Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Den norske kirke vil fjerne barrierene
Denne helgen behandler det øverste organet i Den norske kirke et forslag som skal gjøre kirken mer inkluderende for funksjonshemmede.
Den norske kirke har lenge blitt kritisert for å være en inkluderingssinke.
Det handler om langt mer enn at gamle kirkebygninger ofte har mer enn mangelfull fysisk tilgjengelighet for bevegelseshemmede.
Også når det gjelder representasjon, personalpolitikk, holdninger og kunnskap er det mye å hente.
Dette blir slått fast i et saksframlegg som Kirkemøtet skal behandle denne helgen, i Trondheim. Kirkemøtet er Den norske kirkes øverste organ.
Saken blir presentert av kirken selv som en av de viktigste på årets kirkemøte.
«Saken skal bidra til å synliggjøre barrierene funksjonshemmede møter i Den norske kirke, understreke betydningen av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og peke på sju utfordringer Den norske kirke bør ta tak i», heter det i framlegget.
Fjerne barrierene
Kirkemøtet er invitert til å vedta at Den norske kirke skal sikre og fremme deltakelse og representasjon av funksjonshemmede, styrke kompetanse, bevissthet og erfaringsdeling om barrierer, funksjonshemming og universell utforming.
Den skal fjerne fysiske barrierer, men mer enn det: Den skal også fjerne ikke-fysiske barrierer i alt arbeid i kirken.
Videre vil man at kirken skal være en arbeidsplass som fremmer likestilling, inkludering og mangfold også når det gjelder funksjonshemmede.
Kirken skal også fremme retten til tros- og livssynsutøvelse for mennesker som mottar helse- og omsorgstjenester. Og funksjonshemmedes rettigheter og universell utforming skal ivaretas i systemer, rutiner og planer, slik at ansvaret blir tydelig.
Skapt i Guds bilde
I begrunnelsen for vedtaksforslaget vises det til teologien og kirkens tanke om at alle mennesker er skapt i Guds bilde.
«Dette gjelder også for mennesker med funksjonsnedsettelser, ikke til tross for, men med sin funksjonsnedsettelse.»
I saksframlegget blir det vist til at funksjonshemmede fortsatt blir diskriminert i samfunnet, og i kirken.
«Også i Den norske kirke opplever funksjonshemmede diskriminerende barrierer for deltakelse.»
I fjor opprettet også kirken sitt eget råd for funksjonshemmede.
Les mer: KIRKEN FÅR EGET RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE
Inkluderende gudstjeneste
At funksjonshemmedes likestilling er tema for årets kirkemøte, ble også markert under åpningsgudstjenesten i Vår Frues kirke i Trondheim fredag ettermiddag.
Blant annet var det trykket opp egne gudstjenesteprogram for blinde, svaksynte og dyslektikere.
Og organisasjonen Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (Kabb) tok for første gang i bruk sin nye app «iKirken» som gjør programmet og salmene tilgjengelig på ulike måter, enten som lyd, ekstra stor skrift, hvit skrift påsvart bakgrunn eller punktskrift på leselist.
– Jeg tror man kan si at dette er den mest inkluderende gudstjenesten som er blitt arrangert i Norge, sier Kabbs generalsekretær Øyvind Woie til den kristne avisen Vårt Land.
Barriere for å være prest
Teolog og professor ved Vid vitenskapelige høyskole, Inger Marie Lid, kommenterer Kirkemøtets sak om funksjonshemmede i et debattinnlegg i Vårt Land fredag.
Hun skriver: «Den norske kirke har brukt tid på å forstå hva diskriminering på grunnlag av funksjonsevne er og hvordan slik diskriminering skjer.» Hun påpeker videre at Kirkemøtet tar opp saken hele ti år etter at Norge ratifiserte CRPD.
Inger Marie Lid er særlig opptatt av at kirken må bli mer inkluderende som arbeidsgiver, altså at det blir en reell mulighet til å tjenestegjøre som prest også om man har en funksjonsnedsettelse.
Her mener hun at dagens regler skaper en barriere fordi man stiller krav om å kunne «utføre de yrkesmessige handlinger praksis krever», uten å definere tydelig hvilke handlinger det handler om.
Hun påpeker at dette kan dreie seg om langt mer enn sakramentale handlinger, for eksempel å kunne dra på hjemmebesøk og å kjøre bil.
«Kirken må spørre seg selv om tause forventninger til hva en prest skal kunne gjøre i praksis blir et hinder for likestilling», skriver Inger Marie Lid.
OPPDATERING, 09. AUGUST KL. 14:35: Forslaget som skal gjøre Den norske kirke mer inkluderende og tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ble vedtatt med stort flertall på Kirkemøtet – med 102 mot fire stemmer. Ifølge avisen Vårt Land var det flere i debatten som understreket at vedtakets «fine ord» var verdt lite dersom det ikke følger penger med.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
