Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Bevaring uten krav om tilgjengelighet
Strategien for å bevare kirkebygg har vært ute på høring. Generalsekretæren i Kristent arbeid blant blinde og svaksynte kritiserer nedprioritering av universell utforming.
– Bevaringsstrategien er veldig vesentlig for å sikre universell utforming av kirkebygg. Dette er den store greia hvor det skal tas tak i svært mange norske kirker. Nå kan man både sette standarden, skaffe oversikt over tilstanden på kirkebyggene og bestemme tiltak, sier generalsekretær Øyvind Woie i Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB).
Han snakker om Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, en strategi som omfatter 975 kirker i hele landet. Ifølge nettsiden til Den norske kirke hører i alt 1629 kirkebygg inn under Den norske kirke.
Forskrift om tilskuddsordning
Med strategien, som Barne- og familiedepartementet har laget, følger en forskrift om hvordan staten skal innrette sine pengetilskudd til å bevare kirkebyggene. Denne forskriften var nylig ute på høring, og KABB mener at den ikke legger nok vekt på universell utforming.
«Mennesker med funksjonsnedsettelser har lav representasjon i det kirkelige demokratiet og de kirkelige aktivitetene. Det skyldes ofte at kirken er dårlig universelt utformet. Personer med funksjonsnedsettelser føler seg hverken spesielt velkommen eller som interessante når tilretteleggingen og universell utforming er dårlig», skrev KABB blant annet i sitt høringssvar.
Fine ord i hilsningstale
– Vi synes ikke noe om at funksjonshemmede skal behøve å gå inn gjennom bakdøra, vi synes kirkene skal ha godt lys innvendig, og kirkene skal være godt tilrettelagt for de som bruker rullestol og for personer med nedsatt syn og nedsatt hørsel, sier generalsekretær Øyvind Woie.
Han synes strategien står i misforhold til barne- og familieminister Kjersti Toppes hilsen til kirkemøtet i 2023, der hun sa dette:
– Skal kyrkja vere der for mange, bør både bygget og tenestene vere universelt utforma. Derfor vil eg ha dette inn i bevaringsstrategien. Ikkje at vi skal gå bort frå Stortinget sine vedtak om at det er istandsetting som skal vere førande. Men at vi også må tenke universell utforming når vi først løyver midlar til istandsetting av desse vakre, gamle bygga våre.
LES OGSÅ: Den norske kirke vil fjerne barrierene (lenke, åpnes i ny fane).
– Jeg undrer meg om hun bare kastet seg på noe som var i vinden, ved å fremheve universell utforming samtidig som Den norske kirke hadde jobbet godt for funksjonshemmedes representasjon, sier Øyvind Woie.
Ble ikke invitert til høringen
Han mener at formuleringene om universell utforming burde være mer konkrete.
– Det skulle stått «skal» istedenfor «kan» og «bør», universell utforming burde være et punkt man faktisk skal innom, og mindre burde vært overlatt til lokale beslutninger.
IKKE INVITERT TIL HØRINGEN: KABBs generalsekretær Øyvind Woie etterlyser prioritering av universell utforming i sitt høringssvar.
(Foto: KABB)
Selv om hørselshemmede ikke er i primærmålgruppa til KABB, bruker han teleslyngeanlegg som et eksempel:
– Det står ikke noe om standarder for å sjekke at anlegget er oppdatert eller fungerer. Det blir som å ha brannslukningsapparater som har gått ut på dato.
210 har svart på høringen om forskrift for bevaringsstrategien. Sammen med KABB er Hørselshemmedes landsforening den eneste organisasjonen for funksjonshemmede som har skrevet høringssvar.
– Som interesseorganisasjon for funksjonshemmede står vi ganske alene om å påpeke hvor viktig universell utforming er i bevaringsstrategien, sier Øyvind Woie, og legger til at KABB ikke ble invitert til å delta i høringen.
– Ingen tok noe initiativ for at funksjonshemmedes organisasjoner skulle eller ville bli representert og få si sin mening.
Tillit til kommuner og kirkeverger
Barne- og familieminister Kjersti Toppe fra Senterpartiet sier at det er kommunene som har ansvar for drift og vedlikehold av kirkebygg og dermed også for å finansiere tiltak for å sikre universell utforming.
– Men det er fellesråda som har ansvar for at dette vert tenkt på og fremja i budsjettsøknaden til kommunen, skriver hun til Handikapnytt.
Kjersti Toppe står ved det hun sa på kirkemøtet i fjor, og opplyser at departementet bruker de neste ukene på å se hvordan de skal formulere dette i forksriften.
– Men for meg er det viktig at vi sikrar at slike tiltak i alle fall kan takast med når ein skal setje i gang med istandsetjingsprosjekt på kyrkjene. I utgangspunktet har eg tillit til at kommunane og dei lokale kyrkjeverjene ønskjer å universelt utforme kyrkjene sine når dei først kan få midlar gjennom Kyrkjebevaringsfondet, men dette vil vi som sagt sjå nærare på.
