskningsrapporter som viser at barn med nedsatt funksjonsevne som tas ut av ordinær undervisning, i mindre grad deltar aktivt i fritiden.
LES OGSÅ: STEM FOR TILGJENGELIGE NÆRSKOLER (KRONIKK)
